Forskjell mellom versjoner av «Jettegryter»
(Created page with "Rund grop erodert i fjell. Jettegryter er dannet i breelver mot slutten av siste istid ved at smeltevann satte stein og grus i roterende bevegelse. Oslos største jettegryte l...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Jettegryter,''' rund grop erodert i fjell. Jettegryter er dannet i breelver mot slutten av siste istid ved at smeltevann satte stein og grus i roterende bevegelse. | |
| − | Oslos største jettegryte ligger i Bjerringbakken på Bekkelaget, oppdaget 1873 av geologistudentene Waldemar Christoffer Brøgger (1851–1940, senere professor i geologi) og Hans Reusch (1852–1922, senere direktør for Norges Geologiske Undersøkelse). Den er 10 m dyp med et tverrmål på 2,5 m. | + | Oslos største jettegryte ligger i [[Bjerringbakken]] på [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]], oppdaget 1873 av geologistudentene Waldemar Christoffer Brøgger (1851–1940, senere professor i geologi) og Hans Reusch (1852–1922, senere direktør for Norges Geologiske Undersøkelse). Den er 10 m dyp med et tverrmål på 2,5 m. |
| − | Brøgger og Reusch oppdaget også om lag 20 jettegryter ved Kongshavn, som siden ble sprengt vekk ved anlegget av jernbanen. En 13 m dyp, 2,5 m bred jettegryte på Bekkelaget ble våren 1993 tømt for fyllmasser av Egil Schjelderup og ’åpnet’ for publikum. En annen jettegryte finnes med støpt lokk i det som nå er kjelleren i Ekebergrestauranten. | + | Brøgger og Reusch oppdaget også om lag 20 jettegryter ved [[Kongshavn]], som siden ble sprengt vekk ved anlegget av jernbanen. En 13 m dyp, 2,5 m bred jettegryte på Bekkelaget ble våren 1993 tømt for fyllmasser av Egil Schjelderup og ’åpnet’ for publikum. En annen jettegryte finnes med støpt lokk i det som nå er kjelleren i [[Ekebergrestauranten]]. |
| − | I Grøndalen, vest for Dausjøen i Maridalen, finner vi et fint område med jettegryter, hvor også en av de største kjente jettegrytene nær Oslo finnes, med en diameter på cirka 3,5 m. Også langs Solemskogveien er det jettegryter. | + | I Grøndalen, vest for [[Dausjøen]] i [[Maridalen]], finner vi et fint område med jettegryter, hvor også en av de største kjente jettegrytene nær Oslo finnes, med en diameter på cirka 3,5 m. Også langs [[Solemskogveien]] er det jettegryter. |
| + | [[Kategori:Naturformasjoner]] | ||
Nåværende revisjon fra 30. jul. 2018 kl. 12:39
Jettegryter, rund grop erodert i fjell. Jettegryter er dannet i breelver mot slutten av siste istid ved at smeltevann satte stein og grus i roterende bevegelse.
Oslos største jettegryte ligger i Bjerringbakken på Bekkelaget, oppdaget 1873 av geologistudentene Waldemar Christoffer Brøgger (1851–1940, senere professor i geologi) og Hans Reusch (1852–1922, senere direktør for Norges Geologiske Undersøkelse). Den er 10 m dyp med et tverrmål på 2,5 m.
Brøgger og Reusch oppdaget også om lag 20 jettegryter ved Kongshavn, som siden ble sprengt vekk ved anlegget av jernbanen. En 13 m dyp, 2,5 m bred jettegryte på Bekkelaget ble våren 1993 tømt for fyllmasser av Egil Schjelderup og ’åpnet’ for publikum. En annen jettegryte finnes med støpt lokk i det som nå er kjelleren i Ekebergrestauranten.
I Grøndalen, vest for Dausjøen i Maridalen, finner vi et fint område med jettegryter, hvor også en av de største kjente jettegrytene nær Oslo finnes, med en diameter på cirka 3,5 m. Også langs Solemskogveien er det jettegryter.