Forskjell mellom versjoner av «Vækerø gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Gnr. 7/1, Drammensveien 250, har et navn som er vanskelig å tolke. Første ledd kan være et bekkenavn Veik, siste ledd muligens av vin, naturlig eng. Gården var opprinnel...") |
|||
(15 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | + | [[Fil:Vækerø gård (26. september 2018).jpg|miniatyr|800x800px|''Vækerø med hovedbygningen i midten fotografert i 2018. Til venstre Hydros administrasjonskontorer. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']] | |
+ | '''Vækerø''', gård med gnr. 7/1, [[Drammensveien]] 250, har et navn som er vanskelig å tolke. Første ledd kan være et bekkenavn ''Veik'', siste ledd muligens av ''vin'', naturlig eng. | ||
− | + | Gården var opprinnelig husmannsplass under [[Bestum (gård)|Øvre Bestum]]. Morten Leuch overtok plassen 1703, men den ble først utskilt som egen gård 1713. Den ble drevet som utskipningshavn for trelast fra [[Bogstad (gård)|Bogstad]]. Fra 1854 fulgte den [[Nordmarksgodset]] under baron Harald Wedel Jarlsberg, og tilhørte siden etterkommerne etter dennes svigersønn, statsminister Carl Otto Løvenskiold. | |
− | + | Den nåværende hovedbygning er et monumentalt våningshus oppført for Løvenskiold 1880. Det ble tegnet av arkitekt Herman Schirmer; et stort hus i gotiserende stil, i rød upusset tegl. I hagen er det en tepaviljong oppført for Karen Ancher i 1770-årene. Hovedbygningen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | |
− | [[ | + | Under krigen ble eiendommen rekvirert og brukt som bolig og kontor av ''Marineoberkommando Norwegen''. Den var omgitt av en rekke skytestillinger og bunkere. På [[Vækerø terrasse]] lekeplass hadde de radiosambands- og telegrafstasjon med seks sendere. Her bodde til å begynne med generaladmiral Hermann Boehm, fra mars 1943 til april 1945 admiral Otto Ciliax, og deretter frem til kapitulasjonen admiral Theodor Krancke. Han fortsatte som øverstkommanderende for den tyske marinen i Norge et par måneder etter kapitulasjonen, for å administrere fjerningen av tyske miner og avmilitariseringen av tyske marineinstallasjoner. I 1943 var en stor, bombesikker bygning under oppførelse, og det ble spekulert i om dette skulle bli et reservehovedkvarter for Marinen. I juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper på Vækerø og på Frantsebråten. I august 1948 ble bunkeren, som da ble disponert av Sjøforsvaret, satt i stand av Forsvarets bygningstekniske korps. |
− | + | Tilbygg til hovedbygningen oppført 1982. Storparten av eiendommen ble i 1985 overtatt av [[Norsk Hydro]], og i 1997 kjøpte Hydro hele gården. | |
− | [[ | + | Se også [[Løvenskiold–Vækerø|Løvenskiold-Vækerø]] og artikkelen om bolig- og industristrøket [[Vækerø (strøk)|Vækerø]]. Hovedbygningen er markert med et av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
+ | |||
+ | [[Kategori:Gårder]] | ||
+ | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Ullern]] | ||
+ | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | ||
+ | {{#coordinates:primary|59.915827|10.656329|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
+ | [[Kategori:Blå skilt]] |
Nåværende revisjon fra 15. sep. 2023 kl. 14:55
Vækerø, gård med gnr. 7/1, Drammensveien 250, har et navn som er vanskelig å tolke. Første ledd kan være et bekkenavn Veik, siste ledd muligens av vin, naturlig eng.
Gården var opprinnelig husmannsplass under Øvre Bestum. Morten Leuch overtok plassen 1703, men den ble først utskilt som egen gård 1713. Den ble drevet som utskipningshavn for trelast fra Bogstad. Fra 1854 fulgte den Nordmarksgodset under baron Harald Wedel Jarlsberg, og tilhørte siden etterkommerne etter dennes svigersønn, statsminister Carl Otto Løvenskiold.
Den nåværende hovedbygning er et monumentalt våningshus oppført for Løvenskiold 1880. Det ble tegnet av arkitekt Herman Schirmer; et stort hus i gotiserende stil, i rød upusset tegl. I hagen er det en tepaviljong oppført for Karen Ancher i 1770-årene. Hovedbygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Under krigen ble eiendommen rekvirert og brukt som bolig og kontor av Marineoberkommando Norwegen. Den var omgitt av en rekke skytestillinger og bunkere. På Vækerø terrasse lekeplass hadde de radiosambands- og telegrafstasjon med seks sendere. Her bodde til å begynne med generaladmiral Hermann Boehm, fra mars 1943 til april 1945 admiral Otto Ciliax, og deretter frem til kapitulasjonen admiral Theodor Krancke. Han fortsatte som øverstkommanderende for den tyske marinen i Norge et par måneder etter kapitulasjonen, for å administrere fjerningen av tyske miner og avmilitariseringen av tyske marineinstallasjoner. I 1943 var en stor, bombesikker bygning under oppførelse, og det ble spekulert i om dette skulle bli et reservehovedkvarter for Marinen. I juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper på Vækerø og på Frantsebråten. I august 1948 ble bunkeren, som da ble disponert av Sjøforsvaret, satt i stand av Forsvarets bygningstekniske korps.
Tilbygg til hovedbygningen oppført 1982. Storparten av eiendommen ble i 1985 overtatt av Norsk Hydro, og i 1997 kjøpte Hydro hele gården.
Se også Løvenskiold-Vækerø og artikkelen om bolig- og industristrøket Vækerø. Hovedbygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.