Forskjell mellom versjoner av «Munkengen (eiendom)»
m (KAT flyttet siden Munkengen til Munkengen (eiendom) uten å etterlate en omdirigering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Munkengen''', eiendommer mellom [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]] og [[Galgeberg]]. Området tilhørte [[Oslo Hospital]] til midten av 1800-tallet. Navnet henspiller antakelig på hospitalets opprinnelse som kloster. | |
| − | Store Munkengen lå på nordsiden av St. Halvards gate. Eiendommen ble på 1850-tallet gjennomskåret av Hovedbanen, og på 1880-tallet begynte eieren, sakfører og trelasthandler G. F. Henriksen, å regulere og bygge ut deler av eiendommen gjennom selskapet Store Munkengens Interessentskab. Schweigaards gate ble anlagt som hovedgate gjennom dette området. Utbyggingen stoppet etter krakket i 1899. Hovedbygningen, et lavt løkkehus fra 1700-tallet som er bygd sammen med en toetasjes nygotisk murvilla fra 1870-årene, har i dag adresse Galgeberg 2. | + | ''Store Munkengen'' lå på nordsiden av [[St. Halvards gate]]. Eiendommen ble på 1850-tallet gjennomskåret av [[Hovedbanen]], og på 1880-tallet begynte eieren, sakfører og trelasthandler G. F. Henriksen, å regulere og bygge ut deler av eiendommen gjennom selskapet Store Munkengens Interessentskab. [[Schweigaards gate]] ble anlagt som hovedgate gjennom dette området. Utbyggingen stoppet etter krakket i 1899. Hovedbygningen, et lavt løkkehus fra 1700-tallet som er bygd sammen med en toetasjes nygotisk murvilla fra 1870-årene, har i dag adresse Galgeberg 2. |
| − | Lille Munkengen, St. Halvards gate 33. Her lå 1876–1905 en stor toetasjes murvilla med et tårn med spir, oppført i 1875–76 (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest). Huset ble oppført som bolig for grunnleggeren og eieren av [[Kværner Brug]], stadshauptmann Oluf Onsum (1820–99). Det ble på folkemunne kalt Onsumslottet og revet i 1905. 13.–15. april 1878 var det her voldsomme demonstrasjoner, der fattige arbeidere og arbeidsløse protesterte mot sine elendige levekår. Mengden, som til slutt var på 5–6000, begynte å kaste stein mot huset og politiet, og det endte med at militære mannskaper ble innkalt for å unnsette politifolkene og Onsum. Urolighetene fortsatte senere på Galgeberg og Kampen, der det kom til kraftige sammenstøt mellom arbeiderne og soldatene. | + | ''Lille Munkengen,'' [[St. Halvards gate]] 33. Her lå 1876–1905 en stor toetasjes murvilla med et tårn med spir, oppført i 1875–76 (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest). Huset ble oppført som bolig for grunnleggeren og eieren av [[Kværner Brug]], stadshauptmann Oluf Onsum (1820–99). Det ble på folkemunne kalt Onsumslottet og revet i 1905. 13.–15. april 1878 var det her voldsomme demonstrasjoner, der fattige arbeidere og arbeidsløse protesterte mot sine elendige levekår. Mengden, som til slutt var på 5–6000, begynte å kaste stein mot huset og politiet, og det endte med at militære mannskaper ble innkalt for å unnsette politifolkene og Onsum. Urolighetene fortsatte senere på Galgeberg og [[Kampen (strøk)|Kampen]], der det kom til kraftige sammenstøt mellom arbeiderne og soldatene. |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 7. des. 2017 kl. 21:27
Munkengen, eiendommer mellom Gamlebyen og Galgeberg. Området tilhørte Oslo Hospital til midten av 1800-tallet. Navnet henspiller antakelig på hospitalets opprinnelse som kloster.
Store Munkengen lå på nordsiden av St. Halvards gate. Eiendommen ble på 1850-tallet gjennomskåret av Hovedbanen, og på 1880-tallet begynte eieren, sakfører og trelasthandler G. F. Henriksen, å regulere og bygge ut deler av eiendommen gjennom selskapet Store Munkengens Interessentskab. Schweigaards gate ble anlagt som hovedgate gjennom dette området. Utbyggingen stoppet etter krakket i 1899. Hovedbygningen, et lavt løkkehus fra 1700-tallet som er bygd sammen med en toetasjes nygotisk murvilla fra 1870-årene, har i dag adresse Galgeberg 2.
Lille Munkengen, St. Halvards gate 33. Her lå 1876–1905 en stor toetasjes murvilla med et tårn med spir, oppført i 1875–76 (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest). Huset ble oppført som bolig for grunnleggeren og eieren av Kværner Brug, stadshauptmann Oluf Onsum (1820–99). Det ble på folkemunne kalt Onsumslottet og revet i 1905. 13.–15. april 1878 var det her voldsomme demonstrasjoner, der fattige arbeidere og arbeidsløse protesterte mot sine elendige levekår. Mengden, som til slutt var på 5–6000, begynte å kaste stein mot huset og politiet, og det endte med at militære mannskaper ble innkalt for å unnsette politifolkene og Onsum. Urolighetene fortsatte senere på Galgeberg og Kampen, der det kom til kraftige sammenstøt mellom arbeiderne og soldatene.