Forskjell mellom versjoner av «Borgen gård»

 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Borgen''', to gårder med gnr. 36 og 40. Navnet kommer av norrønt ''Byrgin'', sammensatt av ordene ''borg'' og ''vin'', naturlig eng. Gården omtales 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på [[Hovedøya]], og ble delt i middelalderen. Den var krongods fra 1500-tallet, i privat eie fra 1689. Gården ble solgt til sogneprestembetet i Christiania 1746. Deler av gårdene ble solgt til kommunen 1897 og ble en del av [[Vestre gravlund]]. Alle Borgen-gårdene er helt utparsellert og kun våningshus er igjen av hovedbølene.
+
'''Borgen''', to gårder med gnr. 36 og 40. Navnet kommer av norrønt ''Byrgin'', sammensatt av ordene ''borg'' og ''vin'', naturlig eng. Gården omtales 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på [[Hovedøya]], og ble delt i middelalderen. Den var krongods fra 1500-tallet, i privat eie fra 1689. Gården ble solgt til sogneprestembetet i Christiania 1746. I 1820-årene ble storgården delt opp i fire mindre gårder: Tuengen, Store Borgen og to med navnet Lille Borgen. De ligger på hver sin side av Borgengårdene, den ene i Borgenveien 14, den andre i Tuengen allé 4. Deler av gårdene ble solgt til kommunen 1897 og ble en del av [[Vestre gravlund]]. Gårdene som lå nær byen, var attraktive for byens borgere. Alle Borgen-gårdene er helt utparsellert til villabebyggelse, og kun våningshus og noen mindre hus er igjen av hovedbølene.
  
1. ''Store Borgen'', gnr. 36/4, [[Borgenveien]] 27. Tidlig på 1800-tallet var det fire bruk på Store Borgen, flere av disse var sammensatt av tidligere gårdparter. Det opprinnelige hovedbølet var antakelig [[Tuengen]], med bruksnummer 1. Gården ble utparsellert 1910–20. Den har gitt navn til en stasjon på [[Kolsåsbanen|Kolsås-]] og [[Røabanen]].
+
1. ''Store Borgen'', gnr. 36/4, [[Borgenveien]] 27. Tidlig på 1800-tallet var det fire bruk på Store Borgen, flere av disse var sammensatt av tidligere gårdparter. Det opprinnelige hovedbølet kan ha ligget der [[Tuengen]] ligger nå, med bruksnummer 1. Gården ble utparsellert 1910–20. Den har gitt navn til en stasjon på [[Kolsåsbanen|Kolsås-]] og [[Røabanen]].
  
2. ''[[Tuengen]]'', gnr. 36/232 (36/1), [[Tuengveien]] 10, fradelt 1835. Fra 1856 begynte bankier Seerin C. Andersen å kjøpe gårder i området: Store Borgen, parter i Lille Borgen og Grimelind, og han etablerte Tuengen. På slutten av 1800-tallet tilhørte gårdenhans enke [[Charlotte Andersens vei|Charlotte Andersen]]. Våningshuset og et uthus er bevart. Navnet betyr ’eng full av gresstuer’ og kommer trolig av alle jordrottetuene som fantes på moene ved gården.
+
2. ''Tuengen'', gnr. 36/232 (36/1), [[Tuengveien]] 10, fradelt 1835. Navnet betyr ’eng full av gresstuer’ og kommer trolig av alle jordrottetuene som fantes på moene ved gården. I 1826 kjøpte statsråd og høyesterettsassesor Søren Anton Wilhelm Sørensen (1793–1853) Tuengen og oppførte et våningshus i én etasje. Fra 1856 begynte bankier Severin C. Andersen (1817–99) å kjøpe gårder i området: Store Borgen, parter i Lille Borgen og Grimelund. Og Tuengen hvor han bygde på våningshuset en etasje. Etter hans død tilhørte gården hans enke [[Charlotte Andersens vei|Charlotte Andersen]]. Våningshuset og et uthus er bevart.
  
 
3. ''Lille Borgen'', gnr. 40/1, [[Borgenveien]] 14, ble fradelt 1823. Her ligger nå en stor trevilla fra 1923, «Villa Borgen», tidligere et gammelt våningshus om- og tilbygd i en klassiserende stil etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. 1856–87 var boktrykker Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–87) eier av gården. [[Fabritiusalléen]] er oppkalt etter ham.  
 
