Forskjell mellom versjoner av «Ljabru gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Ljabru gård.jpg|miniatyr|600x600pk|Ljabru gård i 1937. Foto: Fritz Holland / Oslo Museum ]] | ||
'''Ljabru''', gård med gnr. 184/1, [[Ljabruveien]] 90. Navnet kommer fra norrønt ''Ljarnarbru'', av elvenavnet ''Ljorn'', middelaldergård, ødegård etter Svartedauden. Gården, utskilt fra [[Ljan gård|Nedre Ljan]], var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over [[Ljanselva]]. Gården lå ved den svært bratte [[Ljabrubakken]] i [[Den fredrikshaldske kongevei]], en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Hovedbygningen er oppført i 1820- og -30-årene og fikk under Rasch et fint harmonisk empire-preg. | '''Ljabru''', gård med gnr. 184/1, [[Ljabruveien]] 90. Navnet kommer fra norrønt ''Ljarnarbru'', av elvenavnet ''Ljorn'', middelaldergård, ødegård etter Svartedauden. Gården, utskilt fra [[Ljan gård|Nedre Ljan]], var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over [[Ljanselva]]. Gården lå ved den svært bratte [[Ljabrubakken]] i [[Den fredrikshaldske kongevei]], en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Hovedbygningen er oppført i 1820- og -30-årene og fikk under Rasch et fint harmonisk empire-preg. | ||
Nåværende revisjon fra 4. jun. 2020 kl. 08:11
Ljabru, gård med gnr. 184/1, Ljabruveien 90. Navnet kommer fra norrønt Ljarnarbru, av elvenavnet Ljorn, middelaldergård, ødegård etter Svartedauden. Gården, utskilt fra Nedre Ljan, var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over Ljanselva. Gården lå ved den svært bratte Ljabrubakken i Den fredrikshaldske kongevei, en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Hovedbygningen er oppført i 1820- og -30-årene og fikk under Rasch et fint harmonisk empire-preg.
På den andre siden av Ljabrubakken lå det fra begynnelsen av 1800-tallet et gjestgiveri som hadde skjenkerett for brennevin. Det ble mye benyttet av veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei og senere Ljabrochausseen. Det var i drift til i 1880-årene og ble noe senere avløst av «Hauketo kro» somlå på Ljanselvas sydside, tett ved broen. Kroa var i drift til i 1960-årene. Da gjestgiveriet opphørte, ble bygningen brukt som driftskontor for Munkerudsaga. Eierne av Ljabru eide også Munkerud gård og gårdssaga som lå litt lenger øst i. Ljanselva. Det ombygde gjestgiveriet ble revet i første tiår av 2000-tallet for å gi plass til Steinerbarnehagen på Nordstrand. Området ved Ljanselva, Ljabrubakken og Ljabru bro er regulert til bevaring. Det vakre våningshuset som er fredet, er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.