Forskjell mellom versjoner av «Abbediengen gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart(17 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Abbediengen,''' | + | [[Fil:Abbediengen gård.jpg|miniatyr|500x500pk|''Hovedbygningen på Abbediengen gård rundt 1940 - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'' ]] |
+ | '''Abbediengen,''' gnr. 30/42, [[Harbitzalléen|Harbitzalleen]] 24. Gårdsnavnet (eg. Abbedens eng) skyldes at gården opprinnelig var klostergods under [[Hovedøya|Hovedøya kloster]]; senere lå den under [[Bygdøy kongsgård]]. På 1700-tallet var gården tillagt stiftamtmennene. 1794 ble den solgt til Rudolph Petersen; kjøpmann Gottfred Harbitz var eier 1874–1916. Alleen opp til gården er oppkalt etter ham. I Harbitz’ tid var det fortsatt gårdsbruk med 8–10 kuer og hest. Gårdsdriften opphørte 1918, driftsbygningen ble senere revet og gården utparsellert. Våningshuset ble rammet av brann i 1919 og 1925; Edvard Munch, som da bodde på [[Ekely]], har malt et bilde av den siste brannen, der han også skal ha hjulpet til med slukkingen. Våningshuset ble deretter restaurert (ark. Arnstein Arneberg). Stabburet er ikke opprinnelig, det kan være tilflyttet fra Valdres i forbindelse med restaureringsarbeidene i 1920-årene. | ||
+ | |||
+ | Eiendommen ble senere eid av Olav Selvaag, som bygde terrasseblokker nederst på tomten mot [[St. Edmunds vei]]. Det var planer om å gjøre bygningen om til eldresenter, og i 1970-årene var det et kunstnerkollektiv her. Foreningen Norden kjøpte eiendommen i 1978, og den er nå sete for foreningens norske avdeling. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] blå skilt "Abbediengen". | ||
+ | |||
+ | [[Fil: Abbediengen blått skilt.jpg|miniatyr|500x500pk|Blått skilt for Abbediengen gård, montert av Selskabet for Oslo Byes Vel ]] | ||
+ | |||
+ | Såvel boligstrøket [[Abbediengen (strøk)|Abbediengen]] og flere veier ([[Abbediengen terrasse]], [[Abbediengveien]], [[Abbedikollen]] og [[Abbedisvingen]]) er oppkalt etter gården. | ||
− | |||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Ullern]] | ||
+ | {{#coordinates:primary|59.9256596|10.6654186|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
+ | [[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | ||
+ | [[Kategori:Christiania 1624-1814]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
− |
Nåværende revisjon fra 12. apr. 2021 kl. 10:04
Abbediengen, gnr. 30/42, Harbitzalleen 24. Gårdsnavnet (eg. Abbedens eng) skyldes at gården opprinnelig var klostergods under Hovedøya kloster; senere lå den under Bygdøy kongsgård. På 1700-tallet var gården tillagt stiftamtmennene. 1794 ble den solgt til Rudolph Petersen; kjøpmann Gottfred Harbitz var eier 1874–1916. Alleen opp til gården er oppkalt etter ham. I Harbitz’ tid var det fortsatt gårdsbruk med 8–10 kuer og hest. Gårdsdriften opphørte 1918, driftsbygningen ble senere revet og gården utparsellert. Våningshuset ble rammet av brann i 1919 og 1925; Edvard Munch, som da bodde på Ekely, har malt et bilde av den siste brannen, der han også skal ha hjulpet til med slukkingen. Våningshuset ble deretter restaurert (ark. Arnstein Arneberg). Stabburet er ikke opprinnelig, det kan være tilflyttet fra Valdres i forbindelse med restaureringsarbeidene i 1920-årene.
Eiendommen ble senere eid av Olav Selvaag, som bygde terrasseblokker nederst på tomten mot St. Edmunds vei. Det var planer om å gjøre bygningen om til eldresenter, og i 1970-årene var det et kunstnerkollektiv her. Foreningen Norden kjøpte eiendommen i 1978, og den er nå sete for foreningens norske avdeling. Våningshuset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt "Abbediengen".
Såvel boligstrøket Abbediengen og flere veier (Abbediengen terrasse, Abbediengveien, Abbedikollen og Abbedisvingen) er oppkalt etter gården.