Forskjell mellom versjoner av «St. Josephsøstrenes Hjem»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (9 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''St. Josephsøstrenes Hjem''', [[Glads vei]] 23, kommunitet (kloster) for St. Josephsøstrene av Chambéry. Her | + | '''St. Josephsøstrenes Hjem''', [[Glads vei]] 23, Tidligere gården [[Vestre Grefsen gård|Vestre Grefsen]], kommunitet (kloster) og hovedsete for St. Josephsøstrene av Chambéry. Her er det også aldershjem for de eldste søstrene, en utdannings-kommunitet: ''Joseph Huset;'' og låven er omgjort til ''St. Joseph Retrettsenter'', - et økumenisk senter for retrett og åndelig veiledning etter tradisjon fra Ignatius Loyola med inngang fra [[Brannvaktveien]] 5. |
| − | + | Hovedhuset på [[Grefsen gård (Vestre)|Grefsen gård]] (Vestre) ble kjøpt 1935 og ombygget med tilbygg 1951-52, og sidefløy ferdig 1988. Brukt av søstrene som nerveklinikk fra 1937. Fra 1977 blir eiendommen kommunitet for søstrene. Låven ombygget 1989 (Artic arkitekter) og 1999-2001. Den inneholder flere rom med bad, ulike møterom og et stort kirkerom. Også hovedhuset har et lite kirkerom. På taket av Retrettsenteret en klokke støpt hos O. Olsen & Søn, Nauen. | |
| + | |||
| + | I hagen ble det i 1938-39 satt opp en liten statue av Frans av Assissi med noen dyr rundt seg. (Ukjent opprinnelse, mulig tysk.) | ||
| + | |||
| + | Den store statuen av den hellige Josef midt på gårdsplassen sto opprinnelig foran St. Josephs hospital i Kristiansand. Flyttet til Grefsen 1989. | ||
| + | |||
| + | Under krigen ble eiendommen konfiskert av tyske myndigheter. Nonnene ble fordrevet, og eiendommen benyttet som krigslasarett med Røde Kors symbol malt på taket av hovedbygningen. General von Falkenhorst brukte eiendommen som sitt hovedkvarter en periode. | ||
| + | |||
| + | ==== HISTORIKK ==== | ||
| + | Fire søstre fra denne ordenen kom til Christiania i 1865 etter invitasjon fra soknepresten i [[St. Olav Domkirke|St. Olav kirke]]. I følge paragraf 2 i Grunnloven hadde ikke munkeordener adgang til Norge (bestemmelsen ble opphevet i 1897), men nonneordener var ikke omfattet av denne reguleringen. Søstrene begynte sin virksomhet med skole for katolske barn av fremmedarbeidere og sykepleie fra tre små rom i [[Teatergata|Teatergaten]] 4. I 1868 flyttet de til [[Akersveien]] 4 og kalte virksomheten St. Joseph Institutt. Det besto av provinshus for søstrene og [[St. Sunniva skole]], en skole for alle. I 1877 fikk de tillatelse til ambulerende sykepleie, og startet 1883 landets første katolske hospital, [[Vor Frue Hospital]] da de overtok [[Akersveien]] 13 (og senere etter hvert fram til 1900: nr. 9, 11 og 7 pluss [[Ullevålsveien]] 2). Grunnsteinen ble lagt ned av dronning Josephine 1874. Sykehuset solgt til kommunen 1979. | ||
| + | |||
| + | 1895 ble en eiendom i [[Ullernchausséen]] ervervet først som rekonvalesenthjem og 1900 som novisehus. Det ble solgt 1988. Retrettsenteret som søstrene hadde startet på Nesøya flyttet til låven på Grefsen 2007. | ||
| − | |||
[[Kategori:Klostre]] | [[Kategori:Klostre]] | ||
[[Kategori:Den romersk katolske kirke]] | [[Kategori:Den romersk katolske kirke]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.952201|10.787333|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. okt. 2025 kl. 15:55
St. Josephsøstrenes Hjem, Glads vei 23, Tidligere gården Vestre Grefsen, kommunitet (kloster) og hovedsete for St. Josephsøstrene av Chambéry. Her er det også aldershjem for de eldste søstrene, en utdannings-kommunitet: Joseph Huset; og låven er omgjort til St. Joseph Retrettsenter, - et økumenisk senter for retrett og åndelig veiledning etter tradisjon fra Ignatius Loyola med inngang fra Brannvaktveien 5.
Hovedhuset på Grefsen gård (Vestre) ble kjøpt 1935 og ombygget med tilbygg 1951-52, og sidefløy ferdig 1988. Brukt av søstrene som nerveklinikk fra 1937. Fra 1977 blir eiendommen kommunitet for søstrene. Låven ombygget 1989 (Artic arkitekter) og 1999-2001. Den inneholder flere rom med bad, ulike møterom og et stort kirkerom. Også hovedhuset har et lite kirkerom. På taket av Retrettsenteret en klokke støpt hos O. Olsen & Søn, Nauen.
I hagen ble det i 1938-39 satt opp en liten statue av Frans av Assissi med noen dyr rundt seg. (Ukjent opprinnelse, mulig tysk.)
Den store statuen av den hellige Josef midt på gårdsplassen sto opprinnelig foran St. Josephs hospital i Kristiansand. Flyttet til Grefsen 1989.
Under krigen ble eiendommen konfiskert av tyske myndigheter. Nonnene ble fordrevet, og eiendommen benyttet som krigslasarett med Røde Kors symbol malt på taket av hovedbygningen. General von Falkenhorst brukte eiendommen som sitt hovedkvarter en periode.
HISTORIKK
Fire søstre fra denne ordenen kom til Christiania i 1865 etter invitasjon fra soknepresten i St. Olav kirke. I følge paragraf 2 i Grunnloven hadde ikke munkeordener adgang til Norge (bestemmelsen ble opphevet i 1897), men nonneordener var ikke omfattet av denne reguleringen. Søstrene begynte sin virksomhet med skole for katolske barn av fremmedarbeidere og sykepleie fra tre små rom i Teatergaten 4. I 1868 flyttet de til Akersveien 4 og kalte virksomheten St. Joseph Institutt. Det besto av provinshus for søstrene og St. Sunniva skole, en skole for alle. I 1877 fikk de tillatelse til ambulerende sykepleie, og startet 1883 landets første katolske hospital, Vor Frue Hospital da de overtok Akersveien 13 (og senere etter hvert fram til 1900: nr. 9, 11 og 7 pluss Ullevålsveien 2). Grunnsteinen ble lagt ned av dronning Josephine 1874. Sykehuset solgt til kommunen 1979.
1895 ble en eiendom i Ullernchausséen ervervet først som rekonvalesenthjem og 1900 som novisehus. Det ble solgt 1988. Retrettsenteret som søstrene hadde startet på Nesøya flyttet til låven på Grefsen 2007.