Forskjell mellom versjoner av «Betania bedehus Kampen»
| (2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Betania_bedehus_Kampen.jpg|ramme]] | + | [[Fil:Betania_bedehus_Kampen.jpg|ramme|Betania bedehus fotografert 1966 av Kari Paulsen/Oslo Museum]] |
'''Betania bedehus''' '''Kampen,''' også skrevet ''Bethania'', bedehus bygget i [[Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)|Kampen]] for Christiania lille Indremission ([[Oslo lille Indremisjon]]) i 1877, foreningens første bedehus og med en stor forsamlingssal i annen etasje. Grunnleggeren av [[Enerhaugen Samfund]], presten Honoratus Halling, ble invitert til å innvie huset som også ble benyttet som kirke for Kampen menighet inntil [[Kampen kirke]] var bygd. Et gammelt alter fra denne tiden er blitt funnet på loftet. | '''Betania bedehus''' '''Kampen,''' også skrevet ''Bethania'', bedehus bygget i [[Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)|Kampen]] for Christiania lille Indremission ([[Oslo lille Indremisjon]]) i 1877, foreningens første bedehus og med en stor forsamlingssal i annen etasje. Grunnleggeren av [[Enerhaugen Samfund]], presten Honoratus Halling, ble invitert til å innvie huset som også ble benyttet som kirke for Kampen menighet inntil [[Kampen kirke]] var bygd. Et gammelt alter fra denne tiden er blitt funnet på loftet. | ||
| − | Tomten ble gitt som gave fra byggmester Hans Andreas Olsen (i Langesundsfjorden) som var blitt rik på å bygge trekirker, men støttet ved sin gave virksomheten til Oslo lille indremisjon – en legmanns-forening stiftet 1864 – som mente at Oslo indremisjon var for dominert av prester og teologiske professorer. Også enkefru Karen Skridshol i [[Vestheimgata]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] var en sentral bidragsyter til huset. Fra 1882 ble huset leid på dagtid av kommunen og brukt som ''Kampens børneasyl'' (daghjem) for barn mellom to og sju år, det var i virksomhet til etter den annen verdenskrig. Lokalene skal også ha blitt brukt som øvelseslokale for musikkorps. Etter krigen ble stadig mer av virksomheten til Oslo lille indremisjon samlet i bedehuset i [[Nordre gate 22]], og huset ble 1960 overtatt av firmaet «City Taktekking.» Eksteriøret er bevart med sitt tydelige preg av bedehus. | + | Tomten ble gitt som gave fra byggmester Hans Andreas Olsen (i Langesundsfjorden) som var blitt rik på å bygge trekirker, men støttet ved sin gave virksomheten til Oslo lille indremisjon – en legmanns-forening stiftet 1864 – som mente at Oslo indremisjon var for dominert av prester og teologiske professorer. Også enkefru Karen Skridshol i [[Vestheimgata]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] var en sentral bidragsyter til huset. Fra 1882 ble huset leid på dagtid av kommunen og brukt som ''Kampens børneasyl'' (daghjem) for barn mellom to og sju år, det var i virksomhet til etter den annen verdenskrig. Lokalene skal også ha blitt brukt som øvelseslokale for musikkorps. Etter krigen ble stadig mer av virksomheten til Oslo lille indremisjon samlet i bedehuset i [[Nordre gate 22]], og huset ble 1960 overtatt av firmaet «City Taktekking.» Eksteriøret er bevart med sitt tydelige preg av bedehus. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt]] til minne om Betania. |
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Nåværende revisjon fra 25. mar. 2024 kl. 13:43
Betania bedehus Kampen, også skrevet Bethania, bedehus bygget i Nittedalgata 8 på Kampen for Christiania lille Indremission (Oslo lille Indremisjon) i 1877, foreningens første bedehus og med en stor forsamlingssal i annen etasje. Grunnleggeren av Enerhaugen Samfund, presten Honoratus Halling, ble invitert til å innvie huset som også ble benyttet som kirke for Kampen menighet inntil Kampen kirke var bygd. Et gammelt alter fra denne tiden er blitt funnet på loftet.
Tomten ble gitt som gave fra byggmester Hans Andreas Olsen (i Langesundsfjorden) som var blitt rik på å bygge trekirker, men støttet ved sin gave virksomheten til Oslo lille indremisjon – en legmanns-forening stiftet 1864 – som mente at Oslo indremisjon var for dominert av prester og teologiske professorer. Også enkefru Karen Skridshol i Vestheimgata på Frogner var en sentral bidragsyter til huset. Fra 1882 ble huset leid på dagtid av kommunen og brukt som Kampens børneasyl (daghjem) for barn mellom to og sju år, det var i virksomhet til etter den annen verdenskrig. Lokalene skal også ha blitt brukt som øvelseslokale for musikkorps. Etter krigen ble stadig mer av virksomheten til Oslo lille indremisjon samlet i bedehuset i Nordre gate 22, og huset ble 1960 overtatt av firmaet «City Taktekking.» Eksteriøret er bevart med sitt tydelige preg av bedehus. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels Blå skilt til minne om Betania.