Klingenberg kino

Inngangspartiet til Klingenberg kino fotografert i 2017. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons

Klingenberg kino, kinosenter i Olav V's gate 4 (frem til 1992 Roald Amundsens gate 4), Sentrum, åpnet 1938. Kinoen er siden 2013 drevet av selskapet Nordisk Film Kino, og består av den opprinnelige store salen med 766 sitteplasser og tre mindre saler med henholdsvis 98, 76 og 75 sitteplasser.

Klingenberg kino har også vært brukt til møter. Siden 1998 holder Pensjonistuniversitetet sine torsdagsforedrag på Klingenberg kino. Kinoen er fredet som kulturminne.

Historikk

Klingenberg kino ble oppført etter tegninger av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas for det kommunale kinoselskapet Oslo Kinematografer. Den ble bygget på tomten etter Cirkusbygningen på Tivoli, som hadde vært byens største kino og som hadde hatt Norges første filmvisninger i 1896.

Med åpningen av Klingenberg fikk Oslo sin flotteste kinosal med 1215 sitteplasser. Innvielsen var 6. oktober 1938 med den norske filmen «Ungen», som hadde Eva Sletto og Harald Heide Steen i hovedrollene og var basert på Oskar Braatens skuespill. Klingenberg kino har siden vært filmens fremste premierearena og storstue i Oslo.

Under okkupasjonen 1940–1945 holdt NS og de nazistiske myndighetene møter og arrangementer her, blant annet med Vidkun Quisling som taler. Klingenberg kino var åsted for blant annet vervingen av frontkjempere.

Klingenberg kino har hatt norgespremieren på en rekke storfilmer og verdenspremieren på mange norske filmer. Kong Haakon 7 var flere ganger på Klingenberg, blant annet på verdenspremieren på «Kampen om tungtvannet» 5. februar 1948. Han hadde sin plass på «kongeraden» midt i salen. Kong Olav var også på flere premierer her. Blant urpremierene på norske filmer har vært «Operasjon Løvsprett» (1962), «An-Magritt» (1969), «Flåklypa Grand Prix» (1975; samtidig med Symra kino) og flere av Wam & Vennerøds filmer. Klingenberg hadde Oslo første nattkino 26. juni 1970 med den amerikanske filmen «MASH». Klingenberg kino ble modernisert første gang i 1955 og ble da utstyrt for bredformatet Cinemascope.

Et veiskille var åpningen 6. april 1972 av «Veslefrikk», en kino i underetasjen med 119 sitteplasser og kafé. Den ble åpnet av ordfører Brynjulf Bull som Oslos første kunstfilmkino, og gjorde Klingenberg til Oslos første kinosenter. Navnet ble avgjort gjennom en publikumskonkurranse. Den 29. desember 1975 ble nok en liten kino, «Biografen», etablert i underetasjen, i forbindelse med Oslo kinematografers 50-årsjubileum. I denne kinoen kom fra 21. oktober 1980 «Kinoteket», som var Oslos første kino for eldre film og en forløper for Cinemateket (se Filmens hus). Den 23. april 1984 åpnet en tredje kino, som fikk navnet Veslefrikk 2. Navnene på de tre småkinoene ble tatt ut av bruk ved utgangen av 1986 og kinosenteret fremstod deretter i annonsene som Klingenberg 1-2-3-4.

I 1989 ble underetasjen renovert. I 1991 fikk hovedsalen et nytt og større lerret. I midten av 1990-årene fulgte en omfattende oppussing etter retningslinjer fra Riksantikvaren. Ved gjenåpningen 21. mars 1997 hadde Klingenberg kino fått 766 sitteplasser slik den har i dag. Kinoen ble fredet. Den har siden blitt digitalisert i likhet med de øvrige kinoene i Oslo.