Forskjell mellom versjoner av «Kampen kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (8 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Kampen kirke''', [[Bøgata]] 1, | + | [[Fil:Kampen kirke.jpg|miniatyr|600x600pk|Kampen kirke sett fra Thorbjørn Egners plass, juli 2020. Foto: Aslak Malmåsen]] |
| + | '''Kampen kirke''', [[Bøgata]] 1, soknekirke for Kampen menighet i [[Domprostiet]]. Kjent for sine glassmalerier og for tidlig å ha markert seg som kirke for ulike kunstnere. Kirken ligger høyt og fint med vestfronten ut mot [[Thorbjørn Egners plass]] og [[Nannestadgata]]. Plassen på sørsiden kalles [[Kampens torg]]. Med sin dominerende beliggenhet og med sitt høye og slanke tårn kan Kampen kirke sees på lang avstand. | ||
| − | + | Altertavlen er et oljemaleri på lerret malt av Axel Ender og fremstiller «Kvinnene ved graven». Over dørene er det dekorfelt med de fire evangelistenes symboler, utført av Enevold Thømt 1913 og bekostet av kong Haakon 7. 16 glassmalerier av Peer Lorentz Dahl 1989–94. Han har også tegnet kirkens messehagler og prekestolkleder og 14 korsveibilder (fra 2000) plassert på søylene. Madonnaskulptur i marmor av Knut Steen 1992. 2 ikoner av Viktor Kalenin. | |
| + | [[Fil:Kampen kirke mot alteret.jpg|miniatyr|601x601pk|Kampen kirke sett mot alteret. Foto 2023 Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]] | ||
| + | Orgelet er opprinnelig bygd av August Nilsen. Ved innvielsen spilte organisten og komponisten Ludvig Lindeman. Orgelet er ombygd flere ganger, senest 1999 hvor det ble ført tilbake mot det opprinnelige med 12 stemmer. Kirken har også flygel og cembalo. | ||
| − | + | I tårnet henger tre klokker som alle er levert av firmaet Grosse & Co i Dresden. På den største finner vi bildet av den tornekronede Kristus og inskripsjonen: «Jeg er Veien, Sandheten og Livet.», den mellomste har bilde av Martin Luther og sitatet «Den Retfærdige af Troen skal leve.» og den minste har bilde av Philip Melanchton og sitatet «Retfærdiggjorte af Troen har vi Fred med Gud.» Tårnur mot vest. Bygningen inneholder også to sakristier og et lite rom for organist. | |
| − | + | ==== Historikk ==== | |
| + | Kampen menighet ble opprettet 1880. De første årene hadde menigheten møtelokaler i «Betania bedehus» og hver tredje søndag i [[Grønland kirke]]. Kampen kirke ble oppført på en branntomt mellom Bøgata og [[Normannsgata]] som treskipet mursteinkirke i nygotisk stil med sperreloft på tresøyler, etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Den ble innviet 29. november 1882 av biskop C. P. P. Essendrop med 800 sitteplasser. | ||
| − | Under den annen verdenskrig var sogneprest Alf Bastiansen en ivrig motstandsmann, og han var blant de første prestene som | + | Under den annen verdenskrig var sogneprest og arbeiderpartimann Alf Bastiansen en ivrig motstandsmann, og han var blant de første prestene som NS-styret tok ut av tjeneste i mars 1942, men fikk etter ett år igjen holde gudstjenester i kirken. Etter krigen var han initiativtageren til å ha årlig gudstjeneste på 1. mai. |
| + | |||
| + | Kampen menighet var en av de første som fikk en kvinne som prest (Kirsti Aasen 1975), hun ble den første kvinnelige sokneprest i Oslo samme sted, og Kampen ble den første menighet i Norge der begge prestene var kvinne da Aud Sigurdsen ble ansatt som res.kap. (1987) I Kirsti Aasens tid ble Kampen kirke en unik kulturkirke for sin tid der billedkunst, litteratur og musikk ble en integrert del av menighetslivet og hvor store scenekunstnere fra hele Norden gjestet kirken og gav lokalmiljøet og andre uforglemmelige opplevelser. Kampen kirke var også den første kirke som inviterte Riksteateret.. | ||
[[Kategori:Den norske kirke]] | [[Kategori:Den norske kirke]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.9119094|10.7816135|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 14. feb. 2024 kl. 14:49
Kampen kirke, Bøgata 1, soknekirke for Kampen menighet i Domprostiet. Kjent for sine glassmalerier og for tidlig å ha markert seg som kirke for ulike kunstnere. Kirken ligger høyt og fint med vestfronten ut mot Thorbjørn Egners plass og Nannestadgata. Plassen på sørsiden kalles Kampens torg. Med sin dominerende beliggenhet og med sitt høye og slanke tårn kan Kampen kirke sees på lang avstand.
Altertavlen er et oljemaleri på lerret malt av Axel Ender og fremstiller «Kvinnene ved graven». Over dørene er det dekorfelt med de fire evangelistenes symboler, utført av Enevold Thømt 1913 og bekostet av kong Haakon 7. 16 glassmalerier av Peer Lorentz Dahl 1989–94. Han har også tegnet kirkens messehagler og prekestolkleder og 14 korsveibilder (fra 2000) plassert på søylene. Madonnaskulptur i marmor av Knut Steen 1992. 2 ikoner av Viktor Kalenin.
Orgelet er opprinnelig bygd av August Nilsen. Ved innvielsen spilte organisten og komponisten Ludvig Lindeman. Orgelet er ombygd flere ganger, senest 1999 hvor det ble ført tilbake mot det opprinnelige med 12 stemmer. Kirken har også flygel og cembalo.
I tårnet henger tre klokker som alle er levert av firmaet Grosse & Co i Dresden. På den største finner vi bildet av den tornekronede Kristus og inskripsjonen: «Jeg er Veien, Sandheten og Livet.», den mellomste har bilde av Martin Luther og sitatet «Den Retfærdige af Troen skal leve.» og den minste har bilde av Philip Melanchton og sitatet «Retfærdiggjorte af Troen har vi Fred med Gud.» Tårnur mot vest. Bygningen inneholder også to sakristier og et lite rom for organist.
Historikk
Kampen menighet ble opprettet 1880. De første årene hadde menigheten møtelokaler i «Betania bedehus» og hver tredje søndag i Grønland kirke. Kampen kirke ble oppført på en branntomt mellom Bøgata og Normannsgata som treskipet mursteinkirke i nygotisk stil med sperreloft på tresøyler, etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Den ble innviet 29. november 1882 av biskop C. P. P. Essendrop med 800 sitteplasser.
Under den annen verdenskrig var sogneprest og arbeiderpartimann Alf Bastiansen en ivrig motstandsmann, og han var blant de første prestene som NS-styret tok ut av tjeneste i mars 1942, men fikk etter ett år igjen holde gudstjenester i kirken. Etter krigen var han initiativtageren til å ha årlig gudstjeneste på 1. mai.
Kampen menighet var en av de første som fikk en kvinne som prest (Kirsti Aasen 1975), hun ble den første kvinnelige sokneprest i Oslo samme sted, og Kampen ble den første menighet i Norge der begge prestene var kvinne da Aud Sigurdsen ble ansatt som res.kap. (1987) I Kirsti Aasens tid ble Kampen kirke en unik kulturkirke for sin tid der billedkunst, litteratur og musikk ble en integrert del av menighetslivet og hvor store scenekunstnere fra hele Norden gjestet kirken og gav lokalmiljøet og andre uforglemmelige opplevelser. Kampen kirke var også den første kirke som inviterte Riksteateret..