Forskjell mellom versjoner av «Trefoldighetskirken»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart(37 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Fil:Trefoldighetskirken | + | [[Fil:Trefoldighetskirken fasade.jpg|miniatyr|700x700px|''Trefoldighetskirken sett sørfra med Akersgata til venstre. Lenger oppe i gaten ser man den katolske St. Olav kirke. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']] |
− | '''Trefoldighetskirken''', [[Akersgata]] 60, | + | '''Trefoldighetskirken''', [[Akersgata]] 60. Kirke i Domkirken sokn i [[Domprostiet]]. Kombinert kors-, lang- og sentralkirke med fasader av rød tegl, stor sentralkuppel med lanternine (lite takoppbygg med vinduer). Den har åttekantede sidetårn med spir og stort spissbuet vindu over hovedinngangen. Kirken er bygd i nygotisk stil etter tegninger av Alexis de Chateauneuf (vinnerutkast i arkitektkonkurranse 1849), med Wilhelm von Hanno som utførende arkitekt. Kirken ble innviet 1858 og var den første sognekirken i byen siden [[Vår Frelsers kirke]] (Domkirken) ble bygget på slutten av 1600-tallet. Den hadde 1200 sitteplasser og 800 ståplasser, men har i dag ikke lov til å ha mer enn 850 tilstede. 350 sitteplasser nede. |
− | Kirken ligger nord for [[regjeringskvartalet]] ved krysset [[Akersgata|Akersgata/]][[Hammersborggata]]. Opprinnelig lå kirken høyt og fritt på Hammersborghøyden, men de store regjeringsbygningene og overdekningen av [[Arne Garborgs plass]] | + | Kirken ligger nord for [[regjeringskvartalet]] ved krysset [[Akersgata|Akersgata/]][[Hammersborggata]]. Opprinnelig lå kirken høyt og fritt på Hammersborghøyden, men de store regjeringsbygningene og overdekningen av [[Arne Garborgs plass]] har gitt den et mindre dominerende preg, selv om den ennå med sin store kobberkledde kuppel ruver godt i bybildet. Med sine nygotiske teglvegger, spir og den store kuppelen med lanterninen på toppen er den en motvekt mot all den moderne betongbebyggelsen som nå preger denne delen av byen. |
− | Den karakteristiske og monumentale kuppelen ble 1863 tekket med kobber, trappen foran hovedinngangen anlagt 1883 i forbindelse med at gatenivået ble senket. Stort anlagt, overhvelvet interiør av tegl, fri høyde under kuppelen 30 m. Av arkitekturhistorikere regnes dette kirkerommet som et av romantikkens beste arbeider i Norge | + | Den karakteristiske og monumentale kuppelen ble 1863 tekket med kobber, trappen foran hovedinngangen anlagt 1883 i forbindelse med at gatenivået ble senket. Stort anlagt, overhvelvet interiør av tegl, fri høyde under kuppelen 30 m. Av arkitekturhistorikere regnes dette kirkerommet som et av romantikkens beste arbeider i Norge. Altertavle av maleren Adolph Tidemand 1868 fremstiller Jesu dåp, og med to apostelfigurer av billedskjæreren Olaf O. Glosimodt 1858. Døpefont i marmor av Julius Middelthun 1886. Lysekrone av Emanuel Vigeland 1923. Glassmalerier i koret av Frøydis Haavardsholm 1933-35 og to i skipet 1958, og to av Veslemøy Nystedt Stoltenberg 1985. Et stort marmorkrusifiks som opprinnelig stod på alteret i Domkirken, er i kapellet. Interiøret ble pusset og malt 1870, men pilarer og vegger fikk tilbake sin røde teglsteinsmur etter restaureringen 1956–58 (ark. P. D. Hofflund, Bjarne Hvoslef og T. Sellæg). Det opprinnelige asfaltgulvet er erstattet med kvadratiske fliser. Ny reparasjon 1993–96, kirken gjenåpnet 1997. Frittstående alter og bord med krukke til å legge bønnelapper i tegnet av orgelbygger Ryde & Berg 1999. Enkelt kjøkken installert i nordre sakristi 2006, og diverse liturgisk og praktisk utstyr til kirkerommet fra Terje Hope (Kirkelig Kulturverksted) 2011. Ikon malt av Hæge Aasmundtveit 2009. |
