Forskjell mellom versjoner av «Byrådet»
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Byrådet''', Oslos «byregjering» i kommunens nye styringssystem fra 1986. Ordningen med byråd ble opprinnelig innført som en forsøksordning og ble deretter en permanent ordning med egen lovhjemmel fra 1993. Med dette har bystyret innført et parlamentarisk system. Byrådet fungerer som en byregjering, dvs. at det er avhengig av bystyrets tillit for å kunne utøve sine funksjoner. | '''Byrådet''', Oslos «byregjering» i kommunens nye styringssystem fra 1986. Ordningen med byråd ble opprinnelig innført som en forsøksordning og ble deretter en permanent ordning med egen lovhjemmel fra 1993. Med dette har bystyret innført et parlamentarisk system. Byrådet fungerer som en byregjering, dvs. at det er avhengig av bystyrets tillit for å kunne utøve sine funksjoner. | ||
− | Byrådet hadde 2010–19 åtte medlemmer, | + | Byrådet hadde 2010–19 åtte medlemmer, 2019–23 var det ni byråder. Fra 2023 er det igjen åtte byråder som velges av [[bystyret]]. Valgbare til byrådet er alle som er valgbare til bystyret, dvs. stemmeberettigede innbyggere i Oslo. Det er altså ikke noe krav til at byrådene må være valgte medlemmer av bystyret. |
Det parlamentariske system innebærer at byrådet må fratre dersom et flertall i bystyret krever det, eller når byrådet selv stiller «kabinettspørsmål», dvs. setter sin stilling inn på å få et bestemt forslag vedtatt og taper voteringen. [[Ordfører|Ordføreren]] er ansvarlig for at det blir dannet et byråd som kan velges av et flertall i bystyret. Byrådsmedlemmer fratrer eventuelle kommunale verv mens de sitter i byrådet. Det gjelder også evt. vervet som bystyremedlem. | Det parlamentariske system innebærer at byrådet må fratre dersom et flertall i bystyret krever det, eller når byrådet selv stiller «kabinettspørsmål», dvs. setter sin stilling inn på å få et bestemt forslag vedtatt og taper voteringen. [[Ordfører|Ordføreren]] er ansvarlig for at det blir dannet et byråd som kan velges av et flertall i bystyret. Byrådsmedlemmer fratrer eventuelle kommunale verv mens de sitter i byrådet. Det gjelder også evt. vervet som bystyremedlem. | ||
Linje 147: | Linje 147: | ||
|- | |- | ||
|2023– | |2023– | ||
− | | | + | |Hallstein Bjercke (V) |
|} | |} | ||
|} | |} | ||
Linje 249: | Linje 249: | ||
|- | |- | ||
|2023– | |2023– | ||
− | | | + | |James Stove Lorentzen (H) |
|} | |} | ||
|} | |} | ||
Linje 329: | Linje 329: | ||
|2021–23 | |2021–23 | ||
|Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) | |Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) | ||
+ | |- | ||
+ | | | ||
+ | | | ||
+ | |- | ||
+ | | colspan="2" |''Byråd for utdanning'' | ||
|- | |- | ||
|2023– | |2023– | ||
− | | | + | |Julie Midtgarden Remen (H) |
|} | |} | ||
|} | |} | ||
Linje 411: | Linje 416: | ||
|- | |- | ||
|2023– | |2023– | ||
− | | | + | |Marit Kristine Vea (V) |
|} | |} | ||
|} | |} | ||
Linje 533: | Linje 538: | ||
|2023 | |2023 | ||
|Marthe Scharning Lund (A) | |Marthe Scharning Lund (A) | ||
+ | |- | ||
+ | | | ||
+ | | | ||
+ | |- | ||
+ | | colspan="2" |''Byråd for helse'' | ||
|- | |- | ||
|2023– | |2023– | ||
+ | |Saliba Andreas Korkunc (H) | ||
+ | |- | ||
+ | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 549: | Linje 562: | ||
|2023 | |2023 | ||
|Usman Mushtaq (A) | |Usman Mushtaq (A) | ||
+ | |- | ||
+ | | | ||
+ | | | ||
+ | |- | ||
+ | | colspan="2" |''Byråd for sosiale tjenester'' | ||
|- | |- | ||
|2023– | |2023– | ||
− | | | + | |Julianne Ferskaug (V) |
|} | |} | ||
<nowiki>*</nowiki>I perioden 2010–15 var det to byråder innenfor dette ansvarsområdet | <nowiki>*</nowiki>I perioden 2010–15 var det to byråder innenfor dette ansvarsområdet | ||
Linje 618: | Linje 636: | ||
|2023 | |2023 | ||
| colspan="2" |Rina Mariann Hansen (A) | | colspan="2" |Rina Mariann Hansen (A) | ||
+ | |- | ||
+ | | | ||
+ | | | ||
+ | | | ||
+ | |- | ||
