Forskjell mellom versjoner av «Nyland jernbaneverksted»
| (9 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Nyland jernbaneverksted''', lokomotivverksted på [[Nyland (strøk) | + | '''Nyland jernbaneverksted''', lokomotivverksted eid av [[Bane Nor|Bane Nor Eiendom]] på [[Nyland (strøk) Kalbakken|Nyland]] i [[Groruddalen]], oppført for [[NSB]] fra 1938 til 1943. Her lå tidligere gården Store Nyland og husmannsplassen Lille Nyland. Disse var skilt ut fra [[Bredtvet gård]] og ble i 1917 kjøpt av NSB. Ti år senere anla selskapet en smie, et snekkerverksted og et fyrhus her. I 1930-årene ble det besluttet å legge et lokomotivverksted på dette området; det ble tegnet av Otto Aubert og Gudmund Hoel i 1938. Anlegget, skulle bli på 12 000 m<sup>2</sup>. Bl.a. grunnet materialknapphet under krigen tok det lang tid å få verkstedet ferdig, men tyskerne, som hadde anlagt sin store [[Nyland leir]] på den andre siden av [[Hovedbanen]], overtok det halvferdige anlegget, og fikk det ferdigstilt i 1943. Hele Nyland-området var under krigen preget av tyskernes militære aktivitet, og det ble bygd et stort antall tyskerbrakker her. I 1950- og 1960-årene ble anlegget utvidet flere ganger, i 1964 med et personvognverksted og i 1967 med en kontor- og velferdsbygning. Verkstedsområdet er nå på ca. 60 000 m<sup>2</sup>. |
| + | [[Kategori:Bydel Grorud]] | ||
| + | [[Kategori:Jern- og metallindustri]] | ||
| + | [[Kategori:Jernbane]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. jul. 2021 kl. 12:08
Nyland jernbaneverksted, lokomotivverksted eid av Bane Nor Eiendom på Nyland i Groruddalen, oppført for NSB fra 1938 til 1943. Her lå tidligere gården Store Nyland og husmannsplassen Lille Nyland. Disse var skilt ut fra Bredtvet gård og ble i 1917 kjøpt av NSB. Ti år senere anla selskapet en smie, et snekkerverksted og et fyrhus her. I 1930-årene ble det besluttet å legge et lokomotivverksted på dette området; det ble tegnet av Otto Aubert og Gudmund Hoel i 1938. Anlegget, skulle bli på 12 000 m2. Bl.a. grunnet materialknapphet under krigen tok det lang tid å få verkstedet ferdig, men tyskerne, som hadde anlagt sin store Nyland leir på den andre siden av Hovedbanen, overtok det halvferdige anlegget, og fikk det ferdigstilt i 1943. Hele Nyland-området var under krigen preget av tyskernes militære aktivitet, og det ble bygd et stort antall tyskerbrakker her. I 1950- og 1960-årene ble anlegget utvidet flere ganger, i 1964 med et personvognverksted og i 1967 med en kontor- og velferdsbygning. Verkstedsområdet er nå på ca. 60 000 m2.