3. ''Lille Borgen'', gnr. 40/1, [[Borgenveien]] 14, ble fradelt 1823. Her ligger nå en stor trevilla fra 1923, «Villa Borgen», tidligere et gammelt våningshus om- og tilbygd i en klassiserende stil etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. 1856–87 var boktrykker Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–87) eier av gården. [[Fabritiusalléen]] er oppkalt etter ham.  
  
4. ''Lille Borgen'', [[Tuengen allé]] 4. Hovedhuset oppført 1830.   
+
4. ''Lille Borgen'', [[Tuengen allé]] 4. Hovedhuset ble oppført 1830, og antagelig utvidet av eieren gjennom mange år, Carl Henrik Berg (1821–87), fullmektig i Enkekassen i Christiania. Til gården hørte husmannsstua «Gadestuen» (Gata), som lå ved hjørnet av [[Holmenveien]]. Både denne og driftsbygningene i hovedbølet er revet. Det som er igjen er det hvitmalte våningshuset og en rødmalt drengestue.         
  
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
 
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
 
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]
 
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]

Nåværende revisjon fra 9. nov. 2020 kl. 12:36

Borgen, to gårder med gnr. 36 og 40. Navnet kommer av norrønt Byrgin, sammensatt av ordene borg og vin, naturlig eng. Gården omtales 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på Hovedøya, og ble delt i middelalderen. Den var krongods fra 1500-tallet, i privat eie fra 1689. Gården ble solgt til sogneprestembetet i Christiania 1746. I 1820-årene ble storgården delt opp i fire mindre gårder: Tuengen, Store Borgen og to med navnet Lille Borgen. De ligger på hver sin side av Borgengårdene, den ene i Borgenveien 14, den andre i Tuengen allé 4. Deler av gårdene ble solgt til kommunen 1897 og ble en del av Vestre gravlund. Gårdene som lå nær byen, var attraktive for byens borgere. Alle Borgen-gårdene er nå helt utparsellert til villabebyggelse, og kun våningshus og noen mindre hus er igjen av hovedbølene.

1. Store Borgen, gnr. 36/4, Borgenveien 27. Tidlig på 1800-tallet var det fire bruk på Store Borgen, flere av disse var sammensatt av tidligere gårdparter. Det opprinnelige hovedbølet kan ha ligget der Tuengen ligger nå, med bruksnummer 1. Gården ble utparsellert 1910–20. Den har gitt navn til en stasjon på Kolsås- og Røabanen.

2. Tuengen, gnr. 36/232 (36/1), Tuengveien 10, fradelt 1835. Navnet betyr ’eng full av gresstuer’ og kommer trolig av alle jordrottetuene som fantes på moene ved gården. I 1826 kjøpte statsråd og høyesterettsassesor Søren Anton Wilhelm Sørensen (1793–1853) Tuengen og oppførte et våningshus i én etasje. Fra 1856 begynte bankier Severin C. Andersen (1817–99) å kjøpe gårder i området: Store Borgen, parter i Lille Borgen og Grimelund. Og Tuengen hvor han bygde på våningshuset en etasje. Etter hans død tilhørte gården hans enke Charlotte Andersen. Våningshuset og et uthus er bevart.

3. Lille Borgen, gnr. 40/1, Borgenveien 14, ble fradelt 1823. Her ligger nå en stor trevilla fra 1923, «Villa Borgen», tidligere et gammelt våningshus om- og tilbygd i en klassiserende stil etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. 1856–87 var boktrykker Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–87) eier av gården. Fabritiusalléen er oppkalt etter ham.

4. Lille Borgen, Tuengen allé 4. Hovedhuset ble oppført 1830, og antagelig utvidet av eieren gjennom mange år, Carl Henrik Berg (1821–87), fullmektig i Enkekassen i Christiania. Til gården hørte husmannsstua «Gadestuen» (Gata), som lå ved hjørnet av Holmenveien. Både denne og driftsbygningene i hovedbølet er revet. Det som er igjen er det hvitmalte våningshuset og en rødmalt drengestue.