Jøtul

Jøtul AS, industribedrift med produksjon av ovner og peiser i støpejern for ved, parafin eller gass. Jøtul har sin opprinnelse i Kværner Brug, som ble etablert i 1853 av Oluf Onsum (1820–99) som et jernstøperi med produksjon av bl.a. vedovner. I 1917 ble Kværners ovnsstøperivirksomhet utskilt under navnet Kværner Ovnstøperi med fabrikk i Enebakkveien 69. Bedriften produserte ovner, kaminer, komfyrer, peiser, husholdningsgods, kumlokk og annet støpegods.

I 1920 ble A/S Jøtul etablert som et salgssamarbeid mellom flere ovnsfabrikanter (Kværner Ovnstøperi, Aadals Brug i Løten, Kråkerøy Støperi og Mekaniske Verksted i Østfold, Hamar Jernstøperi og Mekaniske Verksted), og i Oslo ble butikken «Jøtulutsalget» med salg for A/S Jøtul etablert i Nygata 4. I slutten av 1920-årene gikk tre av deltakerne ut av Jøtul-samarbeidet av ulike grunner (Aadals Brug brant f.eks. ned til grunnen i 1928), og Kværner Ovnstøperi ble i 1935 omdøpt til Jøtul og Kværner Ovnstøperi, fra 1953 bare A/S Jøtul.

Johannes Gahr kom i 1928 inn som adm. direktør i Jøtul og overtok etter hvert eierkontrollen i bedriften. I 1970 ble et nytt administrasjonsbygg åpnet på Grønvoll ved Helsfyr (Grenseveien 97), hvor man også hadde produksjon med emaljering og montering av ovnsplatene. I 1970- og 1980-årene hadde Jøtul stor vekst med flere norske filialer og overtakelse av produksjonsvirksomhet også i utlandet. I perioden 1961–79 produserte man dessuten elektriske panelovner (i Halden). Jøtul var i Gahr-familiens eie til den i 1977 ble kjøpt av sement- og byggevareselskapet Norcem. Året før hadde en stor arbeidskonflikt preget bedriften (Jøtulstreiken). Norcem ble i 1987 en del av Aker-konsernet (Aker Norcem), og i 1982 ble støperiet i Enebakkveien nedlagt og produksjonen flyttet til et anlegg på Kråkerøy i Fredrikstad. Hovedkontoret og den resterende produksjonen på Helsfyr ble flyttet etter i 1989.

I 1994 ble Jøtul utskilt som et børsnotert aksjeselskap, og Aker solgte seg etter hvert ut. Bedriften eies nå av en norsk/svensk investorgruppe.