Forskjell mellom versjoner av «Olaf Ryes plass»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm |
|||
(7 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Fil:Olav Ryes plass.jpg|miniatyr|600x600pk| | + | [[Fil:Olav Ryes plass.jpg|miniatyr|600x600pk|Grüners gate på nordsiden av Olaf Ryes plass med Parkteatret bar og scene og flere uterestauranter bortover mot Thorvald Meyers gate. Foto: Astrid Ledang / Oslo byleksikon'']] |
− | [[Fil:Olaf Ryes plass sommer.JPG|miniatyr|600x600pk| | + | [[Fil:Olaf Ryes plass sommer.JPG|miniatyr|600x600pk|Olaf Ryes plass sommeren 2009. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon]] |
− | |||
− | + | '''Olaf Ryes plass,''' [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]], plass avgrenset av [[Sofienberggata]], [[Thorvald Meyers gate]], [[Grüners gate]] og [[Markveien]]. Opprinnelig var den en del av en åpen løkke innkjøpt av kommunen 1863, regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av Thorvald Meyers gate. Den ble oppkalt 1864 (samme år som Preussen og Østerrike angrep Danmark) etter generalmajor Olaf Rye (1791–1849), som deltok i krigen mot svenskene i 1814 og senere gikk i dansk tjeneste til han falt i slaget ved Fredericia i 1848. | |
− | ''Bygninger m.m.:'' | + | Plassen ble opparbeidet til park 1890. Bronsebyste av Eilert Sundt, utført av Mathias Skeibrok, ble reist 1892 i sørenden av parken for midler innsamlet av [[Oslo Arbeidersamfunn|Oslo Arbeidersamfund]] og Selskabet for Folkeoplysningens Fremme. I 1927 ble plassen utstyrt med en sentralt plassert fontene, som fra begynnelsen var flombelyst. På nordsiden av plassen ligger en rekke restauranter, populært omtalt som «Gullrekka». På plassen er det uterestaurant om sommeren. Bebyggelsen rundt plassen er eldre, påbegynt i 1870-årene (treetasjes hus). Bygningene i fire etasjer er fra 1880- og 1890-årene. |
+ | |||
+ | ''Bygninger m.m.:'' | ||
+ | |||
+ | Det sørøstre hjørnet av plassen utgjøres av [[Metodistkirken på Grünerløkka|Metodistkirken]] og [[Hallén-gården]] som begge har nummer til Thorvald Meyers gate. | ||
'''2'''. Det tidligere ''[[Hauges Minde]]'', oppkalt etter legpredikanten Hans Nielsen Hauge, oppført som bedehus 1875 (ark. Niels Eckhoff) etter initiativ av indremisjonslederen J. C. H. Storjohann. Ble latinskole, opprinnelig med hensikt å utdanne prester som skulle virke i USA. En av skolens senere kjente elever var Trygve Lie. Kirke for [[Hauges menighet]] 1917–38. Her var Oslo Ungdomsherberge og under okkupasjonen ''Abteilung für Volksaufklärung und Propaganda''. Bygningen var i en årrekke kvinneherberge, det ble nedlagt i midten av 1980-årene. Senere var det krisesenter i bygningen; den sto tom da den ble okkupert høsten 2008. Senere ombygd, åpnet 2010 som kunstsenter med galleri i første etasje og atelierer i de øvrige etasjene. Bygningen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | '''2'''. Det tidligere ''[[Hauges Minde]]'', oppkalt etter legpredikanten Hans Nielsen Hauge, oppført som bedehus 1875 (ark. Niels Eckhoff) etter initiativ av indremisjonslederen J. C. H. Storjohann. Ble latinskole, opprinnelig med hensikt å utdanne prester som skulle virke i USA. En av skolens senere kjente elever var Trygve Lie. Kirke for [[Hauges menighet]] 1917–38. Her var Oslo Ungdomsherberge og under okkupasjonen ''Abteilung für Volksaufklärung und Propaganda''. Bygningen var i en årrekke kvinneherberge, det ble nedlagt i midten av 1980-årene. Senere var det krisesenter i bygningen; den sto tom da den ble okkupert høsten 2008. Senere ombygd, åpnet 2010 som kunstsenter med galleri i første etasje og atelierer i de øvrige etasjene. Bygningen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | ||
− | '''4.''' | + | '''4.''' En fireetasjes bygård fra 1881, oppført av byggmester Jens Andersen. Chr. Munch med sin familie, deriblant sønnen Edvard, bodde i tredje etasje 1882–83. |
+ | |||
+ | '''5.''' En fireetasjes leiegård fra 1892, oppført av murmester R. Hansen, arkitekt Carl Konopka. I første etasje var det de første årene en delikatesseforretning, en skomaker og et snekkerverksted. I 1939 ble ''Eckardts Bokhandel'' etablert her av Gunnar Fredrik Eckardt (1900–92). Etter Eckhardts bokhandel var det fortsatt bokhandel her, i mange år het den ''Edda Bokhandel''. | ||
'''11.''' Leiegård oppført 1872, i gårdsrommet [[Parkteatret]]. Ved inngangen fra gaten henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Parkteatret. | '''11.''' Leiegård oppført 1872, i gårdsrommet [[Parkteatret]]. Ved inngangen fra gaten henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Parkteatret. | ||
