Forskjell mellom versjoner av «Centralbanken for Norge»
(Ny side: '''Centralbanken for Norge''', tidligere bank opprettet 1900 i Kristiania med formål å tjene som fellesbank for forretningsbanker utenfor hovedstaden. Banken var i sin tid en av landet…) |
|||
| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Centralbanken for Norge''', tidligere bank opprettet 1900 i Kristiania | + | '''Centralbanken for Norge''', tidligere bank opprettet 1900 i Kristiania for å tjene som fellesbank for forretningsbanker utenfor hovedstaden. Banken var i sin tid en av landets største forretningsbanker. Rundt 1920 kom banken i vanskeligheter, og i 1922 gikk Staten og en gruppe forretningsbanker til en støtteaksjon ved tegning av en større lånekapital. Året etter måtte banken allikevel settes under offentlig administrasjon, og etter at ytterligere støtteaskjoner var forsøkt uten hell, måtte banken gå i likvidasjon i 1928. Denne prosessen ble avsluttet i 1935. |
| − | To store bankbygninger i [[Kvadraturen]] er minner om bankens storhetstid. Den første er en nyromansk sandsteinsbygning i [[Tollbugata]] 20, oppført 1903 (ark. Waldemar Hansteen). Bygningen ble snart for liten og i 1905 ble det reist et tilbygg i Tollbugata 18. Banken ekspanderte så sterkt at også med tilbygget | + | To store bankbygninger i [[Kvadraturen]] er minner om bankens storhetstid. Den første er en nyromansk sandsteinsbygning i [[Tollbugata]] 20, oppført 1903 (ark. Waldemar Hansteen). Bygningen ble snart for liten, og i 1905 ble det reist et tilbygg i Tollbugata 18. Banken ekspanderte så sterkt at også med tilbygget ble dette bygget for lite, og et nytt, stort bankpalass ble bygd i to etapper ved hjørnet av Tollbuata og [[Kirkegata]], adresse Kirkegata 12–14–16. Første del ble bygd 1914–16, andre del stod ferdig 1921. Denne bygningen som er i klassisistisk nybarokk med et ruvende hjørnetårn med halvsøyler og kuppel, ble bygd i betong (samme ark.). |
| − | Etter at banken gikk over ende, er bygningene blitt brukt av en rekke firmaer. Tollbugata 20 var | + | Etter at banken gikk over ende, er bygningene blitt brukt av en rekke firmaer. Tollbugata 20 var 1929–60 rederiet [[Wilh. Wilhelmsen|Wilh. Wilhelmsens]] hovedkontor og Kirkegata 12–14–16 ble brukt av flere banker, bl.a. Fellesbanken og [[DNB ASA|DNB]] NOR. I en periode hadde [[Riksantikvaren]] kontorer her, nå brukes bygningen av Kunnskapsdepartementet. |
| − | [[Kategori: | + | [[Category:Bank og forsikring]] |
| + | [[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]] | ||
Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 14:40
Centralbanken for Norge, tidligere bank opprettet 1900 i Kristiania for å tjene som fellesbank for forretningsbanker utenfor hovedstaden. Banken var i sin tid en av landets største forretningsbanker. Rundt 1920 kom banken i vanskeligheter, og i 1922 gikk Staten og en gruppe forretningsbanker til en støtteaksjon ved tegning av en større lånekapital. Året etter måtte banken allikevel settes under offentlig administrasjon, og etter at ytterligere støtteaskjoner var forsøkt uten hell, måtte banken gå i likvidasjon i 1928. Denne prosessen ble avsluttet i 1935.
To store bankbygninger i Kvadraturen er minner om bankens storhetstid. Den første er en nyromansk sandsteinsbygning i Tollbugata 20, oppført 1903 (ark. Waldemar Hansteen). Bygningen ble snart for liten, og i 1905 ble det reist et tilbygg i Tollbugata 18. Banken ekspanderte så sterkt at også med tilbygget ble dette bygget for lite, og et nytt, stort bankpalass ble bygd i to etapper ved hjørnet av Tollbuata og Kirkegata, adresse Kirkegata 12–14–16. Første del ble bygd 1914–16, andre del stod ferdig 1921. Denne bygningen som er i klassisistisk nybarokk med et ruvende hjørnetårn med halvsøyler og kuppel, ble bygd i betong (samme ark.).
Etter at banken gikk over ende, er bygningene blitt brukt av en rekke firmaer. Tollbugata 20 var 1929–60 rederiet Wilh. Wilhelmsens hovedkontor og Kirkegata 12–14–16 ble brukt av flere banker, bl.a. Fellesbanken og DNB NOR. I en periode hadde Riksantikvaren kontorer her, nå brukes bygningen av Kunnskapsdepartementet.