Forskjell mellom versjoner av «Cirkusbygningen»
| (7 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Cirkusbygningen''', konsertsal, idrettsarena og kino i [[Tivoli]] 1890–1935, på hjørnet av [[Klingenberggata]] og den tidligere [[Bakkegaten]], omtrent i det nåværende krysset [[Olav V’s gate]] og | + | [[Fil:Cirkusbygningen OB.F01068.jpg|miniatyr|644x644px|''Cirkusbygningen fotografert mellom 1900 og 1910. - Foto Olaf Væring / Oslo Museum / Creative Commons'']] |
| + | '''Cirkusbygningen''', konsertsal, idrettsarena og kino i [[Christiania Tivoli]] 1890–1935, på hjørnet av [[Klingenberggata]] og den tidligere [[Bakkegaten]], [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], omtrent i det nåværende krysset [[Olav V’s gate]] og Klingenberggata hvor [[Klingenberg kino]] ligger. | ||
| − | Cirkusbygningen var en stor og dominerende bygning med sin grunnflate på 3200 kvadratmeter. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Ove Ekman, i nyrenessanse med rødt tegl som hovedmateriale. Den tilsvarende bygningen i København var forbilde. Byggherre var den danske forretningsmannen Bernhard Jacobsen som var blitt direktør og eier av Tivoli. | + | Cirkusbygningen var en stor og dominerende bygning med sin grunnflate på 3200 kvadratmeter. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Ove Ekman, i nyrenessanse med rødt tegl som hovedmateriale. Den tilsvarende bygningen i Tivoli i København var forbilde. Byggherre var den danske forretningsmannen Bernhard Jacobsen som var blitt direktør og eier av Tivoli. |
| − | Cirkusbygningen | + | Cirkusbygningen utgjorde en del av avgrensningen av Tivoli og hadde inngangspartier både fra Tivoli-siden og utenfra. Den store salen kunne innredes til sirkusmanesje, idrettsarena eller konsertscene etter behov. Over salen var en kuppel som nådde opp til 32 meters høyde og som var 40 meter i diameter. Det var tilsammen 2500 tilskuerplasser i amfi og på balkongene rundt salen. Rundt salen lå rom for artister, dyr og utstyr. |
| − | Eter ombygging gjenåpnet Cirkusbygningen i 1908 som kino under navnet Cirkus Verdensteater. En del av de øvrige rommene | + | Cirkusbygningen ble innviet 15. mars 1890 med et gjestespill av Cirkus Schumann, som også hadde den siste forestillingen her 16. oktober 1935. Bygningen ble brukt til et bredt spekter av underholdning, som bokse- og brytekamper, sirkusforestillinger og konserter, og her ble også holdt massemøter. Edvard Grieg holdt konsert her med egne verker for over 2000 publikummere i oktober 1890. Cirkusbygningen ble stedet for de første filmvisninger i Norge – og i Norden. De tyske brødrene Emil og Max Skladanowsky gjestet fra Berlin 6. april 1896 med en serie korte filmer som de fremviste med sitt eget patent Bioscop. |
| + | |||
| + | Eter ombygging gjenåpnet Cirkusbygningen i 1908 som kino under navnet Cirkus Verdensteater. En del av de øvrige rommene ble omgjort til leiligheter. Cirkus Verdensteater ble naturlig nok en visningsarena for «storfilmer» som trakk et stort antall publikummere. Men den fortsatte også å romme andre typer underholdning. Cirkus Schumann fikk æren av å ta farvel med Cirkusbygningen 16. oktober 1935. Da var hele Tivoli i ferd med å rives for å gi plass til [[Rådhuset]]. | ||
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] | ||
[[Kategori:Tidligere bygninger]] | [[Kategori:Tidligere bygninger]] | ||
| + | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | ||
Nåværende revisjon fra 11. sep. 2020 kl. 08:08
Cirkusbygningen, konsertsal, idrettsarena og kino i Christiania Tivoli 1890–1935, på hjørnet av Klingenberggata og den tidligere Bakkegaten, Sentrum, omtrent i det nåværende krysset Olav V’s gate og Klingenberggata hvor Klingenberg kino ligger.
Cirkusbygningen var en stor og dominerende bygning med sin grunnflate på 3200 kvadratmeter. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Ove Ekman, i nyrenessanse med rødt tegl som hovedmateriale. Den tilsvarende bygningen i Tivoli i København var forbilde. Byggherre var den danske forretningsmannen Bernhard Jacobsen som var blitt direktør og eier av Tivoli.
Cirkusbygningen utgjorde en del av avgrensningen av Tivoli og hadde inngangspartier både fra Tivoli-siden og utenfra. Den store salen kunne innredes til sirkusmanesje, idrettsarena eller konsertscene etter behov. Over salen var en kuppel som nådde opp til 32 meters høyde og som var 40 meter i diameter. Det var tilsammen 2500 tilskuerplasser i amfi og på balkongene rundt salen. Rundt salen lå rom for artister, dyr og utstyr.
Cirkusbygningen ble innviet 15. mars 1890 med et gjestespill av Cirkus Schumann, som også hadde den siste forestillingen her 16. oktober 1935. Bygningen ble brukt til et bredt spekter av underholdning, som bokse- og brytekamper, sirkusforestillinger og konserter, og her ble også holdt massemøter. Edvard Grieg holdt konsert her med egne verker for over 2000 publikummere i oktober 1890. Cirkusbygningen ble stedet for de første filmvisninger i Norge – og i Norden. De tyske brødrene Emil og Max Skladanowsky gjestet fra Berlin 6. april 1896 med en serie korte filmer som de fremviste med sitt eget patent Bioscop.
Eter ombygging gjenåpnet Cirkusbygningen i 1908 som kino under navnet Cirkus Verdensteater. En del av de øvrige rommene ble omgjort til leiligheter. Cirkus Verdensteater ble naturlig nok en visningsarena for «storfilmer» som trakk et stort antall publikummere. Men den fortsatte også å romme andre typer underholdning. Cirkus Schumann fikk æren av å ta farvel med Cirkusbygningen 16. oktober 1935. Da var hele Tivoli i ferd med å rives for å gi plass til Rådhuset.