Forskjell mellom versjoner av «J. W. Cappelens Forlag»

Nåværende revisjon fra 13. jul. 2020 kl. 16:45

J. W. Cappelens Forlag, forlag etablert i 1829 av Jørgen Wright Cappelen (1805–78) som byens første forlagsbokhandel. Firmaet holdt opprinnelig til på hjørnet av Storgata og Brugata og drev lenge både forlag og bokhandel, etter hvert også salg av musikkinstrumenter, bl.a. pianoer og orgler. Cappelen flyttet i 1840 inn i den gamle Collett-gården i Kirkegata 15, hvor firmaet i 1843 kjøpte hele bygningen.

Grunnleggerens sønn Jacob Wright Cappelen (1847–75) hadde bare så vidt kommet inn i firmaet, da han plutselig døde. Ved farens død i 1878 kom den yngste sønnen Jørgen Wright Cappelen (1857–1934) inn i firmaet sammen med sin svoger, grosserer Jacob Stolt (1822–94). Ved svogerens død ble han eneinnehaver. I 1919 opptok han sine tre sønner Jørgen (1891–1982), Jacob (1892–1942) og Emil (1893–1969) som kompanjonger. Fra 1940 var Jørgen, den eldste av de tre brødrene, eneinnehaver. Firmaet omfattet da også bokhandel, antikvariat, piano- og orgellager og hadde filialer i Bergen og Trondheim. I 1948 og 1953 opptok han sine sønner Jørgen (1927–2009) og Peder (1931–92) i firmaet.

I 1936 fikk Henrik Groth (1903–83), som hadde vært ansatt i forlaget siden 1927, prokura, og da firmaet gikk over til aksjeselskap i 1956, ble han administrerende direktør, en stilling han hadde til 1973. Bokhandelen og antikvariatet ble også et eget aksjeselskap med Gunnar Lyng Nissen (1907–86) som disponent. Han hadde vært prokurist i firmaet siden 1945.

Cappelen holdt til i Collettgården inntil bygningen ble revet i 1938 (og gjenoppført på Norsk Folkemuseum, se Collett/Cappelen-gården). På tomten fikk forlaget oppført en moderne åtteetasjers forretningsgård, som var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag inntil den ble solgt i 1989.

Forlaget flyttet deretter til Mariboes gate 13. Forlaget var i slektens eie til 1984 og ble overtatt av det svenske mediekonsernet Bonnier i 1987. Tidligere norske forlag som inngikk i Cappelen var bl.a. Bedriftsøkonomens Forlag (Cappelen Akademisk), Aventura Forlag, Grøndahl & Søn og Dreyers Forlag.

I 2007 ble J. W. Cappelens Forlag og forlaget Damm & Søn sammenslått til Cappelen Damm fra 2009 med lokaler i Akersgata 47–49. Cappelen Damm eies med halvparten hver av svenske Bonnier og danske Egmont og er Norges største forlag.

J. W. Cappelens Antikvariat ble opprettet 1937 i forlagets gård i Kirkegata, senere flyttet til Universitetsgata 20, deretter til Tollbugata 31 og i 2010 til Tanum i Bærum (Sopelimkroken 30).

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''J. W. Cappelens Forlag''', forlag etablert i 1829 av Jørgen Wright Cappelen (1805–78) som byens første forlagsbokhandel. Firmaet holdt opprinnelig til på hjørnet av [[Storgata]] og [[Brugata]] og drev lenge både forlag og bokhandel, etter hvert også salg av musikkinstrumenter, bl.a. pianoer og orgler. Cappelen flyttet i 1840 inn i den gamle ''Collett-gården'' i [[Kirkegata]] 15, hvor firmaet i 1843 kjøpte hele bygningen.
-Grunnleggerens sønn Jacob Wright Cappelen (1847–75) hadde bare så vidt kommet inn i firmaet, da han plutselig døde. Ved farens død i 1878 kom den yngste sønnen Jørgen Wright Cappelen (1857–1934) inn i firmaet sammen med sin svoger, grosserer Jacob Stolt (1822–94). Etter svogerens død var han eneinnehaver. I 1919 opptok han sine tre sønner Jørgen (1891–1982), Jacob (1892–1942) og Emil (1893–1969) som kompanjonger. Fra 1940 var Jørgen, den eldste av de tre brødrene, eneinnehaver. Firmaet omfattet da også bokhandel, antikvariat, piano- og orgellager og hadde filialer i Bergen og Trondheim. I 1948 og 1953 opptok han sine sønner Jørgen (1927–2009) og Peder (1931–92) i firmaet. I 1936 fikk Henrik Groth (1903–83) prokura, og da firmaet gikk over til aksjeselskap i 1956, ble han administrerende direktør. Bokhandelen og antikvariatet ble også et eget aksjeselskap med Gunnar Lyng Nissen (1907–86) som disponent. Han hadde vært prokurist i firmaet siden 1945.
+Grunnleggerens sønn Jacob Wright Cappelen (1847–75) hadde bare så vidt kommet inn i firmaet, da han plutselig døde. Ved farens død i 1878 kom den yngste sønnen Jørgen Wright Cappelen (1857–1934) inn i firmaet sammen med sin svoger, grosserer Jacob Stolt (1822–94). Ved svogerens død ble han eneinnehaver. I 1919 opptok han sine tre sønner Jørgen (1891–1982), Jacob (1892–1942) og Emil (1893–1969) som kompanjonger. Fra 1940 var Jørgen, den eldste av de tre brødrene, eneinnehaver. Firmaet omfattet da også bokhandel, antikvariat, piano- og orgellager og hadde filialer i Bergen og Trondheim. I 1948 og 1953 opptok han sine sønner Jørgen (1927–2009) og Peder (1931–92) i firmaet.
-Cappelen holdt til i Collettgården inntil bygningen ble revet i 1938 (og gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum|Norsk Folkemuseum,]] se [[Collett/Cappelen-gården]]). På tomten ble det oppført en moderne åtteetasjers forretningsgård, som var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag inntil den ble solgt i 1989.
+I 1936 fikk Henrik Groth (1903–83), som hadde vært ansatt i forlaget siden 1927, prokura, og da firmaet gikk over til aksjeselskap i 1956, ble han administrerende direktør, en stilling han hadde til 1973. Bokhandelen og antikvariatet ble også et eget aksjeselskap med Gunnar Lyng Nissen (1907–86) som disponent. Han hadde vært prokurist i firmaet siden 1945.
+Cappelen holdt til i Collettgården inntil bygningen ble revet i 1938 (og gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum|Norsk Folkemuseum,]] se [[Collett/Cappelen-gården]]). På tomten fikk forlaget oppført en moderne åtteetasjers forretningsgård, som var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag inntil den ble solgt i 1989.
 Forlaget flyttet deretter til [[Mariboes gate]] 13. Forlaget var i slektens eie til 1984 og ble overtatt av det svenske mediekonsernet Bonnier i 1987. Tidligere norske forlag som inngikk i Cappelen var bl.a. ''Bedriftsøkonomens Forlag'' (''Cappelen Akademisk''), ''Aventura Forlag'', [[Grøndahl & Søn]] og ''Dreyers Forlag''.