Forskjell mellom versjoner av «Lindeberg gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (spesifiserer) |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Nordre Lindeberg gård framhus.jpg|miniatyr|600x600pk|Framhuset og litt av driftsbygningen på Nordre Lindeberg gård. Foto: Helge Høifødt]] | ||
'''Lindeberg''', to gårder med gnr. 112 og 113. De var delt i middelalderen og var kirkegods under flere kirker. Gården tas med i lensregnskapene fra ca. 1600. | '''Lindeberg''', to gårder med gnr. 112 og 113. De var delt i middelalderen og var kirkegods under flere kirker. Gården tas med i lensregnskapene fra ca. 1600. | ||
Nåværende revisjon fra 1. jul. 2021 kl. 11:00
Lindeberg, to gårder med gnr. 112 og 113. De var delt i middelalderen og var kirkegods under flere kirker. Gården tas med i lensregnskapene fra ca. 1600.
1. Nordre Lindeberg, gnr. 112/1, Strømsveien 350, var Nonneseter klostergods i 1618, den ble solgt i 1668, og var bondeeid fra 1749. Jordveien ble i 1960-årene ekspropriert av Oslo kommune, mens gårdeieren ingeniør Ragnar Fraas beholdt hovedhuset. Gården er i dag regulert til spesialområde/bevaring, og var fra 1979 drevet som landets første 4 H-gård, med en variert husdyrbesetning og parsellhager. Den ble stengt i 1992 og gjennåpnet med ny låve som besøksgård i 1997. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
2. Søndre Lindeberg, gnr. 113/1 (112/45), lå ved Lindebergveien 53, var i 1615 eid av borger i Oslo, Hans Svenssøn. Fra 1661 var den bondeselveie. Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil. Revet.
3. Lindebergstuen, gnr. 113, mellom Lindebergåsen og Lutvannskroken. Husmannsplass under Lindeberg i 1811.