− | Kirken | + | Kirken fikk noen bygningsskader og knust noen mindre vinduer under den voldsomme terroreksplosjonen i [[Regjeringskvartalet]] 22. juli 2011. |
− | Kirken har | + | Kirken brukes til kirkekonserter i tillegg til gudstjenester, bl.a [[Sølvguttene|Sølvguttenes]] julekonserter. Kirken har et pipeorgel (nå defekt) bygd av Claus Jensen 1858 med tilbygd ryggpositiv 1958 av J. H. Jørgensen, og et kororgel av Nils Arne Venheim 1988. Kirken har to klokker; i søndre tårn klokke fra 1856 med navn "Johannes" og tekst fra Joh.åp 14.13 og Luk 14.17. I nordre tårn: Klokke fra 1867 med navn "Petrus" og tekst fra Salme 100.4 og Matt. 24.42. Denne klokken er omstøpt av O. Olsen Søn, antagelig av en eldre som sprakk. |
− | + | ==== Historikk ==== | |
+ | Før kirken ble oppført, lå byens lader ved tomten der kirken ble bygdt. Veien mellom ladene, den gangen de sto her på Hammersborg, ble kalt [[Ladestredet]]. | ||
− | I | + | Kirken var tiltenkt å ha en sentral posisjon i byen og ble derfor oppkalt etter Christianias første domkirke, [[Hellig Trefoldigheds Kirke]]. Til innvielsen var det utstedt 2000 billetter, men nesten 3000 skal ha kommet seg inn. Den har vært rammen rundt en rekke store begravelser. Herfra var bl.a. begravelsen til dikterpresten M. B. Landstad i 1880, Henrik Ibsen i 1906 og Bjørnstjerne Bjørnson i 1910. Ved den begravelsen skal ca. 25 000 sørgende ha fulgt båren opp til [[Vår Frelsers gravlund]]. |
+ | |||
+ | Også under krigen ble kirken brukt til store begravelser. Herfra ble kulturminister Gulbrand Lunde og hans kone Marie Lunde bisattt 31 oktober 1942 etter at de hadde omkommet 25. oktober idet bilen de satt i, havnet utfor en fergekai i Våge i Romsdal. I bisettelsen, som foregikk på statens bekostning, deltok representanter for de høyeste norske og tyske myndigheter i det okkuperte Norge. Noen dager senere ble ekteparets urner satt ned på familiens gravsted i Vik i Sogn. | ||
+ | |||
+ | Senere er bl.a. Johanne Dybwad, Ludvig Hope, Erik Bye og Anne-Cath Vestly gravlagt herfra i henholdsvis 1950, 1954, 2004 og 2009. | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
[[Kategori:Den norske kirke]] | [[Kategori:Den norske kirke]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
+ | {{#coordinates:primary|59.9167845|10.7451832433319|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
Nåværende revisjon fra 28. mai 2024 kl. 06:44
Trefoldighetskirken, Akersgata 60. Kirke i Domkirken sokn i Domprostiet. Kombinert kors-, lang- og sentralkirke med fasader av rød tegl, stor sentralkuppel med lanternine (lite takoppbygg med vinduer). Den har åttekantede sidetårn med spir og stort spissbuet vindu over hovedinngangen. Kirken er bygd i nygotisk stil etter tegninger av Alexis de Chateauneuf (vinnerutkast i arkitektkonkurranse 1849), med Wilhelm von Hanno som utførende arkitekt. Kirken ble innviet 1858 og var den første sognekirken i byen siden Vår Frelsers kirke (Domkirken) ble bygget på slutten av 1600-tallet. Den hadde 1200 sitteplasser og 800 ståplasser, men har i dag ikke lov til å ha mer enn 850 tilstede. 350 sitteplasser nede.
Kirken ligger nord for regjeringskvartalet ved krysset Akersgata/Hammersborggata. Opprinnelig lå kirken høyt og fritt på Hammersborghøyden, men de store regjeringsbygningene og overdekningen av Arne Garborgs plass har gitt den et mindre dominerende preg, selv om den ennå med sin store kobberkledde kuppel ruver godt i bybildet. Med sine nygotiske teglvegger, spir og den store kuppelen med lanterninen på toppen er den en motvekt mot all den moderne betongbebyggelsen som nå preger denne delen av byen.
