Forskjell mellom versjoner av «Sommerro (løkke)»

(Created page with "Flere løkker i Christiania. 1. Løkke på Slottets grunn, en del av nåværende Dronningparken. Best kjent som Bernt Ankers eremitage, «mit Tusculanum» som han kalte den. I...")
 
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
Flere løkker i Christiania.
+
'''Sommerro''', flere løkker i Christiania.
  
1. Løkke på Slottets grunn, en del av nåværende Dronningparken. Best kjent som Bernt Ankers eremitage, «mit Tusculanum» som han kalte den. I 1751 kjøpt av borgermester kanselliråd Christian Henrik Støedt, som anla et elegant lyststed der. Hovedbygningen hadde den karakteristiske 1700-talls Christiania-utformingen med kvadratisk grunnplan og pyramidetak. Husmannen hadde bolig i første etasje, og eieren i andre. Eiendommen ble kjøpt av Bernt Anker i 1778. 10 år senere kjøpte han en æresport, som var blitt oppført på Stortorvet i forbindelse med kronprins Frederiks besøk, og omdannet den til et toetasjes, åttekantet lysthus. Sommerro ble kjøpt av slottskommisjonen 1841 for å innlemmes i Slottsparken. Hovedbygningen var i mange år bolig for slottsgartneren.
+
1. ''Sommerro'', løkke [[Slottet|Slottets]] grunn, en del av nåværende [[Dronningparken]]. Best kjent som Bernt Ankers eremitage, «mit Tusculanum» som han kalte den. I 1751 kjøpt av borgermester kanselliråd Christian Henrik Støedt, som anla et elegant lyststed der. Hovedbygningen hadde den karakteristiske 1700-talls Christiania-utformingen med kvadratisk grunnplan og pyramidetak. Husmannen hadde bolig i første etasje, og eieren i andre. Eiendommen ble kjøpt av Bernt Anker i 1778. 10 år senere kjøpte han en æresport, som var blitt oppført på [[Stortorvet]] i forbindelse med kronprins Frederiks besøk, og omdannet den til et toetasjes, åttekantet lysthus. Sommerro ble kjøpt av slottskommisjonen 1841 for å innlemmes i [[Slottsparken]]. Hovedbygningen var i mange år bolig for slottsgartneren.
  
2. Løkke som lå ved nåværende Sommerrogata. Kjøpmann Sigvardt Blumenthal Petersen kjøpte den vestlige delen av gamle Skinderstuen i 1844 og anla hus og hage ved den senere Sommerrogata. Det var antakelig Christian H. Grosch som tegnet våningshuset. Petersens sønn begynte utparsellering av eiendommen i 1870-årene, og mot slutten av århundret ble villaen revet.
+
2. ''Sommerro'', løkke som lå ved nåværende [[Sommerrogata]]. Kjøpmann Sigvardt Blumenthal Petersen kjøpte den vestlige delen av gamle [[Skinderstuen (løkke)|Skinderstuen]] i 1844 og anla hus og hage ved den senere Sommerrogata. Det var antakelig Christian H. Grosch som tegnet våningshuset. Petersens sønn begynte utparsellering av eiendommen i 1870-årene, og mot slutten av århundret ble villaen revet.
  
3. Løkke i Åkebergveien 20, senere Jens Bjelkes gate 82, utskilt fra Prostenga. Innlemmet i byen dels 1859, dels 1878. Den søndre delen ble utparsellert og utbygd i 1890- årene, den nordre i siste halvdel av 1930-årene. Løkkehuset revet i 1939.
+
3. ''Sommerro'', løkke i [[Åkebergveien]] 20, senere [[Jens Bjelkes gate]] 82, utskilt fra [[Prostenga (strøk)|Prostenga]]. Innlemmet i byen dels 1859, dels 1878. Den søndre delen ble utparsellert og utbygd i 1890- årene, den nordre i siste halvdel av 1930-årene. Løkkehuset ble revet i 1939.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
  [[Kategori:Løkker]]
 
 
[[Dronningparken]], [[Karma Tashi Ling]], [[Prostenga]], [[Åkebergveien]]
 

Nåværende revisjon fra 13. jun. 2018 kl. 11:22

Sommerro, flere løkker i Christiania.

1. Sommerro, løkke på Slottets grunn, en del av nåværende Dronningparken. Best kjent som Bernt Ankers eremitage, «mit Tusculanum» som han kalte den. I 1751 kjøpt av borgermester kanselliråd Christian Henrik Støedt, som anla et elegant lyststed der. Hovedbygningen hadde den karakteristiske 1700-talls Christiania-utformingen med kvadratisk grunnplan og pyramidetak. Husmannen hadde bolig i første etasje, og eieren i andre. Eiendommen ble kjøpt av Bernt Anker i 1778. 10 år senere kjøpte han en æresport, som var blitt oppført på Stortorvet i forbindelse med kronprins Frederiks besøk, og omdannet den til et toetasjes, åttekantet lysthus. Sommerro ble kjøpt av slottskommisjonen 1841 for å innlemmes i Slottsparken. Hovedbygningen var i mange år bolig for slottsgartneren.

2. Sommerro, løkke som lå ved nåværende Sommerrogata. Kjøpmann Sigvardt Blumenthal Petersen kjøpte den vestlige delen av gamle Skinderstuen i 1844 og anla hus og hage ved den senere Sommerrogata. Det var antakelig Christian H. Grosch som tegnet våningshuset. Petersens sønn begynte utparsellering av eiendommen i 1870-årene, og mot slutten av århundret ble villaen revet.

3. Sommerro, løkke i Åkebergveien 20, senere Jens Bjelkes gate 82, utskilt fra Prostenga. Innlemmet i byen dels 1859, dels 1878. Den søndre delen ble utparsellert og utbygd i 1890- årene, den nordre i siste halvdel av 1930-årene. Løkkehuset ble revet i 1939.