Forskjell mellom versjoner av «Basarene»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Baltazar) |
|||
| (7 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Severin Worm-Petersen Brannvakten, Basarene og Vår Frelsers kirke OB.FS0079.jpg|miniatyr|650px|''Basarene rundt 1900. Karl Johans gate til venstre og Dronningens gate til høyre. I bakgrunnen sees tårnene på Brannvakten og Vår Frelsers kirke, nå Oslo domkirke. - Foto Severin Worm-Petersen / Oslo Museum'']] | ||
'''Basarene,''' [[Dronningens gate]] 27, [[Stortorvet]] 1b, opprinnelig slakterboder med overbygde arkader foran, øst for [[Oslo Domkirke]], langs [[Karl Johans gate]] og Dronningens gate til [[Kirkeristen]], bygd 1840–59 i upusset rød tegl i nyromansk stil, tegnet av arkitekt Christian H. Grosch. Allerede i 1826 ble spørsmålet om salgsboder i kirkebakken drøftet, for å bedre forholdene for omsetning av matvarer. I 1840 ble det nedsatt en komité for å ta seg av saken, og det ble vedtatt å oppføre 24 boder i rekke fra et gammelt gravkapell i kirkebakken, som ble brukt som sprøytehus for brannvesenet, ned langs kirkemuren i Karl Johans gate og bort Dronningens gate. Dette ble utført 1841–42. 1845 ble det foreslått å bygge flere boder da det viste seg å være for få, og frem til 1859 fortsatte man å bygge, slik at antallet boder ble mer enn fordoblet og ble liggende i en tilnærmet halvsirkel øst for kirken. På grunn av det ujevne terrenget måtte bodene forbindes med en trapp, et arrangement Grosch selv fant gav det hele «et storartet og malerisk utseende». Samtidig med avslutningen av disse arbeidene ble [[Brannvakten]] bygd (1854–56). Men de nye slakterbodene viste seg snart å ha for liten kapasitet, og i 1870-årene ble spørsmålet om flere salgsboder igjen aktuelt. Nå ble det bygd basarer ved Nytorvet ([[Basarhallene]], [[Youngstorget]]) og deretter i [[Ruseløkkbakken]], se [[Ruseløkkbasarene]]. | '''Basarene,''' [[Dronningens gate]] 27, [[Stortorvet]] 1b, opprinnelig slakterboder med overbygde arkader foran, øst for [[Oslo Domkirke]], langs [[Karl Johans gate]] og Dronningens gate til [[Kirkeristen]], bygd 1840–59 i upusset rød tegl i nyromansk stil, tegnet av arkitekt Christian H. Grosch. Allerede i 1826 ble spørsmålet om salgsboder i kirkebakken drøftet, for å bedre forholdene for omsetning av matvarer. I 1840 ble det nedsatt en komité for å ta seg av saken, og det ble vedtatt å oppføre 24 boder i rekke fra et gammelt gravkapell i kirkebakken, som ble brukt som sprøytehus for brannvesenet, ned langs kirkemuren i Karl Johans gate og bort Dronningens gate. Dette ble utført 1841–42. 1845 ble det foreslått å bygge flere boder da det viste seg å være for få, og frem til 1859 fortsatte man å bygge, slik at antallet boder ble mer enn fordoblet og ble liggende i en tilnærmet halvsirkel øst for kirken. På grunn av det ujevne terrenget måtte bodene forbindes med en trapp, et arrangement Grosch selv fant gav det hele «et storartet og malerisk utseende». Samtidig med avslutningen av disse arbeidene ble [[Brannvakten]] bygd (1854–56). Men de nye slakterbodene viste seg snart å ha for liten kapasitet, og i 1870-årene ble spørsmålet om flere salgsboder igjen aktuelt. Nå ble det bygd basarer ved Nytorvet ([[Basarhallene]], [[Youngstorget]]) og deretter i [[Ruseløkkbakken]], se [[Ruseløkkbasarene]]. | ||
| + | [[Fil:Basarhallene (Kirkeristen).jpg|miniatyr|650pk|Basarhallene fotografert våren 2020. Foto: Aslak Malmåsen]] | ||
