Forskjell mellom versjoner av «Langlivannet»
(Created page with "Innsjø nord for Sørkedalen, 314 moh. Vannet ligger i Langlidalen, et trangt dalføre som danner skillet mellom Nordmarka og Krokskogen. Utløp gjennom Langlielva til Sørked...") |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Langlivannet''', langstrakt innsjø nord for [[Sørkedalen]], 314 moh. Vannet ligger i ''Langlidalen'', et trangt dalføre som danner skillet mellom [[Nordmarka]] og [[Krokskogen]]. Utløp gjennom [[Langlielva]] til [[Sørkedalselva]]. Grensen mellom Ringerike og Oslo krysser Langlivannet vest-øst omtrent på midten. Langlivannet er reservevannkilde for Oslo. Vannet er oppdemmet med en 47 m høy buedam, reist 1938–42. Magasinet rommer 16,7 mill m<sup>3</sup>. Fra buedammen i Langlivannet går en 2450 m lang tunnel til [[Kjelsås (gård) Sørkedalen|Kjelsås]] i Sørkedalen, og derfra en 10 km lang ledning til vannreservoar på [[Holmenkollen]]. | |
Plassen Langlia i nordenden av vannet ble fraflyttet og revet i forbindelse med reguleringen. | Plassen Langlia i nordenden av vannet ble fraflyttet og revet i forbindelse med reguleringen. | ||
| + | |||
| + | Langlivannet var også demmet opp tidligere. Et par km nord for den nåværende demningen ble det allerede på 1600-tallet anlagt en såkalt «steinkistedam», en kasse av tømmer fylt med stein Den gikk under navnet «Skriverdammen», oppkalt etter sorenskriver Morten Lauritzen som stod for byggingen. Dammen ble erstattet av en steindemning rett etter år 1800. Da den nåværende demningen kom, ble den gamle lagt under vann. | ||
| + | [[Kategori:Vann]] | ||
| + | [[Kategori:Marka]] | ||
Nåværende revisjon fra 6. okt. 2019 kl. 12:58
Langlivannet, langstrakt innsjø nord for Sørkedalen, 314 moh. Vannet ligger i Langlidalen, et trangt dalføre som danner skillet mellom Nordmarka og Krokskogen. Utløp gjennom Langlielva til Sørkedalselva. Grensen mellom Ringerike og Oslo krysser Langlivannet vest-øst omtrent på midten. Langlivannet er reservevannkilde for Oslo. Vannet er oppdemmet med en 47 m høy buedam, reist 1938–42. Magasinet rommer 16,7 mill m3. Fra buedammen i Langlivannet går en 2450 m lang tunnel til Kjelsås i Sørkedalen, og derfra en 10 km lang ledning til vannreservoar på Holmenkollen.
Plassen Langlia i nordenden av vannet ble fraflyttet og revet i forbindelse med reguleringen.
Langlivannet var også demmet opp tidligere. Et par km nord for den nåværende demningen ble det allerede på 1600-tallet anlagt en såkalt «steinkistedam», en kasse av tømmer fylt med stein Den gikk under navnet «Skriverdammen», oppkalt etter sorenskriver Morten Lauritzen som stod for byggingen. Dammen ble erstattet av en steindemning rett etter år 1800. Da den nåværende demningen kom, ble den gamle lagt under vann.