Forskjell mellom versjoner av «Etterstad gård»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Etterstad''', gård med gnr. 136, lå ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] | + | '''Etterstad''', gård med gnr. 136, lå ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] omtrent ved dagens buss- og drosjeholdeplass. Navnet kommer av norrønt ''Eitilsstaðir'', sammensatt av mannsnavnet ''Eitill'' og ''stað''. Gården omtales i middelalderen. Solgt til Christiania 1795. Etterstad ble benyttet til ekserserplass og travbane inntil [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]] stod ferdig. |
Etterstad ble også benyttet til rettersted. Byens to siste halshugde mordere, Friedrich W. Priess og Knud Fredrik Chr. Simonsen ble halshugget på [[Etterstadsletta]] 19. april 1864; henrettelser som den gang var en folkeforlystelse, samlet 5000 tilskuere. Dette var den siste offentlige henrettelsen i Christiania. | Etterstad ble også benyttet til rettersted. Byens to siste halshugde mordere, Friedrich W. Priess og Knud Fredrik Chr. Simonsen ble halshugget på [[Etterstadsletta]] 19. april 1864; henrettelser som den gang var en folkeforlystelse, samlet 5000 tilskuere. Dette var den siste offentlige henrettelsen i Christiania. | ||
Nåværende revisjon fra 29. apr. 2021 kl. 15:13
Etterstad, gård med gnr. 136, lå ved Helsfyr omtrent ved dagens buss- og drosjeholdeplass. Navnet kommer av norrønt Eitilsstaðir, sammensatt av mannsnavnet Eitill og stað. Gården omtales i middelalderen. Solgt til Christiania 1795. Etterstad ble benyttet til ekserserplass og travbane inntil Bjerkebanen stod ferdig.
Etterstad ble også benyttet til rettersted. Byens to siste halshugde mordere, Friedrich W. Priess og Knud Fredrik Chr. Simonsen ble halshugget på Etterstadsletta 19. april 1864; henrettelser som den gang var en folkeforlystelse, samlet 5000 tilskuere. Dette var den siste offentlige henrettelsen i Christiania.