Forskjell mellom versjoner av «Deichman»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (→Historikk: Fotografiske fra 2027) |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Deichman water mirror.jpg|miniatyr|600x600pk|Deichman bibliotek i Bjørvika med vanndammen utenfor på Anne-Cath. Vestlys plass 1. Foto: | + | [[Fil:Deichman water mirror.jpg|miniatyr|600x600pk|Deichman bibliotek i Bjørvika med vanndammen utenfor på Anne-Cath. Vestlys plass 1. Foto: Åshild Telle/Creative Commons ]] |
'''Deichman''' er kommunens folkebibliotek, etablert 1785, med hovedavdeling i [[Anne-Cath. Vestlys plass|Anne-Cath. Vestlys plass]] 1 i [[Bjørvika]], bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. | '''Deichman''' er kommunens folkebibliotek, etablert 1785, med hovedavdeling i [[Anne-Cath. Vestlys plass|Anne-Cath. Vestlys plass]] 1 i [[Bjørvika]], bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. | ||
| − | Deichman har | + | Deichman har 24 biblioteker i Oslo medregnet hovedavdelingen i Bjørvika. Samlingen består av om lag 1,4 millioner bind bøker og om lag 3000 løpende periodika (aviser og tidsskrifter). Samlingene omfatter fag- og skjønnlitteratur, barnebøker, bøker på over 40 språk, lydbøker, tegneserier, musikk, film på VHS og DVD, referansesamling og slektshistorisk materiale. Årlig utlån er på om lag 2 482 000 bind (2016). |
Deichman ble kalt ''Det deichmanske bibliotek'' frem til 2018. Det ble samme år en egen kommunal etat; frem til 2017 var det en del av [[Kulturetaten]]. I tillegg til å være kommunens folkebibliotek løser Deichman en del nasjonale oppgaver. | Deichman ble kalt ''Det deichmanske bibliotek'' frem til 2018. Det ble samme år en egen kommunal etat; frem til 2017 var det en del av [[Kulturetaten]]. I tillegg til å være kommunens folkebibliotek løser Deichman en del nasjonale oppgaver. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
| − | [[Fil:Deichman ceiling.jpg|miniatyr|601x601pk|Taket i Deichman | + | [[Fil:Deichman ceiling.jpg|miniatyr|601x601pk|Taket i Deichman bibliotek sett fra 5. etasje. Biblioteket har 450 000 medier, og det meste av samlingen er tilgjengelig for lånerne via selvbetjening. Foto: Åshild Telle/Creative Commons ]] |
Deichman bygger på en testamentarisk gave til byen fra kanselliråd Carl Deichman (1705–1780), en boksamling på 6069 bind, som alle på om lag 200 nær fremdeles er bevart og intakt, samt en håndskriftsamling. Utlånsbiblioteket ble åpnet for offentligheten 12. januar 1785 under navnet ''Det Deichmanske Bibliothek''. | Deichman bygger på en testamentarisk gave til byen fra kanselliråd Carl Deichman (1705–1780), en boksamling på 6069 bind, som alle på om lag 200 nær fremdeles er bevart og intakt, samt en håndskriftsamling. Utlånsbiblioteket ble åpnet for offentligheten 12. januar 1785 under navnet ''Det Deichmanske Bibliothek''. | ||
| − | Gaven vakte betydelig oppmerksomhet og glede da det den gang ikke fantes noen offentlige boksamlinger og intet universitet i byen. En rekke av landets fremste menn gav sitt bidrag i form av større eller mindre bokgaver. Da arbeidet med å anbringe boksamlingen var i gang, strømmet mange nye gaver til. Mest verdifullt var 1300 bind (blant annet en del eldre medisinske verker), som ble skjenket testamentarisk av auksjonsdirektør Johan Fredrik Bartholin (død 1784). En av katedralskolens lærere, den senere rektor Jacob Rosted, påtok seg å tjenestegjøre som bibliotekar og skulle for dette motta årlig 50 riksdaler av skolens kasse. Lokale fikk biblioteket i Overhoffrettens gård i [[Rådhusgata]] 13, og det var her den høytidelige åpning fant sted.