Forskjell mellom versjoner av «Øvre gate»

 
Linje 10: Linje 10:
 
'''4.''' Her lå tidligere et trehus mellom [[Korsgata]] og [[Stolmakergata]]. I en ettroms leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske slakteren Benzel Braude (f. 1890) og hans kone Sarah Bertha ( f. 1892) som var syerske. De hadde fire barn: Helene (f. 1912), Isak (f. 1914) som var sjåfør, Charles (f. 1915) som var blikkenslager og Harry (f. 1919) som var skredderelev. Benzel og Sara Braude ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Det ble også sønnene Isak og Harry. Like etter ankomsten til Auschwitz ble Sarah Bertha drept i gasskammer. Isak døde 7. januar 1943. Når Benzel og Harry døde, er ukjent. Charles som var gift med en norsk kvinne (Ragnhild Boyesen), ble internert i Berg fangeleir ved Tønsberg til 1945. Datteren Helene som var gift med en radikal tysk flyktning som het Walter Struck, hadde flyttet til Sarpsborg og kom seg over til Sverige sammen med sin mann. Tomten etter huset inngår nå i byggegrunnen for ''Korsgata borettslag''. Familiens skjebne er beskrevet i Marte Michelets bok «Den største forbrytelsen». Fire [[snublesteiner]] er satt ned her til minne om Benzel, Sara, Isak og Harry Braude.
 
'''4.''' Her lå tidligere et trehus mellom [[Korsgata]] og [[Stolmakergata]]. I en ettroms leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske slakteren Benzel Braude (f. 1890) og hans kone Sarah Bertha ( f. 1892) som var syerske. De hadde fire barn: Helene (f. 1912), Isak (f. 1914) som var sjåfør, Charles (f. 1915) som var blikkenslager og Harry (f. 1919) som var skredderelev. Benzel og Sara Braude ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Det ble også sønnene Isak og Harry. Like etter ankomsten til Auschwitz ble Sarah Bertha drept i gasskammer. Isak døde 7. januar 1943. Når Benzel og Harry døde, er ukjent. Charles som var gift med en norsk kvinne (Ragnhild Boyesen), ble internert i Berg fangeleir ved Tønsberg til 1945. Datteren Helene som var gift med en radikal tysk flyktning som het Walter Struck, hadde flyttet til Sarpsborg og kom seg over til Sverige sammen med sin mann. Tomten etter huset inngår nå i byggegrunnen for ''Korsgata borettslag''. Familiens skjebne er beskrevet i Marte Michelets bok «Den største forbrytelsen». Fire [[snublesteiner]] er satt ned her til minne om Benzel, Sara, Isak og Harry Braude.
  
'''5''' og '''7.''' To murhus fra 1850-årene,  begge er oppført på Byantikvarens gule liste. I nr. 7 hadde avisen [[Klassekampen]] redaksjonslokaler i slutten av 1970-årene.
+
'''5''' og '''7.''' To murhus fra 1850-årene,  begge er oppført på [[Gul liste (Byantikvaren)|Byantikvarens gule liste]]. I nr. 7 hadde avisen [[Klassekampen]] redaksjonslokaler i slutten av 1970-årene.
  
 
'''7–9.'''  I bakgården her lå tidligere ''Christiania Kunst- og Metalstøberi,'' drevet av Ernst Poleszynski. Her ble flere av byens kjente statuer støpt, bl.a. [[Tordenskiold-statuen]], [[Holberg-monumentet|Holberg-monumentet,]] [[Abelmonumentet]] og brostatuene og fontenen i Vigelandsparken. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om denne virksomheten.
 
'''7–9.'''  I bakgården her lå tidligere ''Christiania Kunst- og Metalstøberi,'' drevet av Ernst Poleszynski. Her ble flere av byens kjente statuer støpt, bl.a. [[Tordenskiold-statuen]], [[Holberg-monumentet|Holberg-monumentet,]] [[Abelmonumentet]] og brostatuene og fontenen i Vigelandsparken. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om denne virksomheten.

Nåværende revisjon fra 26. aug. 2024 kl. 07:49

Øvre gate sett fra Nordre gate, 1990. Foto: ukjent/Oslo Museum

Øvre gate, Grünerløkka, bydel Grünerløkka, fra Nordre gate til Torvbakkgata. Navn fra før byutvidelsen 1859.

Bygninger m.m.:

2b. Et av de få gjenværende hus fra bydelen Ny York, en toetasjes laftet tømmerbygning med svalganger mot gårdsrommet, oppført 1858 for fengselsoppsynsmann Peder Thoresen. Huset ble laftet opp på Hadeland, plukket ned, kjørt gjennom Nordmarka og satt opp her av hadelendinger som nå skulle bo i byen. Det ble brukt som skole 1858–61. Renovert 1990.

4. Her lå tidligere et trehus mellom Korsgata og Stolmakergata. I en ettroms leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske slakteren Benzel Braude (f. 1890) og hans kone Sarah Bertha ( f. 1892) som var syerske. De hadde fire barn: Helene (f. 1912), Isak (f. 1914) som var sjåfør, Charles (f. 1915) som var blikkenslager og Harry (f. 1919) som var skredderelev. Benzel og Sara Braude ble deportert med Donau 26. november 1942. Det ble også sønnene Isak og Harry. Like etter ankomsten til Auschwitz ble Sarah Bertha drept i gasskammer. Isak døde 7. januar 1943. Når Benzel og Harry døde, er ukjent. Charles som var gift med en norsk kvinne (Ragnhild Boyesen), ble internert i Berg fangeleir ved Tønsberg til 1945. Datteren Helene som var gift med en radikal tysk flyktning som het Walter Struck, hadde flyttet til Sarpsborg og kom seg over til Sverige sammen med sin mann. Tomten etter huset inngår nå i byggegrunnen for Korsgata borettslag. Familiens skjebne er beskrevet i Marte Michelets bok «Den største forbrytelsen». Fire snublesteiner er satt ned her til minne om Benzel, Sara, Isak og Harry Braude.

5 og 7. To murhus fra 1850-årene, begge er oppført på Byantikvarens gule liste. I nr. 7 hadde avisen Klassekampen redaksjonslokaler i slutten av 1970-årene.

7–9. I bakgården her lå tidligere Christiania Kunst- og Metalstøberi, drevet av Ernst Poleszynski. Her ble flere av byens kjente statuer støpt, bl.a. Tordenskiold-statuen, Holberg-monumentet, Abelmonumentet og brostatuene og fontenen i Vigelandsparken. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om denne virksomheten.