Forskjell mellom versjoner av «Holtet hageby»
| (4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Holtet hageby''', boligområde sørvest for [[Ekebergsletta]] med adresser til [[Einerveien]] ( | + | '''Holtet hageby''', boligområde sørvest for [[Ekebergsletta]] med adresser til [[Einerveien]] (1–19), [[Ekebergveien]] (115–119b), [[Erlandstuveien]] (1–9, 13–25 og 2–14), [[Høgdefaret]] (2–14), [[Samvirkeveien]] (1–7 og 4–12), [[Sandstuveien]] (12) og [[Smedstusvingen]] (7–9) med til sammen rundt 50 hus, for det meste tomanns- og firemannsboliger, med i alt 180 leiligheter, oppført 1924–28 for ''Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap.'' |
| − | [[Kategori: | + | Prosjektet kan sees som en forløper for [[OBOS]], det ble lagt ut som anbudskonkurranse, vunnet av Gunnar Bjerke og Jacob Christie Kielland, og trehusene de tegnet, ble bygd på strenge arkitektoniske prinsipper for frittliggende hus i to etasjer, utformet i en enkel nyklassisisme. Området ble kalt «den røde byen» og var en del av et sosialt program for gode boliger for vanlige folk. Planleggerne var påvirket av ideene til de østerrikske arkitektene Camillo Sitte og Karl Friedrich Henrici, og området ble gitt et grønt preg med for- og bakhager langs slyngede veier. En stor del av husene er senere om- og tilbygd. |
| − | [[Kategori: | + | |
| + | [[Kategori:Boligområder]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
Nåværende revisjon fra 17. nov. 2019 kl. 13:32
Holtet hageby, boligområde sørvest for Ekebergsletta med adresser til Einerveien (1–19), Ekebergveien (115–119b), Erlandstuveien (1–9, 13–25 og 2–14), Høgdefaret (2–14), Samvirkeveien (1–7 og 4–12), Sandstuveien (12) og Smedstusvingen (7–9) med til sammen rundt 50 hus, for det meste tomanns- og firemannsboliger, med i alt 180 leiligheter, oppført 1924–28 for Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap.
Prosjektet kan sees som en forløper for OBOS, det ble lagt ut som anbudskonkurranse, vunnet av Gunnar Bjerke og Jacob Christie Kielland, og trehusene de tegnet, ble bygd på strenge arkitektoniske prinsipper for frittliggende hus i to etasjer, utformet i en enkel nyklassisisme. Området ble kalt «den røde byen» og var en del av et sosialt program for gode boliger for vanlige folk. Planleggerne var påvirket av ideene til de østerrikske arkitektene Camillo Sitte og Karl Friedrich Henrici, og området ble gitt et grønt preg med for- og bakhager langs slyngede veier. En stor del av husene er senere om- og tilbygd.