[[Fil:Deichman bibliotek A.G Plass.jpg|miniatyr|600x600pk| | + | Gaven vakte betydelig oppmerksomhet og glede da det den gang ikke fantes noen offentlige boksamlinger og intet universitet i byen. En rekke av landets fremste menn gav sitt bidrag i form av større eller mindre bokgaver. Da arbeidet med å anbringe boksamlingen var i gang, strømmet mange nye gaver til. Mest verdifullt var 1300 bind (blant annet en del eldre medisinske verker), som ble skjenket testamentarisk av auksjonsdirektør Johan Fredrik Bartholin (død 1784). En av katedralskolens lærere, den senere rektor Jacob Rosted, påtok seg å tjenestegjøre som bibliotekar og skulle for dette motta årlig 50 riksdaler av skolens kasse. Lokale fikk biblioteket i Overhoffrettens gård i [[Rådhusgata]] 13, og det var her den høytidelige åpning fant sted.[[Fil:Deichman bibliotek A.G Plass.jpg|miniatyr|600x600pk|Bygningen på Hammersborghøyden hvor Deichman holdt til 1933–2020. Margaretakyrkans spir i bakgrunnen. Til høyre Y-blokken i Regjeringskvartalet, som ble revet i 2020. Fotografi fra mai 2019. - Foto: Astrid Ledang / Oslo byleksikon]]I 1803 flyttet biblioteket til [[Katedralskolen]] i [[Dronningens gate]], og det flyttet med skolen når Stortinget benyttet lokalene. 1826 åpnet biblioteket i [[Tollbugata]] 1b (nå [[Fred. Olsens gate]] 2). I årene 1840–1845 var bøkene lagret i kasser til biblioteket ble åpnet igjen i [[Borgerskolen|Borgerskolens]] bygning i [[Kongens gate]] 22. I perioden 1845–1879 var biblioteket stadig på flyttefot. I 1879–1894 hadde det lokaler i loftsetasjen i [[Det Norske Studentersamfund]] i [[Universitetsgata]] 26 og 1894–1933 i [[Kristian IV’s gate|Kristian IV's gate]] 8–10. |
I 1914 fikk biblioteket en egen filialbygning på [[Schous plass]] (ark. August Nielsen). | I 1914 fikk biblioteket en egen filialbygning på [[Schous plass]] (ark. August Nielsen). | ||
| − | I 1933 fikk biblioteket egen bygning på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]] (ark. Nils Reiersen) for sin hovedavdeling. Den er tegnet i nyklassisistisk stil. Mot [[Schandorffs gate]] er det en høy loggia som var begynnelsen på et ikke realisert byggetrinn. I hovedhallen er fondveggen dekorert med en freske av Axel Revold «Teknikk, Vitenskap, Diktning», utført i 1932. En ny fløy mot øst ble åpnet i 1972. Her var Deichmans hovedavdeling til 2020. Bygningen på Hammersborg ble | + | I 1933 fikk biblioteket egen bygning på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]] (ark. Nils Reiersen) for sin hovedavdeling. Den er tegnet i nyklassisistisk stil. Mot [[Schandorffs gate]] er det en høy loggia som var begynnelsen på et ikke realisert byggetrinn. I hovedhallen er fondveggen dekorert med en freske av Axel Revold «Teknikk, Vitenskap, Diktning», utført i 1932. En ny fløy mot øst ble åpnet i 1972. Her var Deichmans hovedavdeling til 2020. Bygningen på Hammersborg ble solgt til Møller Eiendom i 2020, og fra 2027 vil fotomuseet ''Fotografiska'', opprinnelig etablert i Stockholm i 2010, ta bygningen i bruk. |
[[Kategori:Bibliotek]] | [[Kategori:Bibliotek]] | ||
Nåværende revisjon fra 21. okt. 2024 kl. 20:33
Deichman er kommunens folkebibliotek, etablert 1785, med hovedavdeling i Anne-Cath. Vestlys plass 1 i Bjørvika, bydel Gamle Oslo.