− | '''12.''' En treetasjes leiegård med bakbygning. I en liten leilighet i annen etasje i bakbygningen bodde i de første krigsårene den tidligere kjøpmannen jødiske Moses Levinsohn (f. 1866), gift med Mina Michle (f. Fischer 1870). De hadde én sønn og fem døtre: Aron (f. 1900), Cecilie (f. 1901), Fanny (f. 1904), Mina (f. | + | '''12.''' En treetasjes leiegård med bakbygning. I en liten leilighet i annen etasje i bakbygningen bodde i de første krigsårene den tidligere kjøpmannen jødiske Moses Levinsohn (f. 1866), gift med Mina Michle (f. Fischer 1870). De hadde én sønn og fem døtre: Aron (f. 1900), Cecilie (f. 1901), Fanny (f. 1904), Mina (f. 1907), Olga (f. 1909) og Anna (f. 1913). Aron var kjøpmann og bodde på Elverum, Fanny var gift Kahn, Olga var gift Buchmann og Anna var gift Rotschild. Cecilie og Mina bodde hjemme. Sammen med Mina som var innehaver av papir- og kortevareforretningen ''K. Karlsens Eftf''. i [[Bygdøy allé]] 63, ble foreldrene deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Alle tre ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I fortauet utenfor huset er det satt ned tre [[snublesteiner]] til minne om dem. Aron, som var kjøpmann i Elverum, ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november og døde i Auschwitz 4. januar 1943. Cecilie og de tre andre søstrene kom seg over til Sverige. |
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] |
Nåværende revisjon fra 18. apr. 2024 kl. 06:24
Olaf Ryes plass, Grünerløkka, bydel Grünerløkka, plass avgrenset av Sofienberggata, Thorvald Meyers gate, Grüners gate og Markveien. Opprinnelig var den en del av en åpen løkke innkjøpt av kommunen 1863, regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av Thorvald Meyers gate. Den ble oppkalt 1864 (samme år som Preussen og Østerrike angrep Danmark) etter generalmajor Olaf Rye (1791–1849), som deltok i krigen mot svenskene i 1814 og senere gikk i dansk tjeneste til han falt i slaget ved Fredericia i 1848.
Plassen ble opparbeidet til park 1890. Bronsebyste av Eilert Sundt, utført av Mathias Skeibrok, ble reist 1892 i sørenden av parken for midler innsamlet av Oslo Arbeidersamfund og Selskabet for Folkeoplysningens Fremme. I 1927 ble plassen utstyrt med en sentralt plassert fontene, som fra begynnelsen var flombelyst. På nordsiden av plassen ligger en rekke restauranter, populært omtalt som «Gullrekka». På plassen er det uterestaurant om sommeren. Bebyggelsen rundt plassen er eldre, påbegynt i 1870-årene (treetasjes hus). Bygningene i fire etasjer er fra 1880- og 1890-årene.
Bygninger m.m.:
Det sørøstre hjørnet av plassen utgjøres av Metodistkirken og Hallén-gården som begge har nummer til Thorvald Meyers gate.
2. Det tidligere Hauges Minde, oppkalt etter legpredikanten Hans Nielsen Hauge, oppført som bedehus 1875 (ark. Niels Eckhoff) etter initiativ av indremisjonslederen J. C. H. Storjohann. Ble latinskole, opprinnelig med hensikt å utdanne prester som skulle virke i USA. En av skolens senere kjente elever var Trygve Lie. Kirke for Hauges menighet 1917–38. Her var Oslo Ungdomsherberge og under okkupasjonen Abteilung für Volksaufklärung und Propaganda. Bygningen var i en årrekke kvinneherberge, det ble nedlagt i midten av 1980-årene. Senere var det krisesenter i bygningen; den sto tom da den ble okkupert høsten 2008. Senere ombygd, åpnet 2010 som kunstsenter med galleri i første etasje og atelierer i de øvrige etasjene. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
4. En fireetasjes bygård fra 1881, oppført av byggmester Jens Andersen. Chr. Munch med sin familie, deriblant sønnen Edvard, bodde i tredje etasje 1882–83.
5. En fireetasjes leiegård fra 1892, oppført av murmester R. Hansen, arkitekt Carl Konopka. I første etasje var det de første årene en delikatesseforretning, en skomaker og et snekkerverksted. I 1939 ble Eckardts Bokhandel etablert her av Gunnar Fredrik Eckardt (1900–92). Etter Eckhardts bokhandel var det fortsatt bokhandel her, i mange år het den Edda Bokhandel.
11. Leiegård oppført 1872, i gårdsrommet Parkteatret. Ved inngangen fra gaten henger et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Parkteatret.
12. En treetasjes leiegård med bakbygning. I en liten leilighet i annen etasje i bakbygningen bodde i de første krigsårene den tidligere kjøpmannen jødiske Moses Levinsohn (f. 1866), gift med Mina Michle (f. Fischer 1870). De hadde én sønn og fem døtre: Aron (f. 1900), Cecilie (f. 1901), Fanny (f. 1904), Mina (f. 1907), Olga (f. 1909) og Anna (f. 1913). Aron var kjøpmann og bodde på Elverum, Fanny var gift Kahn, Olga var gift Buchmann og Anna var gift Rotschild. Cecilie og Mina bodde hjemme. Sammen med Mina som var innehaver av papir- og kortevareforretningen K. Karlsens Eftf. i Bygdøy allé 63, ble foreldrene deportert med Donau 26. november 1942. Alle tre ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I fortauet utenfor huset er det satt ned tre snublesteiner til minne om dem. Aron, som var kjøpmann i Elverum, ble deportert med Monte Rosa 20. november og døde i Auschwitz 4. januar 1943. Cecilie og de tre andre søstrene kom seg over til Sverige.