Forskjell mellom versjoner av «Gulleråsen leir»

(ny)
(ny)
Linje 1: Linje 1:
'''Gulleråsen leir,''' i kildene også kalt Vettakollen leir og Slemdal leir. I villaområdet langs og mellom veiene beskrevet over, anla tyskerne i 1943 en leir for ''Ortskommandantur'', med ni kontorbrakker og en mannskapsbrakke med plass til 20 mann. I tillegg ble en rekke av villaene i veiene rundt rekvirert (se nedenfor). Brakkene var til dels anlagt på villaenes tennisbaner. Virksomheten som foregikk i denne leiren er lite kjent, men i en etterretningsrapport blir det antatt at leiren ble anlagt som et reservehovedkvarter for Hæren, og sees i sammenheng med den nye brakkeleiren som ble anlagt i Ullernåsen på samme tid. Og med så mange kontorbrakker er det rimelig å anta at det først og fremst var administrativt arbeid som foregikk her. Brakkene hadde også en helt annen standard enn vanlige lemmebrakker, blant annet med innlagt vann og avløp. Dette kom frem da brakke nr. 3, som var overtatt av Nydalens Compagnie, ble revet og flyttet etter krigen. Kloakkledningen ble gravd opp og plugget ved hovedledningen i Skogsveien. Det skal også ha vært sovjetiske krigsfanger her, noe som ikke var uvanlig hvis det skulle utføres arbeider. De tilhørte såkalte ''Aussenkommandos'' fra ''Stalag 303'', men slik de ganske store brakkene lå i terrenget er det utelukket at denne leiren var en ren fangeleir, noe enkelte har antatt.
+
'''Gulleråsen leir,''' tysk militærleir mellom [[Skogryggveien]], [[Faunveien]], [[Gulleråsveien]] og [[Skådalsveien]], også kalt Vettakollen leir og Slemdal leir. I villaområdet her anla tyskerne i 1943 en leir for ''Ortskommandantur'', med ni kontorbrakker og en mannskapsbrakke med plass til 20 mann. I tillegg ble en rekke av villaene i veiene rundt rekvirert. Brakkene var til dels anlagt på villaenes tennisbaner. Virksomheten som foregikk i denne leiren er lite kjent, men i en etterretningsrapport blir det antatt at leiren ble anlagt som et reservehovedkvarter for ''Wehrmacht Heer,'' og sees i sammenheng med den nye [[Ullernleiren]] som ble anlagt i [[Ullernåsen]] på samme tid. Og med så mange kontorbrakker er det rimelig å anta at det først og fremst var administrativt arbeid som foregikk her. Brakkene hadde også en helt annen standard enn vanlige lemmebrakker, blant annet med innlagt vann og avløp. Dette kom frem da brakke nr. 3, som var overtatt av [[Nydalens Compagnie]], ble revet og flyttet etter krigen. Kloakkledningen ble gravd opp og plugget ved hovedledningen i Skogsveien ([[Faunveien]]). Det skal også ha vært sovjetiske krigsfanger her, noe som ikke var uvanlig hvis det skulle utføres arbeider. De tilhørte såkalte ''Aussenkommandos'' fra ''Stalag 303'', men slik de ganske store brakkene lå i terrenget er det utelukket at denne leiren var en ren fangeleir, noe enkelte har antatt.
  
Like etter krigen ønsket Aker kommune å kjøpe to av brakkene til innkvartering av bostedsløse, men saken drog ut, og de ble isteden disponert av norske militære avdelinger, utrykningspolitiet og vaktmannskaper på Akershus. Rikspolitisjefen meldte til sjefen for DKØ i september 1945 at forlegningen var absolutt nødvendig for vaktstyrkene på Akershus og bedre egnet enn for eksempel Ullevål skole til forlegningssted for kompaniet på ca. 100 mann. Også 123 tyskere som skulle vitne i rettssaker, ble innkvartert her. Hærens tekniske ingeniørstab utførte denne høsten bygningsmessige arbeider i leiren, som da ble kalt Skogveien Camp. I januar 1946 ble først tre, så flere av brakkene solgt fra Akershus Fylkesforsyningsnemnd ved Brakkeutvalget til kommunen, som igjen solgte dem videre til Nydalens Compagnie til innkvartering av veversker og spinnersker i nærheten av fabrikken i Nydalen. Dette var halvannenetasjes brakker på 338 m² av meget god kvalitet, og de ble solgt for kr. 10000, bortsett fra én som gikk for kr. 9600, noe som var høye priser den gang. Ved salg av brakker andre steder var prisene vesentlig lavere. De fleste ble gjenoppført i Maridalsveien, der Gets kontorbygg nå ligger. Men det tok tid å få revet alle, da flere av dem var bebodd da Nydalens Compagnie kjøpte dem, og en av dem ble brukt av fabrikken til innkvartering av arbeidersker der den lå, mellom Skogryggveien 3 og 5. Denne brakken ble liggende helt til 1950, da naboene gikk til sak for å få den fjernet. Nydalens Compagnie ble dømt til å rive den og betale kr. 400 i saksomkostninger.
+
Like etter krigen ønsket Aker kommune å kjøpe to av brakkene til innkvartering av bostedsløse, men saken drog ut, og de ble isteden disponert av norske militære avdelinger, utrykningspolitiet og vaktmannskaper på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. Rikspolitisjefen meldte til sjefen for Distriktskommando Østlandet i september 1945 at forlegningen var absolutt nødvendig for vaktstyrkene på Akershus og bedre egnet enn for eksempel [[Ullevål skole]] til forlegningssted for kompaniet på ca. 100 mann. Også 123 tyskere som skulle vitne i rettssaker, ble innkvartert her. Hærens tekniske ingeniørstab utførte denne høsten bygningsmessige arbeider i leiren, som da ble kalt Skogsveien Camp. I januar 1946 ble først tre, så flere av brakkene solgt fra Akershus Fylkesforsyningsnemnd ved Brakkeutvalget til kommunen, som igjen solgte dem videre til Nydalens Compagnie til innkvartering av veversker og spinnersker i nærheten av fabrikken i [[Nydalen]]. Dette var halvannenetasjes brakker på 338 m² av meget god kvalitet, og de ble solgt for kr. 10 000, bortsett fra én som gikk for kr. 9600, noe som var høye priser den gang. Ved salg av brakker andre steder var prisene vesentlig lavere. De fleste ble gjenoppført i [[Maridalsveien]], der Gets kontorbygg nå ligger. Men det tok tid å få revet alle, da flere av dem var bebodd da Nydalens Compagnie kjøpte dem, og en av dem ble brukt av fabrikken til innkvartering av arbeidersker der den lå, mellom [[Skogryggveien]] 3 og 5. Denne brakken ble liggende helt til 1950, da naboene gikk til sak for å få den fjernet. Nydalens Compagnie ble dømt til å rive den og betale kr. 400 i saksomkostninger.

