Forskjell mellom versjoner av «Nyland jernbaneverksted»

Nåværende revisjon fra 12. jul. 2021 kl. 12:08

Nyland jernbaneverksted, lokomotivverksted eid av Bane Nor Eiendom på Nyland i Groruddalen, oppført for NSB fra 1938 til 1943. Her lå tidligere gården Store Nyland og husmannsplassen Lille Nyland. Disse var skilt ut fra Bredtvet gård og ble i 1917 kjøpt av NSB. Ti år senere anla selskapet en smie, et snekkerverksted og et fyrhus her. I 1930-årene ble det besluttet å legge et lokomotivverksted på dette området; det ble tegnet av Otto Aubert og Gudmund Hoel i 1938. Anlegget, skulle bli på 12 000 m². Bl.a. grunnet materialknapphet under krigen tok det lang tid å få verkstedet ferdig, men tyskerne, som hadde anlagt sin store Nyland leir på den andre siden av Hovedbanen, overtok det halvferdige anlegget, og fikk det ferdigstilt i 1943. Hele Nyland-området var under krigen preget av tyskernes militære aktivitet, og det ble bygd et stort antall tyskerbrakker her. I 1950- og 1960-årene ble anlegget utvidet flere ganger, i 1964 med et personvognverksted og i 1967 med en kontor- og velferdsbygning. Verkstedsområdet er nå på ca. 60 000 m².

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Nyland jernbaneverksted''', lokomotivverksted på Nyland i Groruddalen, oppført fra 1938 og gjennom krigsårene.
+'''Nyland jernbaneverksted''', lokomotivverksted eid av [[Bane Nor|Bane Nor Eiendom]] på [[Nyland (strøk) Kalbakken|Nyland]] i [[Groruddalen]], oppført for [[NSB]] fra 1938 til 1943. Her lå tidligere gården Store Nyland og husmannsplassen Lille Nyland. Disse var skilt ut fra [[Bredtvet gård]] og ble i 1917 kjøpt av NSB. Ti år senere anla selskapet en smie, et snekkerverksted og et fyrhus her. I 1930-årene ble det besluttet å legge et lokomotivverksted på dette området; det ble tegnet av Otto Aubert og Gudmund Hoel i 1938. Anlegget, skulle bli på 12 000 m<sup>2</sup>. Bl.a. grunnet materialknapphet under krigen tok det lang tid å få verkstedet ferdig, men tyskerne, som hadde anlagt sin store [[Nyland leir]] på den andre siden av [[Hovedbanen]], overtok det halvferdige anlegget, og fikk det ferdigstilt i 1943. Hele Nyland-området var under krigen preget av tyskernes militære aktivitet, og det ble bygd et stort antall tyskerbrakker her. I 1950- og 1960-årene ble anlegget utvidet flere ganger, i 1964 med et personvognverksted og i 1967 med en kontor- og velferdsbygning. Verkstedsområdet er nå på ca. 60 000 m<sup>2</sup>.
+[[Kategori:Bydel Grorud]]
-I 1917 kjøpte NSB gården Store Nyland og husmannsplassen Lille Nyland. Disse var tidligere skilt ut fra Bredtvet gård. I 1927 ble det bygget en smie og et fyrhus med snekkerveksted. Beslutningen om å bygge et lokomotivverksted ble tatt på 1930-tallet, og i 1938 tegnet arkitektene O. Aubert og G. Hoel et stort anlegg på ca. 12 000 kvm. Det skulle gå mange år før bygningene var ferdigstilt, blant annet på grunn av materialknapphet under krigen. Først i 1943 var verkstedet klart til drift, ferdigstilt av tyskerne som hadde rekvirert det halvbygde verkstedet. Nyland var under krigen preget av militær aktivitet og det ble bygget en rekke tyskerbrakker.
+[[Kategori:Jern- og metallindustri]]
+[[Kategori:Jernbane]]
-På 1950- og 1960-tallet ble anlegget utvidet flere ganger. I 1964 med personvognverksted og i 1967 med kontor- og velferdsbygning. Anlegget representerer flere byggetrinn og er interessant både i arkitektonisk og kulturhistorisk sammenheng.