Forskjell mellom versjoner av «Gimlekomplekset»
(Created page with "Fire- og femetasjes boligkompleks rundt Frogner kirke, oppført 1915–23 (ark. Harald Aars, Lorentz Harboe Ree og Harald Hals). Komplekset som ble oppført for statsansatte,...") |
|||
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | + | '''Gimlekomplekset''', fire- og femetasjes boligkompleks rundt [[Frogner kirke]], oppført 1915–23 (ark. Harald Aars, Lorentz Harboe Ree og Harald Hals). Komplekset som ble oppført for statsansatte, har adresser til [[Bygdøy allé]] (nr. 34 og 38), [[Fritzners gate]] (17–21), [[Gimle terrasse]] (3–7''')''' og [[Sophus Lies gate]] (6–10), det er tegnet i en overgangsstil mellom nybarokk og nyklassisisme, mot Bygdøy allé har første etasje butikklokaler med huggensteinsfasader og buede vinduer tilpasset Frogner kirkes nyromanske stil. | |
− | + | Staten kjøpte hele kvartalet i 1919 og oppførte i alt 11 bygninger, fem av dem var allerede planlagt da Staten overtok. En av gårdene, Fritzners gate 21, rommet opprinnelig et pensjonat med 36 rom for stortingsrepresentanter. I forretningslokalene har det blant annet vært bank, postkontor, delikatessebutikker og konditori. | |
− | + | Leilighetene i komplekset ble utleid til statsfunksjonærer med bl.a. følgende titler: professor, ingeniør, byråsjef, minister, ekspedisjonssjef, stortingsrepresentant, løytnant, riksadvokat, disponent, politiinspektør, postfullmektig, kontorfullmektig, dommer i Høyesterett, sekretær i blant annet NRK og departement, politidyrlege, jaktkonsulent, rittmester, arkitekt, overlege, bibliotekar, tolloppsynsmann, avdelingssjef, overlærer, kaptein i forsvaret, politikonstabel m.fl. Det kan se ut som om leilighetene ble tildelt etter størrelse og rang, at barnefamilier ble prioritert, mens enkelte enslige, for eksempel fullmektiger, kan ha måttet dele leilighet, i alle fall i påvente av noe eget. I en periode har leilighetene vært bofellesskap med små hybler hvor statsansatte, fortrinnsvis fra andre kanter av landet, kunne leie seg inn for en periode. | |
+ | |||
+ | Mesteparten av Gimlekomplekset ble fra 1990-årene solgt; den siste gården (Gimle terrasse 3) ble solgt 2001. Staten eier fortsatt Gimle terrasse 5 og 7 som leies ut til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. | ||
+ | |||
+ | [[Kategori:Boliger]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Frogner]] |
Nåværende revisjon fra 28. jan. 2019 kl. 09:31
Gimlekomplekset, fire- og femetasjes boligkompleks rundt Frogner kirke, oppført 1915–23 (ark. Harald Aars, Lorentz Harboe Ree og Harald Hals). Komplekset som ble oppført for statsansatte, har adresser til Bygdøy allé (nr. 34 og 38), Fritzners gate (17–21), Gimle terrasse (3–7) og Sophus Lies gate (6–10), det er tegnet i en overgangsstil mellom nybarokk og nyklassisisme, mot Bygdøy allé har første etasje butikklokaler med huggensteinsfasader og buede vinduer tilpasset Frogner kirkes nyromanske stil.
Staten kjøpte hele kvartalet i 1919 og oppførte i alt 11 bygninger, fem av dem var allerede planlagt da Staten overtok. En av gårdene, Fritzners gate 21, rommet opprinnelig et pensjonat med 36 rom for stortingsrepresentanter. I forretningslokalene har det blant annet vært bank, postkontor, delikatessebutikker og konditori.
Leilighetene i komplekset ble utleid til statsfunksjonærer med bl.a. følgende titler: professor, ingeniør, byråsjef, minister, ekspedisjonssjef, stortingsrepresentant, løytnant, riksadvokat, disponent, politiinspektør, postfullmektig, kontorfullmektig, dommer i Høyesterett, sekretær i blant annet NRK og departement, politidyrlege, jaktkonsulent, rittmester, arkitekt, overlege, bibliotekar, tolloppsynsmann, avdelingssjef, overlærer, kaptein i forsvaret, politikonstabel m.fl. Det kan se ut som om leilighetene ble tildelt etter størrelse og rang, at barnefamilier ble prioritert, mens enkelte enslige, for eksempel fullmektiger, kan ha måttet dele leilighet, i alle fall i påvente av noe eget. I en periode har leilighetene vært bofellesskap med små hybler hvor statsansatte, fortrinnsvis fra andre kanter av landet, kunne leie seg inn for en periode.
Mesteparten av Gimlekomplekset ble fra 1990-årene solgt; den siste gården (Gimle terrasse 3) ble solgt 2001. Staten eier fortsatt Gimle terrasse 5 og 7 som leies ut til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.