Den karakteristiske og monumentale kuppelen ble 1863 tekket med kobber, trappen foran hovedinngangen anlagt 1883 i forbindelse med at gatenivået ble senket. Stort anlagt, overhvelvet interiør av tegl, fri høyde under kuppelen 30 m. Av arkitekturhistorikere regnes dette kirkerommet som et av romantikkens beste arbeider i Norge. Altertavle av maleren Adolph Tidemand 1868 fremstiller Jesu dåp, og med to apostelfigurer av billedskjæreren Olaf O. Glosimodt 1858. Døpefont i marmor av Julius Middelthun 1886. Lysekrone av Emanuel Vigeland 1923. Glassmalerier i koret av Frøydis Haavardsholm 1933-35 og to i skipet 1958, og to av Veslemøy Nystedt Stoltenberg 1985. Et stort marmorkrusifiks som opprinnelig stod på alteret i Domkirken, er i kapellet. Interiøret ble pusset og malt 1870, men pilarer og vegger fikk tilbake sin røde teglsteinsmur etter restaureringen 1956–58 (ark. P. D. Hofflund, Bjarne Hvoslef og T. Sellæg). Det opprinnelige asfaltgulvet er erstattet med kvadratiske fliser. Ny reparasjon 1993–96, kirken gjenåpnet 1997. Frittstående alter og bord med krukke til å legge bønnelapper i tegnet av orgelbygger Ryde & Berg 1999. Enkelt kjøkken installert i nordre sakristi 2006, og diverse liturgisk og praktisk utstyr til kirkerommet fra Terje Hope (Kirkelig Kulturverksted) 2011. Ikon malt av Hæge Aasmundtveit 2009.
Kirken fikk noen bygningsskader og knust noen mindre vinduer under den voldsomme terroreksplosjonen i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.
Kirken brukes til kirkekonserter i tillegg til gudstjenester, bl.a Sølvguttenes julekonserter. Kirken har et pipeorgel (nå defekt) bygd av Claus Jensen 1858 med tilbygd ryggpositiv 1958 av J. H. Jørgensen, og et kororgel av Nils Arne Venheim 1988. Kirken har to klokker; i søndre tårn klokke fra 1856 med navn "Johannes" og tekst fra Joh.åp 14.13 og Luk 14.17. I nordre tårn: Klokke fra 1867 med navn "Petrus" og tekst fra Salme 100.4 og Matt. 24.42. Denne klokken er omstøpt av O. Olsen Søn, antagelig av en eldre som sprakk.
Historikk
Før kirken ble oppført, lå byens lader ved tomten der kirken ble bygdt. Veien mellom ladene, den gangen de sto her på Hammersborg, ble kalt Ladestredet.
Kirken var tiltenkt å ha en sentral posisjon i byen og ble derfor oppkalt etter Christianias første domkirke, Hellig Trefoldigheds Kirke. Til innvielsen var det utstedt 2000 billetter, men nesten 3000 skal ha kommet seg inn. Den har vært rammen rundt en rekke store begravelser. Herfra var bl.a. begravelsen til dikterpresten M. B. Landstad i 1880, Henrik Ibsen i 1906 og Bjørnstjerne Bjørnson i 1910. Ved den begravelsen skal ca. 25 000 sørgende ha fulgt båren opp til Vår Frelsers gravlund.
Også under krigen ble kirken brukt til store begravelser. Herfra ble kulturminister Gulbrand Lunde og hans kone Marie Lunde bisattt 31 oktober 1942 etter at de hadde omkommet 25. oktober idet bilen de satt i, havnet utfor en fergekai i Våge i Romsdal. I bisettelsen, som foregikk på statens bekostning, deltok representanter for de høyeste norske og tyske myndigheter i det okkuperte Norge. Noen dager senere ble ekteparets urner satt ned på familiens gravsted i Vik i Sogn.
Senere er bl.a. Johanne Dybwad, Ludvig Hope, Erik Bye og Anne-Cath Vestly gravlagt herfra i henholdsvis 1950, 1954, 2004 og 2009.