|
|
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| − | '''Noreveien''', [[Montebello (strøk)|Montebello]], [[Ullern (bydel)|bydel Ullern]], fra [[Ullernchausséen]] til [[Husebybakken]]. Oppkalt 1935 etter [[Oslo Lysverker|Oslo Lysverkers]] mottakerstasjon for kraft fra Nore i Numedal (nr. 24–26). Fra Noreveien gikk tidligere blindveien [[Vestenghaugen]] øst og sørover. | + | '''Noreveien''', [[Montebello (strøk)|Montebello]], [[Ullern (bydel)|bydel Ullern]], fra [[Ullernchausséen]] til [[Husebybakken]]. Oppkalt 1935 etter [[Oslo Lysverker|Oslo Lysverkers]] mottakerstasjon for kraft via [[Noreledningen]] fra Nore i Numedal (nr. 24–26). Fra Noreveien gikk tidligere blindveien [[Vestenghaugen]] øst og sørover. |
| | | | |
| | ''Bygninger m.m.:'' | | ''Bygninger m.m.:'' |
| Linje 5: |
Linje 5: |
| | Langs veien ligger bl. a. [[Montebello gård|Montebello]] med adresse [[Montebelloveien]] 24 samt en rekke villaer fra 1930-årene. Den nederste delen av veien ble totalt forandret i forbindelsen med utbyggingen av [[Radiumhospitalet]] fra 2005 og fremover. Her lå den lille høyden Vestenghaugen med Noreveien på vestsiden og blindveien [[Vestenghaugen]] på østsiden. Høyden ble sprengt bort og villaene på begge sider ble revet i 2004. Til Noreveien lå villaene nr. 3 fra 1932 og nr. 5 fra 1951. Her kom blokkene med Kreftsenteret, som også medførte riving av den gamle [[Ullern videregående skole]]. | | Langs veien ligger bl. a. [[Montebello gård|Montebello]] med adresse [[Montebelloveien]] 24 samt en rekke villaer fra 1930-årene. Den nederste delen av veien ble totalt forandret i forbindelsen med utbyggingen av [[Radiumhospitalet]] fra 2005 og fremover. Her lå den lille høyden Vestenghaugen med Noreveien på vestsiden og blindveien [[Vestenghaugen]] på østsiden. Høyden ble sprengt bort og villaene på begge sider ble revet i 2004. Til Noreveien lå villaene nr. 3 fra 1932 og nr. 5 fra 1951. Her kom blokkene med Kreftsenteret, som også medførte riving av den gamle [[Ullern videregående skole]]. |
| | | | |
| − | '''24-26.''' ''Smestad Transformatorstasjon,'' transformatorstasjon etablert i 1921 for kraftforsyning til hovedstaden fra Vemork krafstasjon på Rjukan. En 114 km lang ledning fra Rjukan til Oslo ble deretter bygd i hovedsak finansiert av staten. Ved bygrensen måtte det bygges en stasjon for nedtransformering til fordelingsspenning i Oslo, og [[Oslo Lysverker|Kristiania Elektrisitetsverk]] kjøpte derfor en parsell av [[Huseby gård|Søndre Huseby]] gård til tomt for transformatorstasjonen. Byggearbeidene ble satt i gang tidlig i 1922, og stasjonen, med adresse Noreveien 26, ble satt i drift 12. november samme år, arkitekter var Berner & Berner. | + | '''24-26.''' [[Smestad transformatorstasjon|Smestad Transformatorstasjon]]. |
| − | | |
| − | I denne perioden satte staten også i gang utbygginen av de store Norefallene i Numedal, og herfra ble det bygd ledninger mot henholdsvis Flesaker–Tønsberg og en 110 km lang ledning til Oslo, med den da rekordhøye spenningen 132 kV. For Oslos vedkommende passet det best å ta i mot kraften på Smestad, og det ble derfor besluttet å utvide stasjonen her. Utbyggingen skjedde i direkte forlengelse av «Smestad 1» og var klar til å ta i mot Norekraften 30. september 1928. Det ble også bygd et fasekompensatorhus på nabotomten i Noreveien 24, samt et kjølehus for transformatorene. Stasjonen ble ved denne anledningen dimensjonert for også å kunne ta i mot fremtidige kraftleveranser vestfra. Noreveien 24 har i alle år vært eid av staten, og i 1950 ble det satt opp et større påbygg plassert vinkelrett på det gamle fasekompensatorhuset. Noreveien 24 fungerer i dag som kontorer for [[Statnett|Statnett SF]].