| − | Til tross for at Basarene og [[Brannvakten]] var blitt fredet i 1927, vedtok bystyret ti år senere allikevel å rive dem for å lage park. En slik plan hadde man også hatt i 1901, da man ville bygge en ny børsbygning der. Riksantikvar Harry Fett og [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vel]]<nowiki/> engasjerte seg sterkt for bevaring, men den annen verdenskrig gjorde at saken ble utsatt. Rivningsvedtaket ble opphevet i 1949. Omkring 1960 startet restaurering av anlegget, som da var temmelig forfallent. I dag er det butikker og | + | Til tross for at Basarene og [[Brannvakten]] var blitt fredet i 1927, vedtok bystyret ti år senere allikevel å rive dem for å lage park. En slik plan hadde man også hatt i 1901, da man ville bygge en ny børsbygning der. Riksantikvar Harry Fett og [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vel]]<nowiki/> engasjerte seg sterkt for bevaring, men den annen verdenskrig gjorde at saken ble utsatt. Rivningsvedtaket ble opphevet i 1949. Omkring 1960 startet restaurering av anlegget, som da var temmelig forfallent. |
| + | |||
| + | I dag er det butikker, brukskunstverksteder og serveringssteder i de gamle lokalene, både mot gaten og mot plassen bak Domkirken, der Baltazar Ristorante & Enoteca har drevet, med uteservering om sommeren, siden 1997. På hjørnet av Karl Johans gate og Dronningens gate fontene med kvinnefigur (Kilden) av ukjent kunstner. Basarene er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo byes Vels]] [[blå skilt]]. | ||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
[[Kategori:Fredede bygninger]] | [[Kategori:Fredede bygninger]] | ||
| + | |||
{{#coordinates:primary|59.912143160347675|10.747686624526978|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.912143160347675|10.747686624526978|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 29. jan. 2023 kl. 10:06
Basarene, Dronningens gate 27, Stortorvet 1b, opprinnelig slakterboder med overbygde arkader foran, øst for Oslo Domkirke, langs Karl Johans gate og Dronningens gate til Kirkeristen, bygd 1840–59 i upusset rød tegl i nyromansk stil, tegnet av arkitekt Christian H. Grosch. Allerede i 1826 ble spørsmålet om salgsboder i kirkebakken drøftet, for å bedre forholdene for omsetning av matvarer. I 1840 ble det nedsatt en komité for å ta seg av saken, og det ble vedtatt å oppføre 24 boder i rekke fra et gammelt gravkapell i kirkebakken, som ble brukt som sprøytehus for brannvesenet, ned langs kirkemuren i Karl Johans gate og bort Dronningens gate. Dette ble utført 1841–42. 1845 ble det foreslått å bygge flere boder da det viste seg å være for få, og frem til 1859 fortsatte man å bygge, slik at antallet boder ble mer enn fordoblet og ble liggende i en tilnærmet halvsirkel øst for kirken. På grunn av det ujevne terrenget måtte bodene forbindes med en trapp, et arrangement Grosch selv fant gav det hele «et storartet og malerisk utseende». Samtidig med avslutningen av disse arbeidene ble Brannvakten bygd (1854–56). Men de nye slakterbodene viste seg snart å ha for liten kapasitet, og i 1870-årene ble spørsmålet om flere salgsboder igjen aktuelt. Nå ble det bygd basarer ved Nytorvet (Basarhallene, Youngstorget) og deretter i Ruseløkkbakken, se Ruseløkkbasarene.
.jpg)
Til tross for at Basarene og Brannvakten var blitt fredet i 1927, vedtok bystyret ti år senere allikevel å rive dem for å lage park. En slik plan hadde man også hatt i 1901, da man ville bygge en ny børsbygning der. Riksantikvar Harry Fett og Selskabet for Oslo Byes Vel engasjerte seg sterkt for bevaring, men den annen verdenskrig gjorde at saken ble utsatt. Rivningsvedtaket ble opphevet i 1949. Omkring 1960 startet restaurering av anlegget, som da var temmelig forfallent.
I dag er det butikker, brukskunstverksteder og serveringssteder i de gamle lokalene, både mot gaten og mot plassen bak Domkirken, der Baltazar Ristorante & Enoteca har drevet, med uteservering om sommeren, siden 1997. På hjørnet av Karl Johans gate og Dronningens gate fontene med kvinnefigur (Kilden) av ukjent kunstner. Basarene er markert med et av Oslo byes Vels blå skilt.