Forskjell mellom versjoner av «Solheimsgata»
| (3 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Solheimsgata''', [[Frogner (strøk)|Frogner,]] [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)|Solheim]]. | + | '''Solheimsgata''', også skrevet ''Solheimgata'', [[Frogner (strøk)|Frogner,]] [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)|Solheim]]. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
'''2b.''' [[Schafteløkken]] (Elisenberg). | '''2b.''' [[Schafteløkken]] (Elisenberg). | ||
| − | '''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate|Erling Skjalgssons gate | + | '''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate|Erling Skjalgssons gate]] og [[Zahlkasserer Schafts plass]]. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om dem. Begge sønnene kom seg over til Sverige. |
| − | '''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist). | + | '''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for [[Vigeland-museet]] (ark. Ulf Nyquist). |
| − | I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen ( | + | I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen (1906–90), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra [[Aks 13000]]. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Nåværende revisjon fra 2. des. 2022 kl. 17:16
Solheimsgata, også skrevet Solheimgata, Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim.
Bygninger m.m.:
2b. Schafteløkken (Elisenberg).
3. En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av Erling Skjalgssons gate og Zahlkasserer Schafts plass. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i Rosenkrantz’ gate 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med Monte Rosa 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med Donau 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. To snublesteiner er satt ned til minne om dem. Begge sønnene kom seg over til Sverige.
6–12. Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist).
I nr. 8 bodde under krigen dr. Per Giertsen (1906–90), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.