Forskjell mellom versjoner av «Ellingsrud gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm (Astrid flyttet siden Ellingsrud (gård) til Ellingsrud gård) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Ellingsrud''', gård med gnr. 109/1, [[Gamle Strømsvei]] 110, lå i middelalderen i Lørenskog og var klostergods under [[Hovedøya|Hovedøya kloster]]. Kronen solgte Ellingsrud 1663. Gårdens storhetstid var under Even Steen, som kjøpte den 1785. Han overtok Nordre Hauger sag ved Ellingsrudelva og anla mølle og teglverk i tilknytning til gården. Gården har siden vært udelt. Den ble overtatt av Aker kommune 1917 og var kommunalt aldershjem 1919–77; nå ridesenter. | + | '''Ellingsrud''', gård med gnr. 109/1, [[Gamle Strømsvei]] 110, lå i middelalderen i Lørenskog og var klostergods under [[Hovedøya|Hovedøya kloster]]. Kronen solgte Ellingsrud 1663. Gårdens storhetstid var under Even Steen, som kjøpte den 1785. Han overtok Nordre Hauger sag ved [[Ellingsrudelva]] og anla mølle og teglverk i tilknytning til gården. Gården har siden vært udelt. Den ble overtatt av [[Aker herred|Aker kommune]] 1917 og var kommunalt aldershjem 1919–77; nå ridesenter. |
17. mars 1814 ble det her holdt valg på representanter fra Akershus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. De tre som ble valgt var: Godseier Peder Anker (1749–1824), sorenskriver Christian Magnus Falsen (1782–1830) og bonde Christian Christensen Kollerud (1767–1833). Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp til minne om dette valgmannsmøtet. | 17. mars 1814 ble det her holdt valg på representanter fra Akershus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. De tre som ble valgt var: Godseier Peder Anker (1749–1824), sorenskriver Christian Magnus Falsen (1782–1830) og bonde Christian Christensen Kollerud (1767–1833). Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp til minne om dette valgmannsmøtet. | ||
| − | Ellingsrud har hatt følgende husmannsplasser: Nuggerud, Bjørnsdret, Bråten, Mariholtet, Nuggerudengen, Smedbakken, Nettop, Masserud, Solberg, Bilitt og Stensfoss. | + | Ellingsrud har hatt følgende husmannsplasser: [[Nuggerud (plass)|Nuggerud]], Bjørnsdret, [[Bråten (plass)|Bråten]], [[Mariholtet]], Nuggerudengen ([[Engen (plass)|Engen]]/Enga), Smedbakken, Nettop, Masserud, Solberg, Bilitt og Stensfoss. Sistnevnte har navn etter Even Steen, som eide Ellingsrud gård fra slutten av 1700-tallet. Han drev sagbruk og annen industri langs Ellingsrudelva, men også en enkel sag i [[Munkebekken (bekk)|Munkebekken]]. Sagbruket er inntegnet på kart fra 1797. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.9312741|10.9225218|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 6. nov. 2020 kl. 18:34
Ellingsrud, gård med gnr. 109/1, Gamle Strømsvei 110, lå i middelalderen i Lørenskog og var klostergods under Hovedøya kloster. Kronen solgte Ellingsrud 1663. Gårdens storhetstid var under Even Steen, som kjøpte den 1785. Han overtok Nordre Hauger sag ved Ellingsrudelva og anla mølle og teglverk i tilknytning til gården. Gården har siden vært udelt. Den ble overtatt av Aker kommune 1917 og var kommunalt aldershjem 1919–77; nå ridesenter.
17. mars 1814 ble det her holdt valg på representanter fra Akershus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. De tre som ble valgt var: Godseier Peder Anker (1749–1824), sorenskriver Christian Magnus Falsen (1782–1830) og bonde Christian Christensen Kollerud (1767–1833). Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp til minne om dette valgmannsmøtet.
Ellingsrud har hatt følgende husmannsplasser: Nuggerud, Bjørnsdret, Bråten, Mariholtet, Nuggerudengen (Engen/Enga), Smedbakken, Nettop, Masserud, Solberg, Bilitt og Stensfoss. Sistnevnte har navn etter Even Steen, som eide Ellingsrud gård fra slutten av 1700-tallet. Han drev sagbruk og annen industri langs Ellingsrudelva, men også en enkel sag i Munkebekken. Sagbruket er inntegnet på kart fra 1797.