Forskjell mellom versjoner av «Lyder Sagens gate»
(bildestørrelse) |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Lyder Sagens gate'''. [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Fagerborggata]] til [[Pilestredet]] ved [[Sophus Bugges plass]]. Boliggate med hager og store trær. Oppkalt 1877 etter læreren og forfatteren Lyder Sagen (1777–1850). De fleste husene i gaten er oppført i årene 1880–1900, trevillaer i sveitserstil og villaer i pusset og upusset tegl. De få nyere husene i gaten er til dels forsøkt tilpasset den eldre boligmassen. | + | [[Fil:Lyder Sagens gate og til venstre Krafts gate.jpg|miniatyr|500pk|Gaten sett fra krysset med Krafts gate. Foto: Helge Høifødt]] |
| + | '''Lyder Sagens gate'''. [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Fagerborggata]] til [[Pilestredet]] ved [[Sophus Bugges plass]]. Boliggate med hager og store trær. Oppkalt 1877 etter læreren og forfatteren Lyder Sagen (1777–1850). De fleste husene i gaten er oppført i årene 1880–1900, trevillaer i sveitserstil og villaer i pusset og upusset tegl. De få nyere husene i gaten er til dels forsøkt tilpasset den eldre boligmassen. Gaten krysser de to gatene [[Fastings gate]] og [[Wolffs gate]]. | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
'''2.''' ''Barratt Dues Musikkinstitutt'' holder til her i en sveitservilla med et modernistisk tilbygg og inngangsparti fra 1997 (ark. Kjell Utheim). Musikkinstituttet ble stiftet 1927 og omfatter musikkskoleavdeling og konservatorieavdeling. | '''2.''' ''Barratt Dues Musikkinstitutt'' holder til her i en sveitservilla med et modernistisk tilbygg og inngangsparti fra 1997 (ark. Kjell Utheim). Musikkinstituttet ble stiftet 1927 og omfatter musikkskoleavdeling og konservatorieavdeling. | ||
| − | '''6.''' Lav, bortgjemt teglsteinsvilla, oppført 1959 for industridesigneren Tias Eckhoff (1926–2016, ark. Bengt Espen og Knut Knutsen), tildelt Sundts premie 1959. | + | '''6.''' Lav, bortgjemt teglsteinsvilla, oppført 1959 for industridesigneren Tias Eckhoff (1926–2016, ark. Bengt Espen og Knut Knutsen), tildelt [[Sundts premie]] 1959. |
'''10.''' Her bodde Sigrid Undset som barn 1886–90. | '''10.''' Her bodde Sigrid Undset som barn 1886–90. | ||
| − | '''18B'''. En stor, hvit trevilla som var eid av skipsreder Christian P. Staubo (1862–1951) i | + | '''18B'''. En stor, hvit trevilla som var eid av skipsreder Christian P. Staubo (1862–1951) i rederiene ''John P. Pedersen & Søn'' og [[Helmer Staubo & Co.|Helmer Staubo & Co]]. Villaen ble rekvirert av tyskerne i 1943. |
'''20.''' Særpreget villa fra 1908 i tyskpreget stil, bygd for ingeniør Alfred J. Bryn (1862–1937), grunnleggeren av Bryns patenkontor (ark. F. Frølich-Ellingsen i samarbeid med Bryn). Etter Bryns død ble huset ombygd til pleiehjem 1938. Det har vært etterbehandlingshjem for tidligere narkomane fra 1968 (Stensløkka ressurssenter). | '''20.''' Særpreget villa fra 1908 i tyskpreget stil, bygd for ingeniør Alfred J. Bryn (1862–1937), grunnleggeren av Bryns patenkontor (ark. F. Frølich-Ellingsen i samarbeid med Bryn). Etter Bryns død ble huset ombygd til pleiehjem 1938. Det har vært etterbehandlingshjem for tidligere narkomane fra 1968 (Stensløkka ressurssenter). | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
'''26.''' Boligblokk fra 1982 bygd på en tomt der det tidligere lå en sveitservilla. (ark. Bergersen-Gromholt-Ottar). | '''26.''' Boligblokk fra 1982 bygd på en tomt der det tidligere lå en sveitservilla. (ark. Bergersen-Gromholt-Ottar). | ||
| − | '''28 og 30.''' To boligblokker med mansardtak bygd 1911, som sammen med Fagerborggata 23 og 25 utgjør en homogen husgruppe rundt en liten plass. (ark. Kristen Rivertz). | + | '''28''' og '''30.''' To boligblokker med mansardtak bygd 1911, som sammen med Fagerborggata 23 og 25 utgjør en homogen husgruppe rundt en liten plass. (ark. Kristen Rivertz). |
