Forskjell mellom versjoner av «Grefsenbakken»

Nåværende revisjon fra 17. okt. 2020 kl. 16:52

Grefsenbakken, navn på to tidligere bakker i Grefsenåsen , en akebakke og en hoppbakke,

1. Akebakke i Grefsenåsen fra toppen av Grefsenkollen til Grefsenkollveien/Frennings vei. Ofte bare kalt «Akebakken», anlagt i 1925. Bakken ble i gamle dager kalt «kjelkeakernes paradis». Bakken som nå er en turvei, ligger i et område som opprinnelig var en del av gårdsskogen til Østre Grefsen, kjøpt av Aker kommune i 1913, og skulle bli en del av prosjektet «Grefsenåsen naturpark». Akebakken ble mye brukt av ungdommen i området i mellomkrigstiden. Trebrett som var satt opp som doseringer i svingene, ble fornyet én gang, men ble fjernet i slutten av 1960-årene. Veien Akebakkeskogen er oppkalt etter akebakken.

2. Hoppbakken Grefsenbakken het opprinnelig Storobakken, navnet kom av at det var Storo Ski- og fotballklubb som anla bakken i konkurranse med Trollvannsbakken, som var anlagt av Disen Ski- og fotballklubb. Da disse to klubbene slo seg sammen med Grefsen Idrettsforening og dannet Grefsen Idrettslag i 1921, fulgte de to hoppbakkene med. Storobakken var antagelig anlagt mot slutten av den første verdenskrig, og lå like i nærheten av akebakken. Den hadde opprinnelig naturlig ovarenn, men fikk stillas og trehopp i 1940, samme år som Trollvannsbakken ble nedlagt. Et par år etter krigen ble bakken utvidet igjen, fikk nytt høyere stillas, nytt hopp og oppbygd trekul. Kritisk punkt var nå 35 m. I 1953 ble det anlagt en mindre bakke ved siden av med felles unnarenn som den store.

Etter ulykken under «Bækkelagsrennet» 6. mars 1960 da store deler av stillaset til den mellomste av Bækkelagsbakkene brøt sammen og mange gutter ble skadet, ble en rekke hoppbakkestillas revet etter å ha blitt inspisert og funnet å være i for dårlig stand. Et av disse var Grefsenbakkens stillas, det ble revet i 1960, og bakken nedlagt. Dermed var det slutt på hoppmiljøet på Grefsen; mange av hopperne meldte seg inn i naboklubber, bl.a Årvoll som i 1960-årene hadde et godt hoppmiljø.

Der den opparbeidede og planerte sletta var, er det nå en liten rasteplass, og selv om mesteparten av bakken er gjengrodd, er unnarennet godt synlig i terrenget..

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Grefsenbakken''', også kalt «Akebakken», akebakken fra toppen av [[Grefsenkollen]] til [[Grefsenkollveien]]/[[Frennings vei|Frennings vei.]] Anlagt 1925. Bakken ble i gamle dager kalt «kjelkeakernes paradis». Veien [[Akebakkeskogen]] er oppklat etter akebakken.
+'''Grefsenbakken''', navn på to tidligere bakker i [[Grefsenåsen]] , en akebakke og en hoppbakke,
-Akebakken ligger i et område som opprinnelig var en del av gårdsskogen til [[Østre Grefsen gård|Østre Grefsen]], kjøpt av Aker kommune i 1913, og skulle bli en del av prosjektet «Grefsenåsen naturpark». [[Trollvann]] ble renset og demmet opp, slik at det kunne bli en badeplass, to hoppbakker bleutvidet: Trolklvannsbakken og Grefsenbakken, litt lengre nede i åsen, og det hele ble kronet av [[Grefsenkollen restaurant|Grefsenkollen s]]<nowiki/>restaurant, bygd 1927. Etter krigen ble først [[Grefsenkleiva]] og senere [[Trollvannskleiva]] anlagt  som deler av sdet amme prosjektet.
+'''1'''. Akebakke i [[Grefsenåsen|Grefsenåse<nowiki/>n]] fra toppen av [[Grefsenkollen]] til [[Grefsenkollveien]]/[[Frennings vei|Frennings vei]]. Ofte bare kalt «Akebakken», anlagt i 1925. Bakken ble i gamle dager kalt «kjelkeakernes paradis». Bakken som nå er en turvei, ligger i et område som opprinnelig var en del av gårdsskogen til [[Østre Grefsen gård|Østre Grefsen]], kjøpt av Aker kommune i 1913, og skulle bli en del av prosjektet «Grefsenåsen naturpark». <nowiki/>Akebakken ble mye brukt av ungdommen i området i mellomkrigstiden. Trebrett som var satt opp som doseringer i svingene, ble fornyet én gang, men ble fjernet i slutten av 1960-årene. Veien [[Akebakkeskogen]] er oppkalt etter akebakken.
+'''2.''' Hoppbakken ''Grefsenbakken'' het opprinnelig ''Storobakken'', navnet kom av at det var ''Storo Ski- og fotballklubb'' som anla bakken i konkurranse med [[Trollvannsbakken]], som var anlagt av ''Disen Ski- og fotballklubb''. Da disse to klubbene slo seg sammen med ''Grefsen Idrettsforening'' og dannet [[Grefsen Idrettslag]] i 1921, fulgte de to hoppbakkene med. Storobakken var antagelig anlagt mot slutten av den første verdenskrig, og lå like i nærheten av akebakken. Den hadde opprinnelig naturlig ovarenn, men fikk stillas og trehopp i 1940, samme år som Trollvannsbakken ble nedlagt. Et par år etter krigen ble bakken utvidet igjen, fikk nytt høyere stillas, nytt hopp og oppbygd trekul. Kritisk punkt var nå 35 m. I 1953 ble det anlagt en mindre bakke ved siden av med felles unnarenn som den store.
+Etter ulykken under «Bækkelagsrennet» 6. mars 1960 da store deler av stillaset til den mellomste av [[Bækkelagsbakkene|Bækkelagsbakkene]] brøt sammen og mange gutter ble skadet, ble en rekke hoppbakkestillas revet etter å ha blitt inspisert og funnet å være i for dårlig stand. Et av disse var Grefsenbakkens stillas, det ble revet i 1960, og bakken nedlagt. Dermed var det slutt på hoppmiljøet på Grefsen; mange av hopperne meldte seg inn i naboklubber, bl.a [[Årvoll Idrettslag|Årvoll]] som i 1960-årene hadde et godt hoppmiljø.
+Der den opparbeidede og planerte sletta var, er det nå en liten rasteplass, og selv om mesteparten av bakken er gjengrodd, er unnarennet godt synlig i terrenget..
-Akebakken ble brukt flittig av ungdommen i området i mellomkrigstiden, men om det var konkurranseaking der, vet jeg ikke. I hvertfall ble det en romantisk møtearena. De ivrigste rakk to turer på samme kveld. De trebrettene som utgjorde doseringen, ble fornyet rett etter 2. verdenskrig, men fjernet på slutten av 1960-tallet. Da var de råtne og ble ikke fornyet. Spesielt det brettet som sto i bunnen av bakken, mot Frennings vei, var nyttig fordi man da unngikk å kjøre rett ut i veien. Akebakken ble brukt som innfartsvei til åsen, og det var en ganske farlig sti å gå oppover når akerne kom nedover. Selv gikk jeg der i mange år med hoppski på nakken, og sto på hoppskiene nedover etter treningen om kvelden. Det var en og annen lysstolpe i bakken, men ganske lange partier som var mørke, så man måtte passe på.
 [[Kategori:Idrettsanlegg]]
 [[Kategori:Marka]]