Forskjell mellom versjoner av «Sogn studentby»
(Created page with "Sognsveien 85 og 102, bydel Nordre Aker, ble påbegynt 1951. Første del av anlegget stod ferdig til de olympiske vinterleker 1952 som olympialandsby. Det bestod av to lange h...") |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Sognsveien 85 og 102, bydel Nordre Aker | + | [[Fil:Sogn studentby (bilde 02) (29. april 2018).jpg|miniatyr|700x700pk|''Den nederste delen av Sogn studentby fotografert i 2018. I bakgrunnen til venstre sees blant annet [[Blindern videregående skole]] og [[Etterstad videregående skole]] avdeling Sogn. I øverste høyre hjørne sees [[Solvang Kolonihage]]. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']] |
| + | '''Sogn studentby,''' studentby med tidligere adresse [[Sognsveien]] 85 og 102, bydel [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]]. De fleste studentboligene har nå adresse til [[Jon P. Erliens vei]] og [[Rolf E. Stenersens allé]]. | ||
| − | I anlegget finnes også butikker, restaurant og barnehager. Studentbyen drives av Studentsamskipnaden i Oslo. Fra starten i 1946 var Rolf Stenersen formann i byggekomiteen, og han overlot studentbyen bruksretten til en stor kunstsamling. Samlingen hang i studentbyens lokaler 1953–73 og ble 1994 overført til Stenersenmuseet i Oslo. Veien inn til studentbyen | + | Byggningen av Sogn studentby ble påbegynt 1951. Første del av anlegget stod ferdig til de [[olympiske vinterleker 1952]] som olympialandsby. Det bestod av to lange hybelblokker i tre etasjer (ark. Finn Bryhn og Eivind Moestue). Frem til 1965 ble det i alt bygd 8 husrekker og 2 høyhus. I Sognsveien 102 er det 5 rekkehus med i alt 80 familieleiligheter (Nordberg studentby), under ombygging 2018. Nye bygninger i Jon P. Erliens vei 2012. Høyhuset ble om- og påbygd i 2014. I alt er det per 2018 over 1600 boenheter i studentbyen. |
| + | |||
| + | I anlegget finnes også butikker, restaurant og tre barnehager. Det er også et eget grendehus, «Amatøren», som er oppkalt etter Lars Saabye Christensens roman om en student som bodde her. Studentbyen drives av [[Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus|Studentsamskipnaden i Oslo]]. Fra starten i 1946 var Rolf Stenersen formann i byggekomiteen, og han overlot studentbyen bruksretten til en stor kunstsamling. Samlingen hang i studentbyens lokaler 1953–73 og ble 1994 overført til [[Stenersenmuseet]] i Oslo. Veien inn til studentbyen ble 1992 oppkalt etter Stenersen. | ||
Øverst på anlegget står to fredede eiker; de ble fredet som naturminne (punktobjekt) 1. februar 1957. | Øverst på anlegget står to fredede eiker; de ble fredet som naturminne (punktobjekt) 1. februar 1957. | ||
| − | + | [[Kategori:Studentboliger]] | |
| − | + | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | |
| − | [[ | ||
Nåværende revisjon fra 27. sep. 2024 kl. 07:40
_(29._april_2018).jpg)
Sogn studentby, studentby med tidligere adresse Sognsveien 85 og 102, bydel Nordre Aker. De fleste studentboligene har nå adresse til Jon P. Erliens vei og Rolf E. Stenersens allé.
Byggningen av Sogn studentby ble påbegynt 1951. Første del av anlegget stod ferdig til de olympiske vinterleker 1952 som olympialandsby. Det bestod av to lange hybelblokker i tre etasjer (ark. Finn Bryhn og Eivind Moestue). Frem til 1965 ble det i alt bygd 8 husrekker og 2 høyhus. I Sognsveien 102 er det 5 rekkehus med i alt 80 familieleiligheter (Nordberg studentby), under ombygging 2018. Nye bygninger i Jon P. Erliens vei 2012. Høyhuset ble om- og påbygd i 2014. I alt er det per 2018 over 1600 boenheter i studentbyen.
I anlegget finnes også butikker, restaurant og tre barnehager. Det er også et eget grendehus, «Amatøren», som er oppkalt etter Lars Saabye Christensens roman om en student som bodde her. Studentbyen drives av Studentsamskipnaden i Oslo. Fra starten i 1946 var Rolf Stenersen formann i byggekomiteen, og han overlot studentbyen bruksretten til en stor kunstsamling. Samlingen hang i studentbyens lokaler 1953–73 og ble 1994 overført til Stenersenmuseet i Oslo. Veien inn til studentbyen ble 1992 oppkalt etter Stenersen.
Øverst på anlegget står to fredede eiker; de ble fredet som naturminne (punktobjekt) 1. februar 1957.