Forskjell mellom versjoner av «Nordre Skøyen hovedgård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm |
|||
| (5 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG|miniatyr|600x600pk| | + | [[Fil:Nordre Skoyen hovedgard.JPG|miniatyr|600x600pk|Våningshuset på Nordre Skøyen hovedgård fotografert i 2007. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon]] |
| − | '''Nordre Skøyen hovedgård''', gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden. | + | |
| + | '''Nordre Skøyen hovedgård''', gård med gnr. 144/1, [[Peter Aas’ vei|Peter Aas' vei]] 17. I 1842 ble gården [[Skøyen (gård) øst|Skøyen]] delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden. | ||
2. april 1940 åpnet ''Akermuseet'' i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen. | 2. april 1940 åpnet ''Akermuseet'' i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården [[Tveten (gård)|Tveten]] sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på [[Christiania Spigerverk|Spigerverket]] og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på [[Grønvold]], rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen. | ||
Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | ||
| + | |||
| + | ==== Parken ==== | ||
| + | Langs vestveggen av hovedbygningen går en lindeallé fra 1777 med høye, slanke trær, i alt 155. Fra alleen skråner terrenget mot vest, og her ligger et godt bevart parkanlegg med åpne gressletter, klynger av trær og i nord en liten skog. Fra høyderyggen ved alleen er det utsyn til fjorden og sentrum. Også øst for gården ligger store gressletter, med utsyn over [[Godlia (strøk)|Godlia]]. Parken omtales som ''Skøyenparken'', men det er ikke offisielt navn. | ||
| + | |||
| + | I vesthellingen står krigsminnesmerke over 24 falne under annen verdenskrig fra Østensjøområdet, utført av Joseph Grimeland og avduket i 1946. Nord for hovedbygningen står bronseskulpturen ''Ung mann planter et tre'', utført av Astrid Noack og avduket her i 1972. Nord i parken ligger en gravhaug fra yngre jernalder (ca. 500 til 1000 e.Kr.), med diameter ca. ti meter. | ||
| + | |||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
[[Kategori:Fredede bygninger]] | [[Kategori:Fredede bygninger]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.9076247792115|10.827476978302002|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
| + | [[Kategori:Parker]] | ||
Nåværende revisjon fra 17. apr. 2024 kl. 20:22
Nordre Skøyen hovedgård, gård med gnr. 144/1, Peter Aas' vei 17. I 1842 ble gården Skøyen delt, og Nordre Skøyen ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. I 1910 ble den overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.
2. april 1940 åpnet Akermuseet i det fredede våningshuset, med 2000 innsamlede gjenstander. Men etter kort tid bekjentgjorde Akers nye NS-ordfører, Edvard Stenersen (1891–1967), at han ville ha gården som sin privatbolig. Dette var litt overraskende, da han både eide nabogården Tveten sammen med sine to brødre Thorleif og Even, og bodde i en stor villa. Etter å ha kastet ut alle museumsgjenstandene, som ble reddet av direktørene Gunnar Schjelderup (1895–1972) på Spigerverket og Fritz Henrik Frølich (1872–1961) på Fyrstikkfabrikken på Grønvold, rev han den ene av våningshusets fløyer, bygde en ny fløy og ødela store deler av interiøret i den øvrige delen av bygningen.
Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet. Våningshuset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Parken
Langs vestveggen av hovedbygningen går en lindeallé fra 1777 med høye, slanke trær, i alt 155. Fra alleen skråner terrenget mot vest, og her ligger et godt bevart parkanlegg med åpne gressletter, klynger av trær og i nord en liten skog. Fra høyderyggen ved alleen er det utsyn til fjorden og sentrum. Også øst for gården ligger store gressletter, med utsyn over Godlia. Parken omtales som Skøyenparken, men det er ikke offisielt navn.
I vesthellingen står krigsminnesmerke over 24 falne under annen verdenskrig fra Østensjøområdet, utført av Joseph Grimeland og avduket i 1946. Nord for hovedbygningen står bronseskulpturen Ung mann planter et tre, utført av Astrid Noack og avduket her i 1972. Nord i parken ligger en gravhaug fra yngre jernalder (ca. 500 til 1000 e.Kr.), med diameter ca. ti meter.