Ullern videregående skole

Ullern skole fotografert rundt 1935. Den var den gang middelskole. - Foto Oslo Museum / Creative Commons

Ullern videregående skole, Ullernchausséen 66, er fra 2015 samlokalisert med Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark (OCCI), et samarbeidsprosjekt som rommer både skole, forskning og næringsliv og knytter skolen nært til naboen Radiumhospitalet.

Den første videregående skolen i distriktet, Bestum middelskole, ble opprettet 1898 og drevet privat, fra 1900 i egen bygning, Nedre Skogvei 14 (ark. Johan Storm Munch). Etter at kommunen overtok skolen 1919, ble navnet endret til Ullern middelskole. På grunn av plassmangel ble tomt innkjøpt ved Ullernchausséen og en ny treetasjes nyklassisistisk skolebygning i pusset tegl ble oppført (ark. Georg Greve). Den ble tatt i bruk 1931 og hadde adresse Ullernchausséen 56. Da skolen ble utvidet til gymnas 1936, fikk den et tilbygg med gymnastikksal og flere klasseværelser.

Krigsårene

Bare noen dager etter 9. april 1940 ble nordre del av første etasje i skolebygningen, med blant annet jentenes gymnastikksal, beslaglagt av tyske tropper. De holdt til her ut juli måned dette året. Hele skolebygningen ble rekvirert av tyskerne fra 12. mars 1943 og beholdt til krigens slutt. Denne nye rekvireringen av skolen antas å ha sammenheng med etableringen av et reservehovedkvarter for Hæren, og sees i sammenheng med etableringen av Ullernleiren. Ikke bare det tyske Feldgendarmerie, men også generalstabsoffiserer ble mot slutten av krigen forlagt her (Stab General Kommando 70. Armee Korps). Utenfor skolen var det oppført store bunkere ved inngangen fra Ullernchausseen og mot Radiumhospitalet. Matsalen ble gjort om til telefonsentral inndelt i 16 rom adskilt med murvegger. Det ble laget en underjordisk gang fra skolen til nordre del av guttenes skoleplass, hvor det var en bunker med smale skyteskår. Rundt skoleområdet var det gravd ned landminer. Skolen ble av tyskerne kalt Festung Ullern. I skogen oppe i åsen på den andre siden av Mærradalen, der Silurveien går nå, ble Ullernleiren anlagt på samme tid. Både leiren og skolen stod i direkte kontakt med en radiosender på Abbedikollen. I den tiden tyskerne brukte skolebygningen, foregikk skolens undervisning blant annet på Bestum skole og i menighetshuset like ved siden av. Fra slutten av oktober 1944 og frem til frigjøringen foregikk undervisningen i Fysikkbygningen på Blindern. Etter krigen ble det satt opp en minneplakett på skolen over 12 av skolens elever som falt i kamp for fedrelandet 1940–45.

Skolen hadde også ungdomsskole 1968–78, som deretter ble flyttet til Øraker skole. Skolens russemerke var en ulke (avskaffet 2011). Skolen har hatt ulike skoleaviser, blant andre «Ulka», som som ble lansert i 1939, og «Ulke-hulket» fra 1961. Den levde til begynnelsen av 1990-årene.

Skolen har vært gjennom omfattende endringer siden 2000, da den ble vedtatt nedlagt pga. for få søkere (9 søkere til 200 plasser), men utviklingen ble snudd, og 2006–08 kunne den vise til gode faglige resultater da skolen sto foran omfattende bygningsmessige endringer. Skolen var nasjonal demonstrasjonsskole i perioden 2006–08.

Fra høsten 2011 var skolen midlertidig relokalisert i lokalene til Oslo tekniske skole i Cort Adelers gate 30. Den gamle skolebygningen ble revet i 2012. Sommeren 2015 flyttet skolen inn i det nye bygget på tomten i Ullernchausséen, der den gamle skolebygningen hadde ligget. Nybygget (ark. DARK Arkitekter) har moderne utstyrte verksteder og spesialrom. Skolen deler bygget med forskning og næringsliv, den har fra 2015 som den eneste skolen i Oslo utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag med generell studiekompetanse. Videre har skolen studieforberedende (studiespesialisering, medier og kommunikasjon) og yrkesfag (elektro og datateknologi og apotektekniker). Skolen har også en tilrettelagt avdeling. Skoleåret 2022/23 hadde skolen 953 elever.

Kjente elever

Av skolens kjente elever kan nevnes: Motstandskvinne og sosionom Wanda Hjort Heger, forlegger, forfatter og steinerskolelærer Øistein Parmann, politikeren (H) Bjørn Bjørnseth, psykolog Harriet Holter, koreograf og ballettdanser Henny Mürer, litteraturforsker og kringkastingsmann Yngvar Ustvedt, statsminister Kåre Willoch, professor i klassisk arkeologi Axel Seeberg, historiker Francis Sejersted, journalist og redaktør Per Brunvand, tennisspilleren Thorvald Moe, historiker Hans Fredrik Dahl, skihopperen Frithjof Prydz, skuespiller Kari Simonsen, forfatteren Jon Michelet, skuespiller Anne Marit Jacobsen, forfatter Arne Berggren, billedkunstner og forfatter Iben Sandemose.