Forskjell mellom versjoner av «Christian Frederiks vei»
| (4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Christian Frederiks vei,''' [[Bygdøy]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Bygdøyveien]] ved [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy Kongsgård]] langs Bygdøys vestside til [[Strømsborgveien]] ved [[Huk]], delvis turvei. Oppkalt 1917 etter kong Christian Frederik (1786–1848), norsk konge mai-oktober 1814 | + | '''Christian Frederiks vei,''' [[Bygdøy]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Bygdøyveien]] ved [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy Kongsgård]] langs Bygdøys vestside til [[Strømsborgveien]] ved [[Huk]], delvis turvei. Oppkalt 1917 etter kong Christian Frederik (1786–1848), som var norsk konge mai-oktober 1814 og delvis bodde på Bygdøy Kongsgård. Han ble senere dansk konge (Christian 8) 1839–48. Ved [[Paradisbukta]] står [[Christian Augusts monument]], en minnestøtte over prins Christian August (1768–1810), reist 1810 av daværende general og visestattholder Frederik av Hessen og fornyet av Christian Frederik mens han var Norges konge. Monumentet og omgivelsene rundt ble restaurert 2009. Her ligger også en tidligere skogvokterbolig (reist 1927). Fra Christian Frederiks vei fra nordover gjennom [[Kongeskogen]] til [[Frølichs vei]] går [[Rideveien]]. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
Nåværende revisjon fra 31. mar. 2021 kl. 12:02
Christian Frederiks vei, Bygdøy, bydel Frogner, fra Bygdøyveien ved Bygdøy Kongsgård langs Bygdøys vestside til Strømsborgveien ved Huk, delvis turvei. Oppkalt 1917 etter kong Christian Frederik (1786–1848), som var norsk konge mai-oktober 1814 og delvis bodde på Bygdøy Kongsgård. Han ble senere dansk konge (Christian 8) 1839–48. Ved Paradisbukta står Christian Augusts monument, en minnestøtte over prins Christian August (1768–1810), reist 1810 av daværende general og visestattholder Frederik av Hessen og fornyet av Christian Frederik mens han var Norges konge. Monumentet og omgivelsene rundt ble restaurert 2009. Her ligger også en tidligere skogvokterbolig (reist 1927). Fra Christian Frederiks vei fra nordover gjennom Kongeskogen til Frølichs vei går Rideveien.
Bygninger m.m.:
Mellom Huk og Paradisbukta lå de seks såkalte «kongevillaene», oppført fra 1876, alle i sveitserstil (ark. Hjalmar Welhaven). Husene hadde kongelige navn: Eugen, Carl, Oscar, Gustaf, Victoria og Sophie. De var ment som losjihus for hoffets ansatte. Den ene av dem var Villa Victoria, like ved Paradisbukta, der kong Oscar 2 likte seg godt, og hvor kong Haakon og dronning Maud bodde en kort tid etter ankomsten til Norge i 1905. Rundt 1930 tilbrakte kronprinsparet somrene her. Villaen var rekvirert av tyskerne fra 20. mai 1943 og frem til frigjøringen. Alle villaene bortsett fra én, Villa Sophie, senere kalt Villa Gjøa, ble revet fra 1967. Tomtene ble deretter planert.
8. Her bodde skihopperen Jacob Tullin Thams (1898–1954), vår første olympiske mester i hopp.
20. Villa Gjøa (til 1905 Villa Sophie), oppført 1878 av kong Oscar 2, den eneste bevarte av de seks kongevillaene. Villaen ble modernisert og ombygget noe i 1930-årene, men er fremdeles et viktig kulturminne fra Bygdøys og Kongsgårdens historie..