Forskjell mellom versjoner av «Tverrelva»
(Created page with "Elv på Krokskogen, tilløp til Heggelielva fra nord. Tverrelvas øverste kilder finner en på Storflaka (649 moh) i Ringerike kommune. Flere bekker herfra løper sammen, renn...") |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Tverrelva''', elv på [[Krokskogen]], tilløp til [[Heggelielva]] fra nord. Tverrelvas øverste kilder finner en på Storflaka (649 moh) i Ringerike kommune. Flere bekker herfra løper sammen, renner så sørover og samles i dalen mellom Gopletjernsåsen og Hornet rett før de renner inn i Oslo og munner ut i [[Lysedammene|Øvre Lysedam.]] Til Øvre Lysedam renner også bekk gjennom [[Almedalen]] fra Jonstjernet nordøst for Barlindåsen. Før den munner ut i Øvre Lysedam, tar den opp bekken fra [[Morlikkulpen]] fra øst. Tverrelva gjennomløper de tre [[Lysedammene]] og munner ut i Heggelielva mellom [[Lyse gård|Øvre Lyse]] og [[Lyse gård|Lysebråtan]]. | |
| + | |||
| + | Tverrelva ble brukt til tømmerfløting etter at Lysedammene ble bygget på 1890-tallet. Den har trange passasjer og vanskelige fosser; det var derfor nødvendig å bygge lange skråmurer for å lede tømmeret ved høy fløtningsvannføring. De er fortsatt synlige i terrenget. Fløtingen varte til 1958. | ||
| + | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
| + | [[Kategori:Marka]] | ||
Nåværende revisjon fra 14. okt. 2019 kl. 09:28
Tverrelva, elv på Krokskogen, tilløp til Heggelielva fra nord. Tverrelvas øverste kilder finner en på Storflaka (649 moh) i Ringerike kommune. Flere bekker herfra løper sammen, renner så sørover og samles i dalen mellom Gopletjernsåsen og Hornet rett før de renner inn i Oslo og munner ut i Øvre Lysedam. Til Øvre Lysedam renner også bekk gjennom Almedalen fra Jonstjernet nordøst for Barlindåsen. Før den munner ut i Øvre Lysedam, tar den opp bekken fra Morlikkulpen fra øst. Tverrelva gjennomløper de tre Lysedammene og munner ut i Heggelielva mellom Øvre Lyse og Lysebråtan.
Tverrelva ble brukt til tømmerfløting etter at Lysedammene ble bygget på 1890-tallet. Den har trange passasjer og vanskelige fosser; det var derfor nødvendig å bygge lange skråmurer for å lede tømmeret ved høy fløtningsvannføring. De er fortsatt synlige i terrenget. Fløtingen varte til 1958.