Revisjonen fra 21. jan. 2018 kl. 14:22

Gulleråsen leir, tysk militærleir mellom Skogryggveien, Faunveien, Gulleråsveien og Skådalsveien, også kalt Vettakollen leir og Slemdal leir. I villaområdet her anla tyskerne i 1943 en leir for Ortskommandantur, med ni kontorbrakker og en mannskapsbrakke med plass til 20 mann. I tillegg ble en rekke av villaene i veiene rundt rekvirert. Brakkene var til dels anlagt på villaenes tennisbaner. Virksomheten som foregikk i denne leiren er lite kjent, men i en etterretningsrapport blir det antatt at leiren ble anlagt som et reservehovedkvarter for Wehrmacht Heer, og sees i sammenheng med den nye Ullernleiren som ble anlagt i Ullernåsen på samme tid. Og med så mange kontorbrakker er det rimelig å anta at det først og fremst var administrativt arbeid som foregikk her. Brakkene hadde også en helt annen standard enn vanlige lemmebrakker, blant annet med innlagt vann og avløp. Dette kom frem da brakke nr. 3, som var overtatt av Nydalens Compagnie, ble revet og flyttet etter krigen. Kloakkledningen ble gravd opp og plugget ved hovedledningen i Skogsveien (Faunveien). Det skal også ha vært sovjetiske krigsfanger her, noe som ikke var uvanlig hvis det skulle utføres arbeider. De tilhørte såkalte Aussenkommandos fra Stalag 303, men slik de ganske store brakkene lå i terrenget er det utelukket at denne leiren var en ren fangeleir, noe enkelte har antatt.

Like etter krigen ønsket Aker kommune å kjøpe to av brakkene til innkvartering av bostedsløse, men saken drog ut, og de ble isteden disponert av norske militære avdelinger, utrykningspolitiet og vaktmannskaper på Akershus. Rikspolitisjefen meldte til sjefen for Distriktskommando Østlandet i september 1945 at forlegningen var absolutt nødvendig for vaktstyrkene på Akershus og bedre egnet enn for eksempel Ullevål skole til forlegningssted for kompaniet på ca. 100 mann. Også 123 tyskere som skulle vitne i rettssaker, ble innkvartert her. Hærens tekniske ingeniørstab utførte denne høsten bygningsmessige arbeider i leiren, som da ble kalt Skogsveien Camp. I januar 1946 ble først tre, så flere av brakkene solgt fra Akershus Fylkesforsyningsnemnd ved Brakkeutvalget til kommunen, som igjen solgte dem videre til Nydalens Compagnie til innkvartering av veversker og spinnersker i nærheten av fabrikken i Nydalen. Dette var halvannenetasjes brakker på 338 m² av meget god kvalitet, og de ble solgt for kr. 10 000, bortsett fra én som gikk for kr. 9600, noe som var høye priser den gang. Ved salg av brakker andre steder var prisene vesentlig lavere. De fleste ble gjenoppført i Maridalsveien, der Gets kontorbygg nå ligger. Men det tok tid å få revet alle, da flere av dem var bebodd da Nydalens Compagnie kjøpte dem, og en av dem ble brukt av fabrikken til innkvartering av arbeidersker der den lå, mellom Skogryggveien 3 og 5. Denne brakken ble liggende helt til 1950, da naboene gikk til sak for å få den fjernet. Nydalens Compagnie ble dømt til å rive den og betale kr. 400 i saksomkostninger.