Forskjell mellom versjoner av «Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted»

(Created page with "Tidligere industribedrift grunnlagt i 1873 på den gamle fabrikktomten til Bagaas Brug på vestbredden av Akerselva ovenfor Grünerbrua (Maridalsveien 17). Firmaets spesia...")
 
 
(8 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Tidligere industribedrift grunnlagt i 1873 på den gamle fabrikktomten til [[Bagaas Brug]] på vestbredden av Akerselva ovenfor Grünerbrua (Maridalsveien 17). Firmaets spesialitet var ildfaste pengeskap og støpegods, senere også dampmaskiner og dampkjeler. Etter å ha vært bestyrer og medeier fra 1884, ble ingeniør Axel Ingvald Spone Amundsen eneeier i 1897 og ledet bedriften til sin død i 1939; senere familieaksjeselskap (A/S Vulkan). Under Amundsens ledelse ble produksjonen omlagt, særlig til brokonstruksjoner, men også varme- og ventilasjonsanlegg. Jernstøperiet var det første i Norge som startet rasjonell fabrikasjon av stålbroer. Allerede i 1886 ble de første broene levert NSB og Statens Veivesen. Bedriften produserte gjennom årene hundrevis av store og små broer i klinket eller sveiset utførelse, likeledes stålkonstruksjoner til industrianlegg.
+
'''Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted,''' tidligere industribedrift grunnlagt i 1873 på tomten  til brennerigården i [[Brenneriveien|Brenneribakken]] og siden utvidet til tomten til sagbruket til [[Bagaas Brug]] på vestbredden av [[Akerselva]] ovenfor [[Grünerbrua]] ([[Maridalsveien]] 17).  
  
Jernstøperiet ble nedlagt i 1968 og den resterende virksomheten flyttet til Furuset. Senere er A/S Vulkan sammensluttet med rørinspeksjonsfirmaet Intervison og det tekniske handelsfirmaet Ingeniør Christen Smith til handelsbedriften Vulkan Smith i Bærum. Et hovedprodukt er anboringsklammere for rør, produsert fra 1905.
+
Firmaets grunnlegger var Halvor Hoaas (1842–1891), som var en av landets ledende kapasiteter på konstruksjon og produksjon av veieredskaper. Ved siden av vekter var firmaets spesialitet ildfaste pengeskap og støpegods for husholdninger og byggebransjen, senere også dampmaskiner og dampkjeler.
  
Utbyggingen av Vulkan-området. A/S Vulkan fortsatte også som et eiendomsselskap og leide ut lokalene ved Akerselva til forskjellige produksjons- og handelsbedrifter. Hele området ble senere kjøpt av staten, som hadde planer om å flytte Riksteatret, Riksutstillingene og Rikskonsertene hit. Den nordligste av bygningene ble ombygd til idretts- og flerbrukshall av eiendomsselskapet for utleie til Oslo kommune. Den ble åpnet i 1996 under navnet Vulkan flerbrukshall; endelig ferdig med kontordel i 2003 (ark. LPO), med knallrødt trappehus. Hallen inneholder bl.a. klatrevegg og treningssenter. Basketballklubben Centrum Tigers har sin hjemmebane her.
+
I 1874 gikk jernbaneingeniør Ferdinand Ludvig Vibe (1838–1912) inn som medeier. I 1876 ble han eneeier da Hoaas gikk ut av Vulkan og startet sitt eget konkurrerende jernstøperi på [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]], som gikk konkurs i 1879. Vulkan hadde betydelig ekspansjon i årene rundt 1880 og leverte blant annet støpjernstrapper til mange av de nye bygårdene som ble reist i Kristiania. Vibe startet også et skipsverft i 1883, men da dette gikk konkurs allerede året etter, dro det med seg Vulkan.
  
Dansens hus (Møllerveien 2) ble åpnet i 2007 og inneholder nasjonal scene for dans og kompetansesenter for dansekunst. Det holder til i det gamle Stålblåseriet, påbygd med inngangsparti og foyer; scenene (hoved- og biscene) er plassert i Maskinverkstedet, mens Strykejernet inneholder arbeidsplasser for personalet. Bygningene ble oppført i 1946 som del av jernstøperiet (ark. Ulf Thane).
+
Etter å ha vært bestyrer og medeier etter konkursen i 1884, ble ingeniør Axel Ingvald Spone Amundsen (1856–1939) eneeier i 1897 og ledet bedriften til sin død i 1939; senere familieaksjeselskap (A/S Vulkan). Under Amundsens ledelse ble produksjonen omlagt, særlig til brokonstruksjoner, men også varme- og ventilasjonsanlegg. Jernstøperiet var det første i Norge som startet rasjonell fabrikasjon av stålbroer. Allerede i 1886 ble de første broene levert [[NSB]] og Statens Veivesen. Bedriften produserte gjennom årene hundrevis av store og små broer i klinket eller sveiset utførelse, likeledes stålkonstruksjoner til industrianlegg.
  
