Forskjell mellom versjoner av «Rosenborggata»
| (6 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | ''' | + | '''2.''' En leiegård fra begynnelsen av 1900-tallet. Omtrent her lå trevillaen hvor Peter Christen Asbjørnsen bodde fra 1853 til han døde i 1885. Gården er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Asbjørnsen. |
| − | ''' | + | '''3.''' Dette huset er en leiegård i fire etasjer, oppført i 1896 for tømmermester Peder Galterud. Eies av stiftelsen P Galteruds legat. Det var fra starten pensjonat, drevet av tre søstre Koren. Korens pensjonat holdt til her til 1970-årene. Gården ble skadet i en brann i 1975 og deretter tatt i bruk av [[Fagerborg menighetshus|Fagerborg Menighet]], som har kontorer og lokaler her. Også tidligere lokaler for Riksmålsforbundet. |
| − | '''9.''' Boligblokk med eldreleiligheter oppført i 1990-årene. Her lå tidligere ''Rosenborgslottet'', en toetasjes murvilla med tårn, reist 1880 for Halvor E. Heyerdahl (1840–1917), en av initiativtakerne til Blåtrikken og Holmenkollbanen (portrettbyste på Majorstuen stasjon). I Heyerdahls tid var Evald Rygh (1842–1913), borgermester i Kristiania 1880 og statsråd 1889–91, leieboer i annen etasje. Bygningen ble overtatt av Menighetssøsterhjemmet i 1960-årene og revet 1990. Senere boligblokk med eldreleiligheter. | + | '''8.''' Her lå fra 1916 [[Menighetssøsterhjemmets sykehus|Menighetssøsterhjemmet]], medisinsk klinikk, senere ombygd til boliger. |
| + | |||
| + | '''9.''' Boligblokk med eldreleiligheter oppført i 1990-årene. Her lå tidligere ''Rosenborgslottet'', en toetasjes murvilla med tårn, reist 1880 for Halvor E. Heyerdahl (1840–1917), en av initiativtakerne til Blåtrikken og Holmenkollbanen (portrettbyste på Majorstuen stasjon). I Heyerdahls tid var Evald Rygh (1842–1913), [[borgermester]] i Kristiania 1880 og statsråd 1889–91, leieboer i annen etasje. Bygningen ble overtatt av Menighetssøsterhjemmet i 1960-årene og revet 1990. Senere boligblokk med eldreleiligheter. | ||
'''11.''' [[Fagerborghjemmet]]. | '''11.''' [[Fagerborghjemmet]]. | ||
| − | '''13.''' | + | '''13.''' Her og på nr. 15 lå løkken [[Overhaug løkke|Overhaug]] med eiendommene «Nøisomhed» og «Fagerli», utparsellert i 1870- og 1880-årene |
'''15.''' En femetasjes leiegård fra 1937. I en leilighet i annen etasje i oppgang C bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Jacob Bernhard Meiran (f. 1905, sønn av Moritz og Rosa Meieranovski i [[Colletts gate]] 60), han var enkemann etter Rosa (f. Isaksen 1909, d. 27. februar 1942) og hadde én datter, Ellinor Miriam (f. 1937). Han var innehaver av ''Corner Herreekvipering'' i [[Prinsens gate]] 6. Han og datteren Ellinor ble sammen med hans mor Rosa og broren Charles som bodde i Colletts gate 60, deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Moren og lille Ellinor ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Charles døde en gang i desember, mens Jacob døde 3. mars 1943. | '''15.''' En femetasjes leiegård fra 1937. I en leilighet i annen etasje i oppgang C bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Jacob Bernhard Meiran (f. 1905, sønn av Moritz og Rosa Meieranovski i [[Colletts gate]] 60), han var enkemann etter Rosa (f. Isaksen 1909, d. 27. februar 1942) og hadde én datter, Ellinor Miriam (f. 1937). Han var innehaver av ''Corner Herreekvipering'' i [[Prinsens gate]] 6. Han og datteren Ellinor ble sammen med hans mor Rosa og broren Charles som bodde i Colletts gate 60, deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Moren og lille Ellinor ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Charles døde en gang i desember, mens Jacob døde 3. mars 1943. | ||
Nåværende revisjon fra 18. sep. 2024 kl. 09:01
Rosenborggata, Hegdehaugen–Fagerborg, bydel Frogner, fra Bogstadveien til Pilestredet. Navn 1879 etter løkken Rosenborg, som opprinnelig var del av Froms løkke.
Bygninger m.m.:
2. En leiegård fra begynnelsen av 1900-tallet. Omtrent her lå trevillaen hvor Peter Christen Asbjørnsen bodde fra 1853 til han døde i 1885. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Asbjørnsen.
3. Dette huset er en leiegård i fire etasjer, oppført i 1896 for tømmermester Peder Galterud. Eies av stiftelsen P Galteruds legat. Det var fra starten pensjonat, drevet av tre søstre Koren. Korens pensjonat holdt til her til 1970-årene. Gården ble skadet i en brann i 1975 og deretter tatt i bruk av Fagerborg Menighet, som har kontorer og lokaler her. Også tidligere lokaler for Riksmålsforbundet.
8. Her lå fra 1916 Menighetssøsterhjemmet, medisinsk klinikk, senere ombygd til boliger.
9. Boligblokk med eldreleiligheter oppført i 1990-årene. Her lå tidligere Rosenborgslottet, en toetasjes murvilla med tårn, reist 1880 for Halvor E. Heyerdahl (1840–1917), en av initiativtakerne til Blåtrikken og Holmenkollbanen (portrettbyste på Majorstuen stasjon). I Heyerdahls tid var Evald Rygh (1842–1913), borgermester i Kristiania 1880 og statsråd 1889–91, leieboer i annen etasje. Bygningen ble overtatt av Menighetssøsterhjemmet i 1960-årene og revet 1990. Senere boligblokk med eldreleiligheter.
11. Fagerborghjemmet.
13. Her og på nr. 15 lå løkken Overhaug med eiendommene «Nøisomhed» og «Fagerli», utparsellert i 1870- og 1880-årene
15. En femetasjes leiegård fra 1937. I en leilighet i annen etasje i oppgang C bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Jacob Bernhard Meiran (f. 1905, sønn av Moritz og Rosa Meieranovski i Colletts gate 60), han var enkemann etter Rosa (f. Isaksen 1909, d. 27. februar 1942) og hadde én datter, Ellinor Miriam (f. 1937). Han var innehaver av Corner Herreekvipering i Prinsens gate 6. Han og datteren Ellinor ble sammen med hans mor Rosa og broren Charles som bodde i Colletts gate 60, deportert med Donau 26. november 1942. Moren og lille Ellinor ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Charles døde en gang i desember, mens Jacob døde 3. mars 1943.
Her bodde også den jødiske kontoristen Hans Jellinek (f. 1906), som hadde kommet til Norge fra Østerrike i 1938 og livnærte seg som bridgeinstruktør. Også han ble deportert med Donau 26. november 1942. Han døde i Auschwitz 14. januar 1943. To snublesteiner er satt ned til minne om Jacob Bernhard Meiran og datteren Ellinor og én til minne om Hans Jellinek.