Deichman har 24 biblioteker i Oslo medregnet hovedavdelingen i Bjørvika. Samlingen består av om lag 1,4 millioner bind bøker og om lag 3000 løpende periodika (aviser og tidsskrifter). Samlingene omfatter fag- og skjønnlitteratur, barnebøker, bøker på over 40 språk, lydbøker, tegneserier, musikk, film på VHS og DVD, referansesamling og slektshistorisk materiale. Årlig utlån er på om lag 2 482 000 bind (2016).
Deichman ble kalt Det deichmanske bibliotek frem til 2018. Det ble samme år en egen kommunal etat; frem til 2017 var det en del av Kulturetaten. I tillegg til å være kommunens folkebibliotek løser Deichman en del nasjonale oppgaver.
Deichman hadde 1933–2020 hovedavdeling på Arne Garborgs plass 4 (tidligere Henrik Ibsens gate 1) på Hammersborg. I 2020 flyttet hovedavdelingen inn i nybygg i Bjørvika (ark. Lund Hagem Arkitekter A/S). Foran biblioteket står den sju meter høye skulpturen «Skapning fra Iddefjord» av den amerikanske kunstneren Martin Puryear, avduket 2020.
Historikk
Deichman bygger på en testamentarisk gave til byen fra kanselliråd Carl Deichman (1705–1780), en boksamling på 6069 bind, som alle på om lag 200 nær fremdeles er bevart og intakt, samt en håndskriftsamling. Utlånsbiblioteket ble åpnet for offentligheten 12. januar 1785 under navnet Det Deichmanske Bibliothek.
Gaven vakte betydelig oppmerksomhet og glede da det den gang ikke fantes noen offentlige boksamlinger og intet universitet i byen. En rekke av landets fremste menn gav sitt bidrag i form av større eller mindre bokgaver. Da arbeidet med å anbringe boksamlingen var i gang, strømmet mange nye gaver til. Mest verdifullt var 1300 bind (blant annet en del eldre medisinske verker), som ble skjenket testamentarisk av auksjonsdirektør Johan Fredrik Bartholin (død 1784). En av katedralskolens lærere, den senere rektor Jacob Rosted, påtok seg å tjenestegjøre som bibliotekar og skulle for dette motta årlig 50 riksdaler av skolens kasse. Lokale fikk biblioteket i Overhoffrettens gård i Rådhusgata 13, og det var her den høytidelige åpning fant sted.
I 1803 flyttet biblioteket til Katedralskolen i Dronningens gate, og det flyttet med skolen når Stortinget benyttet lokalene. 1826 åpnet biblioteket i Tollbugata 1b (nå Fred. Olsens gate 2). I årene 1840–1845 var bøkene lagret i kasser til biblioteket ble åpnet igjen i Borgerskolens bygning i Kongens gate 22. I perioden 1845–1879 var biblioteket stadig på flyttefot. I 1879–1894 hadde det lokaler i loftsetasjen i Det Norske Studentersamfund i Universitetsgata 26 og 1894–1933 i Kristian IV's gate 8–10.
I 1914 fikk biblioteket en egen filialbygning på Schous plass (ark. August Nielsen).
I 1933 fikk biblioteket egen bygning på Hammersborg (ark. Nils Reiersen) for sin hovedavdeling. Den er tegnet i nyklassisistisk stil. Mot Schandorffs gate er det en høy loggia som var begynnelsen på et ikke realisert byggetrinn. I hovedhallen er fondveggen dekorert med en freske av Axel Revold «Teknikk, Vitenskap, Diktning», utført i 1932. En ny fløy mot øst ble åpnet i 1972. Her var Deichmans hovedavdeling til 2020. Bygningen på Hammersborg ble solgt til Møller Eiendom i 2020, og fra 2027 vil fotomuseet Fotografiska, opprinnelig etablert i Stockholm i 2010, ta bygningen i bruk.