| |
| − | | |
| − | Samtidig bygde [[Oslo Lysverker|Oslo Elektrisitetsverk]] åtte funksjonærboliger langs Husebybakken (nr. 18–32). Hver av disse boligene var vertikaltdelte tomannsboliger, også disse tegnet av Berner og Berner.
| |
| − | | |
| − | Noreveien 26 ble oppført som mottakerstasjon for Oslo, og tilhørte derfor Oslo Elektrisitetsverk (senere under navnene Oslo Lysverker, deretter [[Oslo Energi]], [[Viken Energinett]], og til slutt [[Hafslund|Hafslund Nett]], fra 2020 Elvia.). I tillegg fungerte deler av denne bygningen i mange år som lager for [[Sivilforsvaret]]. I 2004 kjøpte [[Statnett|Statnetts]] pensjonskasse bygningen, og den leies i dag ut til diverse virksomheter. Hafslund Nett drev en mindre transformatorstasjon i den eldste delen fra 1922.
| |
| − | | |
| − | I Noreveien 22 ble det i 1951 oppført et bygg med garasjeanlegg for Noreveien 24 i underetasjen, og med verksteder i første og annen etasje. Bygningen fikk også et anneks som ble benyttet til hybler og som sovebrakke for bakvakter på driftssentralen og andre arbeidere som trengte overnatting. Det var også en smie i tilknytning til dette bygget. Verkstedene og hybelbrakken er nå bygd om til kontorer for [[Statnett]], mens garasjen i dag fungerer som lager.
| |
| − | | |
| − | I 1970-årene fikk foreningen ''Samkjøringen av kraftverkene i Norge'' sitt nye administrasjons- og kontorbygg i Husebybakken 28b, i direkte tilknytning til Smestad transformatorstasjon. Bygget ble prosjektert i 1972, grunnsteinen ble lagt ned i 1974, og fra 1. april 1976 var bygningen klar til bruk. Det var opprinnelig Oslo Lysverker som eide tomten der det nye administrasjonsbygget ble oppført, og de hadde også kontorer i en fløy av bygningen frem til 1997. I dag holder [[Statnett|Statnetts]] administrasjon til i bygget.
| |
| − | | |
| − | Da Smestad transformatorstasjon ble satt i drift i 1922, transformerte stasjonen Rjukankraften nedfra 60 til 30 kV for viderefordeling i Oslo. I årene som fulgte ble det satt inn nye transformatorer og bygd kabler til ''Skøyen transformatorstasjon'' (Drammensveien 118), Tøyen transformatorstasjon (Ensjøveien 2) og Ullevål transformatorstasjon (Kirkeveien 159), samt luftledning koblet til Aker Elektrisitetsverks fjernledning fra ''Tonsen transformatorstasjon'' rundt hovedstaden.
| |
| − | | |
| − | Utover i 1940-årene ble transformatorkapasiteten gradvis utvidet slik at Smestad kunne ta imot den andre overføringen fra Nore. Samtidig bygde også Oslo Lysverker ut sitt anlegg, og fra slutten av 1950-årene ble dette gradvis flyttet over i et nytt anlegg i en fjellhall nedenfor det gamle anlegget. Det ble da også bygget kabel fra statens anlegg på Smestad over til Oslos nye anlegg på Sogn. Dette førte etter hvert til at statens gamle transformatorer på Smestad ble overflødige, og anlegget ble derfor gradvis bygd ned.
| |
| − | | |
| − | Dagens transformatorstasjon på Smestad, som er fra 1952, er nå ferd med å bli oppgradert, bl.a. er det bygd en ny fjellhall. Det var i 2016 Statnett fikk konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat til å fornye kabelforbindelsene Smestad–Sogn, samt fornye Smestad transformatorstasjon i en ny fjellhall. De nye kablene legges i en nybygd tunnel mellom transformatorstasjonene på Smestad og Sogn. Arbeidene med tunnelen startet i 2017, og den ble drevet både fra Sogn og fra Smestad ved konvensjonell sprenging. I oktober 2019 kom gjennomslaget i tunnelen. Fjellhallen der ny transformatorstasjon skal plasseres er i ferd med å bli klargjort samt arbeider med sjakt på Sogn. Etter hvert vil nye 420 kV kabler installeres i tunnelen og alt utstyr bli plassert i fjellhallen. Prosjektet er en del av «Nettplan Stor-Oslo», som skal sikre trygg strømforsyning i og rundt Oslo.
| |
| | | | |
| | [[Kategori:Gater]] | | [[Kategori:Gater]] |
| | [[Kategori:Bydel Ullern]] | | [[Kategori:Bydel Ullern]] |
