Forskjell mellom versjoner av «Akershuskaiene»

 
(7 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
'''Akershuskaiene,''' kaianlegg på østsiden av [[Pipervika]] mellom [[Rådhusbryggene]] og [[Vippetangkaia]]. Her lå tidligere en rekke badehus. Strandlinjen og terrenget fra Revierbryggen rundt [[Vippetangen]] og til de nåværende Rådhusbryggene tilhørte [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], og ble ved overenskomst mellom stat og kommune i 1897 overtatt av havnevesenet. Sprengnings- og oppfyllingsarbeidene langs stranden ble påbegynt 1898. Fra 1899 ble det anlagt vei og forbindelsesbane ([[Havnebanen]]). Kaiene ble bygd 1909–19.  
 
'''Akershuskaiene,''' kaianlegg på østsiden av [[Pipervika]] mellom [[Rådhusbryggene]] og [[Vippetangkaia]]. Her lå tidligere en rekke badehus. Strandlinjen og terrenget fra Revierbryggen rundt [[Vippetangen]] og til de nåværende Rådhusbryggene tilhørte [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], og ble ved overenskomst mellom stat og kommune i 1897 overtatt av havnevesenet. Sprengnings- og oppfyllingsarbeidene langs stranden ble påbegynt 1898. Fra 1899 ble det anlagt vei og forbindelsesbane ([[Havnebanen]]). Kaiene ble bygd 1909–19.  
  
Nordre Akershuskai  er for charterbåter og veteranbåter. Ved Akershusutstikkeren ligger skoleskipet «Christian Radich».  
+
''Nordre Akershuskai'' er for charterbåter og veteranbåter. Ved Akershusutstikkeren ligger [[Skoleskip|skoleskipet]] «Christian Radich».  
  
Søndre Akershuskai  er i sommerhalvåret anløpssted for besøkende cruiseskip og marinefartøyer.
+
''Søndre Akershuskai'' er i sommerhalvåret anløpssted for besøkende cruiseskip og marinefartøyer.
  
I fjellet innenfor kaiområdet, nedenfor festningsmurene, ble det 1943–44 sprengt ut og innredet et offentlig tilfluktsrom, igangsatt etter henstilling fra tyskernes ''Transportkommandantur,'' først og fremst av hensyn til deres «Urlaubstrafik» fra Vestbanen. Det var en 146 meter lang tunnel, 12–16 meter inne i fjellet, med tre innganger, én i hver ende og én på midten. Den var delt i tre med skillevegger. Den nordligste delen, nærmest [[Skansen]] med plass til 240 personer, tok tyskerne, den midterste, med plass til 410 personer, ble disponert av kommunen som offentlig tilfluktsrom, og den sørligste, med plass til 250 personer, ble disponert av NSB. Anlegget ble utvidet og modernisert i 1953, blant annet med nedkjørsel fra [[Myntgata]].
+
I fjellet innenfor kaiområdet, nedenfor festningsmurene, ble det 1943–44 sprengt ut og innredet et offentlig tilfluktsrom, igangsatt etter henstilling fra tyskernes ''Transportkommandantur,'' først og fremst av hensyn til deres «Urlaubstrafik» fra Vestbanen. Det var en 146 meter lang tunnel, 12–16 meter inne i fjellet, med tre innganger, én i hver ende og én på midten. Den var delt i tre med skillevegger. Den nordligste delen, nærmest [[Skansen]] med plass til 240 personer, tok tyskerne, den midterste, med plass til 410 personer, ble disponert av kommunen som offentlig tilfluktsrom, og den sørligste, med plass til 250 personer, ble disponert av [[NSB]]. Anlegget ble utvidet og modernisert i 1953, blant annet med nedkjørsel fra [[Myntgata]].
  