+ | | colspan="3" |''Byråd for kultur og næring'' | ||
|- | |- | ||
|2023– | |2023– | ||
− | | colspan="2" | | + | | colspan="2" |Anita Leirvik North (H) |
|} | |} | ||
|} | |} | ||
Linje 675: | Linje 699: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
− | | colspan="2" |''Byråd for Kultur, idrett og frivillighet ( | + | | colspan="2" |''Byråd for Kultur, idrett og frivillighet (2015–23)'' |
|- | |- | ||
|2015–20 | |2015–20 | ||
Linje 683: | Linje 707: | ||
|Omar Samy Gamal (SV) | |Omar Samy Gamal (SV) | ||
|- | |- | ||
− | | | + | | |
| | | | ||
|} | |} | ||
|} | |} | ||
[[Category:Politiske organer og partier]] | [[Category:Politiske organer og partier]] |
Nåværende revisjon fra 25. okt. 2023 kl. 09:21
Byrådet, Oslos «byregjering» i kommunens nye styringssystem fra 1986. Ordningen med byråd ble opprinnelig innført som en forsøksordning og ble deretter en permanent ordning med egen lovhjemmel fra 1993. Med dette har bystyret innført et parlamentarisk system. Byrådet fungerer som en byregjering, dvs. at det er avhengig av bystyrets tillit for å kunne utøve sine funksjoner.
Byrådet hadde 2010–19 åtte medlemmer, 2019–23 var det ni byråder. Fra 2023 er det igjen åtte byråder som velges av bystyret. Valgbare til byrådet er alle som er valgbare til bystyret, dvs. stemmeberettigede innbyggere i Oslo. Det er altså ikke noe krav til at byrådene må være valgte medlemmer av bystyret.
Det parlamentariske system innebærer at byrådet må fratre dersom et flertall i bystyret krever det, eller når byrådet selv stiller «kabinettspørsmål», dvs. setter sin stilling inn på å få et bestemt forslag vedtatt og taper voteringen. Ordføreren er ansvarlig for at det blir dannet et byråd som kan velges av et flertall i bystyret. Byrådsmedlemmer fratrer eventuelle kommunale verv mens de sitter i byrådet. Det gjelder også evt. vervet som bystyremedlem.
Byrådet er den øverste ledelse av den samlede kommunale administrasjon. Byrådet skal innstille i saker til bystyret og sørge for effektiv gjennomføring av vedtak foretatt i overordnede organer. Byrådet og det enkelte medlem kan gjøre beslutninger i saker der bystyret har delegert vedtaksmyndighet til byrådet.
De enkelte byråder er leder for hver sin byrådsavdeling. Enkelte byrådsavdelinger har til tider flere byråder. Hver byrådsavdeling ledes administrativt av en kommunaldirektør. Den enkelte byråd er gitt instruksjonsrett overfor sin administrasjon og avgjørelsesmyndighet på sitt fagområde innenfor den ramme bystyret har gitt.
Tabellen nedenunder gir en oversikt over byrådsledere og de ulike byrådene. Titler og ansvarsområde for de enkelte byrådene har variert mye over tid, slik at listene ikke alltid er like oversiktlige.
BYRÅDET
Byrådsledere
1986–89 | Hans Svelland (H) | Høyre |
1989–90 | Michael Tetzschner (H) | Høyre |
1990–91 | Michael Tetzschner (H, Frp, KrF) | Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti |
1992–95 | Rune Gerhardsen (A, SV) | Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti |
1995–97 | Rune Gerhardsen (A) | Arbeiderpartiet |
1997–2000 | Fritz Huitfeldt (H) | Høyre |
2000–03 | Erling Lae (H, KrF, V) | Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre |
2003–09 | Erling Lae (H, Frp) | Høyre, Fremskrittspartiet |
2009–11 | Stian Berger Røsland (H, Frp) | Høyre, Fremskrittspartiet |
2011–15 | Stian Berger Røsland (H, V, KrF) | Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti |
2015–23 | Raymond Johansen (A, MDG, SV) | Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti |
2023– | Eirik Lae Solberg (H, V) | Høyre, Venstre |
Ved koalisjonsbyråd er byrådslederens parti nevnt først
Byråder
Finansbyråd
|
---|
Byråd for bydelene
|
---|
Byutviklingsbyråd
|
---|
Utdanningsbyråd
|
---|
Byråd for miljø og samferdsel
|
---|
Byråd for eldre, helse, velferd og sosiale tjenester
*I perioden 2010–15 var det to byråder innenfor dette ansvarsområdet |
---|
Byråd for næring og eierskap
|
---|
Andre byråder
|
---|