| − | '''34 | + | '''34 a−d.''' Lav. treetasjes funkisblokk kledd med tegl, oppført 1935 (ark. Sverre Hurum). Tidligere hadde huset adresse [[Fagerborggata]] 27. I annen etasje i oppgang C bodde i de første krigsårene den jødiske manufakturhandleren Bernhard Bernstein (1901–80), hans kone Berit (1907–80) og deres åtte år gamle sønn Roger. De klarte å komme seg i dekning før aksjonen mot jødene startet 26. oktober 1942. Leiligheten ble overtatt av frontkjemperen, statspolitimannen og torturisten Stian Bech med kone og to barn. Han fikk kjøpt leiligheten med alt innbo og løsøre av Likvidasjonsstyret for en meget billig penge. |
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
Nåværende revisjon fra 24. okt. 2022 kl. 11:27
Lyder Sagens gate. Fagerborg, bydel St. Hanshaugen, fra Fagerborggata til Pilestredet ved Sophus Bugges plass. Boliggate med hager og store trær. Oppkalt 1877 etter læreren og forfatteren Lyder Sagen (1777–1850). De fleste husene i gaten er oppført i årene 1880–1900, trevillaer i sveitserstil og villaer i pusset og upusset tegl. De få nyere husene i gaten er til dels forsøkt tilpasset den eldre boligmassen. Gaten krysser de to gatene Fastings gate og Wolffs gate.
Bygninger m.m.:
2. Barratt Dues Musikkinstitutt holder til her i en sveitservilla med et modernistisk tilbygg og inngangsparti fra 1997 (ark. Kjell Utheim). Musikkinstituttet ble stiftet 1927 og omfatter musikkskoleavdeling og konservatorieavdeling.
6. Lav, bortgjemt teglsteinsvilla, oppført 1959 for industridesigneren Tias Eckhoff (1926–2016, ark. Bengt Espen og Knut Knutsen), tildelt Sundts premie 1959.
10. Her bodde Sigrid Undset som barn 1886–90.
18B. En stor, hvit trevilla som var eid av skipsreder Christian P. Staubo (1862–1951) i rederiene John P. Pedersen & Søn og Helmer Staubo & Co. Villaen ble rekvirert av tyskerne i 1943.
20. Særpreget villa fra 1908 i tyskpreget stil, bygd for ingeniør Alfred J. Bryn (1862–1937), grunnleggeren av Bryns patenkontor (ark. F. Frølich-Ellingsen i samarbeid med Bryn). Etter Bryns død ble huset ombygd til pleiehjem 1938. Det har vært etterbehandlingshjem for tidligere narkomane fra 1968 (Stensløkka ressurssenter).
22. Toetasjes frittliggende murbygning, oppført som tomannsvilla med to store leiligheter i hver etasje 1902 (ark. Karl Høie). Bjørknes privatskole holdt til her i rundt 40 år. Skolen ble opprettet i 1950 av Alice Bjørknes (1910–98) som 1- og 2-årig realskole og gymnas med to rom i den daværede Vestheim Privatskole i Løvenskiolds gate 1. Hun flyttet skolevirksomheten hit i 1959, etter å ha overtatt denne bygningen i 1956 og fått den ombygd til skolebruk 1958. Skolens virksomhet drives nå i den tidligere Elisenberg skoles bygning i Løvenskiolds gate 1. Huset her på Fagerborg ble rehabilitert og igjen i tatt i bruk som bolig i 2002. Bjørknes’ logo i smijernsporten og gjerdet minner fremdeles om tiden det var skole her.
26. Boligblokk fra 1982 bygd på en tomt der det tidligere lå en sveitservilla. (ark. Bergersen-Gromholt-Ottar).
28 og 30. To boligblokker med mansardtak bygd 1911, som sammen med Fagerborggata 23 og 25 utgjør en homogen husgruppe rundt en liten plass. (ark. Kristen Rivertz).
34 a−d. Lav. treetasjes funkisblokk kledd med tegl, oppført 1935 (ark. Sverre Hurum). Tidligere hadde huset adresse Fagerborggata 27. I annen etasje i oppgang C bodde i de første krigsårene den jødiske manufakturhandleren Bernhard Bernstein (1901–80), hans kone Berit (1907–80) og deres åtte år gamle sønn Roger. De klarte å komme seg i dekning før aksjonen mot jødene startet 26. oktober 1942. Leiligheten ble overtatt av frontkjemperen, statspolitimannen og torturisten Stian Bech med kone og to barn. Han fikk kjøpt leiligheten med alt innbo og løsøre av Likvidasjonsstyret for en meget billig penge.