Ved festningsmuren, nedenfor Prins Carls bastion, ved hjørnet av [[Kongens gate]], er monumentet over de norske jødene som ble sendt til Tyskland og drept under den annen verdenskrig, ''Erindringens sted''. Det består av åtte rustne jernstoler uten seter, vendt mot fjorden der skipene «Donau» og «Gotenland»seilte sørover med jødene ombord i 1942 og 1943. Det meget spesielle monumentet, utført Antony Gormley, ble innviet i 2000 og skal mane til stillhet og ettertanke.  
+
Ved festningsmuren, nedenfor Prins Carls bastion, ved hjørnet av [[Kongens gate]], er monumentet over de norske jødene som ble sendt til Tyskland og drept under den annen verdenskrig, ''Erindringens sted''. Det består av åtte rustne jernstoler uten seter, vendt mot fjorden der skipene «Donau» og «Gotenland»seilte sørover med jødene ombord i 1942 og 1943. Det meget spesielle monumentet, utført Antony Gormley, ble innviet i 2000 og skal mane til stillhet og ettertanke. I forbindelse med 80-årsjubileet for deportasjonene i 2022 ble minnesmerket fredet av Riksantikvaren.
 +
 
 +
[[Fil:Akershusutstikkeren.jpg|miniatyr|center|1200x1000px|Akershusutstikkeren ligger mellom Rådhusbryggene og Vippetangen. Foto: Motion Air/Oslo Havn]]
  
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Category:Kaiene]]
 
[[Category:Kaiene]]
 
[[Kategori:Fjordbyen]]
 
[[Kategori:Fjordbyen]]

Nåværende revisjon fra 27. nov. 2022 kl. 09:02

Akershuskaiene, kaianlegg på østsiden av Pipervika mellom Rådhusbryggene og Vippetangkaia. Her lå tidligere en rekke badehus. Strandlinjen og terrenget fra Revierbryggen rundt Vippetangen og til de nåværende Rådhusbryggene tilhørte Akershus festning, og ble ved overenskomst mellom stat og kommune i 1897 overtatt av havnevesenet. Sprengnings- og oppfyllingsarbeidene langs stranden ble påbegynt 1898. Fra 1899 ble det anlagt vei og forbindelsesbane (Havnebanen). Kaiene ble bygd 1909–19.

Nordre Akershuskai er for charterbåter og veteranbåter. Ved Akershusutstikkeren ligger skoleskipet «Christian Radich».

Søndre Akershuskai er i sommerhalvåret anløpssted for besøkende cruiseskip og marinefartøyer.

I fjellet innenfor kaiområdet, nedenfor festningsmurene, ble det 1943–44 sprengt ut og innredet et offentlig tilfluktsrom, igangsatt etter henstilling fra tyskernes Transportkommandantur, først og fremst av hensyn til deres «Urlaubstrafik» fra Vestbanen. Det var en 146 meter lang tunnel, 12–16 meter inne i fjellet, med tre innganger, én i hver ende og én på midten. Den var delt i tre med skillevegger. Den nordligste delen, nærmest Skansen med plass til 240 personer, tok tyskerne, den midterste, med plass til 410 personer, ble disponert av kommunen som offentlig tilfluktsrom, og den sørligste, med plass til 250 personer, ble disponert av NSB. Anlegget ble utvidet og modernisert i 1953, blant annet med nedkjørsel fra Myntgata.

Ved festningsmuren, nedenfor Prins Carls bastion, ved hjørnet av Kongens gate, er monumentet over de norske jødene som ble sendt til Tyskland og drept under den annen verdenskrig, Erindringens sted. Det består av åtte rustne jernstoler uten seter, vendt mot fjorden der skipene «Donau» og «Gotenland»seilte sørover med jødene ombord i 1942 og 1943. Det meget spesielle monumentet, utført Antony Gormley, ble innviet i 2000 og skal mane til stillhet og ettertanke. I forbindelse med 80-årsjubileet for deportasjonene i 2022 ble minnesmerket fredet av Riksantikvaren.

Akershusutstikkeren ligger mellom Rådhusbryggene og Vippetangen. Foto: Motion Air/Oslo Havn