Det er også en kunstfagskole på området, og reklameskolen Westerdals (Westerdals School of Communication) planlegger flytting hit i 2011. Det gamle broverkstedet var 2010 under ombygging til mathall og matkultursenter.  
+
Jernstøperiet ble nedlagt i 1968 og den resterende virksomheten flyttet til [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Senere ble A/S Vulkan sammensluttet med rørinspeksjonsfirmaet Intervison og det tekniske handelsfirmaet Ingeniør Christen Smith til handelsbedriften Vulkan Smith i Bærum. Et hovedprodukt var anboringsklammere for rør, produsert fra 1905. Etter en reorganisering av Ulefos brug, som Vulkan Smith ble en del av, gikk navnet Vulkan ut av bruk i 2014.
  
Høsten 2010 stod det første kontorbygget ferdig (ark. LPO) med lokaler bl.a. for Miljøstiftelsen Bellona; bygget planlagt som lavenergihus (energiklasse A). De første leilighetene på området var planlagt ferdig i 2011.
+
Området ved Akerselva er siden utbygd, se [[Vulkan (område)|Vulkan]].  
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Jern- og metallindustri]]
 
+
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Bagaas Brug]]
 
 
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
 
 
[[Akerselva]], [[Bagaas Brug]], [[Brenneriveien]], [[Centrum Tigers Idrettsforening]]
 

Nåværende revisjon fra 10. mai 2023 kl. 11:53

Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted, tidligere industribedrift grunnlagt i 1873 på tomten  til brennerigården i Brenneribakken og siden utvidet til tomten til sagbruket til Bagaas Brug på vestbredden av Akerselva ovenfor Grünerbrua (Maridalsveien 17).

Firmaets grunnlegger var Halvor Hoaas (1842–1891), som var en av landets ledende kapasiteter på konstruksjon og produksjon av veieredskaper. Ved siden av vekter var firmaets spesialitet ildfaste pengeskap og støpegods for husholdninger og byggebransjen, senere også dampmaskiner og dampkjeler.

I 1874 gikk jernbaneingeniør Ferdinand Ludvig Vibe (1838–1912) inn som medeier. I 1876 ble han eneeier da Hoaas gikk ut av Vulkan og startet sitt eget konkurrerende jernstøperi på Rodeløkka, som gikk konkurs i 1879. Vulkan hadde betydelig ekspansjon i årene rundt 1880 og leverte blant annet støpjernstrapper til mange av de nye bygårdene som ble reist i Kristiania. Vibe startet også et skipsverft i 1883, men da dette gikk konkurs allerede året etter, dro det med seg Vulkan.

Etter å ha vært bestyrer og medeier etter konkursen i 1884, ble ingeniør Axel Ingvald Spone Amundsen (1856–1939) eneeier i 1897 og ledet bedriften til sin død i 1939; senere familieaksjeselskap (A/S Vulkan). Under Amundsens ledelse ble produksjonen omlagt, særlig til brokonstruksjoner, men også varme- og ventilasjonsanlegg. Jernstøperiet var det første i Norge som startet rasjonell fabrikasjon av stålbroer. Allerede i 1886 ble de første broene levert NSB og Statens Veivesen. Bedriften produserte gjennom årene hundrevis av store og små broer i klinket eller sveiset utførelse, likeledes stålkonstruksjoner til industrianlegg.

Jernstøperiet ble nedlagt i 1968 og den resterende virksomheten flyttet til Furuset. Senere ble A/S Vulkan sammensluttet med rørinspeksjonsfirmaet Intervison og det tekniske handelsfirmaet Ingeniør Christen Smith til handelsbedriften Vulkan Smith i Bærum. Et hovedprodukt var anboringsklammere for rør, produsert fra 1905. Etter en reorganisering av Ulefos brug, som Vulkan Smith ble en del av, gikk navnet Vulkan ut av bruk i 2014.

Området ved Akerselva er siden utbygd, se Vulkan.