Forskjell mellom versjoner av «Gråkamveien»
(omdisp) |
m |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | '''1 | + | '''1''' og '''3.''' To store trevillaer i nybarokk oppført for skipsreder Arthur H. Mathiesen 1918 (ark. Gudmund Hoel). Nr. 1 ble tilbygget 1924. |
'''2 b-c-d'''. Sætra terrasse, tre rekkehus oppført 1989 (ark. Lorentz Gedde-Dahl). | '''2 b-c-d'''. Sætra terrasse, tre rekkehus oppført 1989 (ark. Lorentz Gedde-Dahl). | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
'''2 e–g.''' Sammen med [[Tennisveien]] 38–48 liten boliggrend oppført 1996, tre eneboliger og tre tomannsboliger (ark. Enerhaugen arkitektkontor A/S). | '''2 e–g.''' Sammen med [[Tennisveien]] 38–48 liten boliggrend oppført 1996, tre eneboliger og tre tomannsboliger (ark. Enerhaugen arkitektkontor A/S). | ||
| − | '''10 a.''' | + | '''10 a.''' Steinvilla bygd 1917–18 for advokat og direktør H. Skabo-Brun , styremedlem i Holmenkolbanen 1909–31 og dennes representant i A/S Tryvandsbanen fra 1910. Eiendommen hadde opprinnelig en hage på 16 daa. I 1930-årene var villaen i familien Omejers eie. 1940 ble huset kjøpt av skipsreder Olav Ringdal (1895–1955), og fra da av kalt Olavsborg. Ringdal gjorde huset til en praktbolig: spesiallaget tak i spisestuen etter mønster av rådhustaket, utvendig treverk i teak og edeltre, pergola på terrassen, det ble anlagt parkmessig hage og tennisbane. Tjenerskapet som bestod av kokk, stuepike, gartner og sjåfør, bodde en egen leilighet i et hus bygd på eiendommen. Den ene av sønnene, Olav Ringdal d.y. (f. 1923) var aktiv motstandsmann under den annen verdenskrig, bl.a. sammen med Max Manus; han ble skutt av Gestapo i Bygdøy allé 117 4. april 1945. Hans gravsted i hagen er registrert som krigsgrav. Som minne om sønnen donerte foreldrene Olavsbu i Jotunheimen til Turistforeningen og redningskrysseren Olav Ringdal jr. til redningsselskapet. Fra 1951 var huset disponert av Ringdals rederi, 1979 ble eiendommen solgt til Selvaagbygg, som skilte ut hagen og oppførte boligblokker på mesteparten av tomten. Villaen senere brukt som kontorer av flere firmaer. I midten av 1970-årene ble den brukt under innspilling av en spenningsfilm (Ransom) med Sean Connery i hovedrollen. |
| − | '''14.''' Villa oppført for | + | '''14.''' Villa Skaubakken, oppført 1919 for fondssjef Trygve Noer (189'''1–'''1973) (ark. T. Hassel Gierløff). senere eid av direktør J.S. Høy i A.F. Klaveness A/S. Villaen ble rekvirert av tyskerne og brukt som offisersmesse for offiserer i Wehrmacht Heer. |
| − | '''20.''' Villa oppført som bolig av og for | + | '''20.''' Villa oppført som bolig av og for arkitekt Tully Soot (1864'''–'''1921). |
'''22.''' Villa i dragestil, oppført 1904 (ark. A. H. Pettersen). Ombygd til tomannsbolig 1952. | '''22.''' Villa i dragestil, oppført 1904 (ark. A. H. Pettersen). Ombygd til tomannsbolig 1952. | ||
| + | |||
| + | '''14.''' Villa Skaubakken''',''' stor nybarokk trevilla, oppført for fondssjef Trygve Noer 1919, | ||
| + | [[Kategori:Gater]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
Revisjonen fra 24. jan. 2018 kl. 18:56
Gråkamveien, Slemdal, bydel Vestre Aker, villavei fra Gråkammen stasjon nordover til Trosterudveien og videre vestover til Gulleråsveien. Oppkalt 1917 etter åskammen på Gulleråsen.
Bygninger m.m.:
1 og 3. To store trevillaer i nybarokk oppført for skipsreder Arthur H. Mathiesen 1918 (ark. Gudmund Hoel). Nr. 1 ble tilbygget 1924.
2 b-c-d. Sætra terrasse, tre rekkehus oppført 1989 (ark. Lorentz Gedde-Dahl).
2 e–g. Sammen med Tennisveien 38–48 liten boliggrend oppført 1996, tre eneboliger og tre tomannsboliger (ark. Enerhaugen arkitektkontor A/S).
10 a. Steinvilla bygd 1917–18 for advokat og direktør H. Skabo-Brun , styremedlem i Holmenkolbanen 1909–31 og dennes representant i A/S Tryvandsbanen fra 1910. Eiendommen hadde opprinnelig en hage på 16 daa. I 1930-årene var villaen i familien Omejers eie. 1940 ble huset kjøpt av skipsreder Olav Ringdal (1895–1955), og fra da av kalt Olavsborg. Ringdal gjorde huset til en praktbolig: spesiallaget tak i spisestuen etter mønster av rådhustaket, utvendig treverk i teak og edeltre, pergola på terrassen, det ble anlagt parkmessig hage og tennisbane. Tjenerskapet som bestod av kokk, stuepike, gartner og sjåfør, bodde en egen leilighet i et hus bygd på eiendommen. Den ene av sønnene, Olav Ringdal d.y. (f. 1923) var aktiv motstandsmann under den annen verdenskrig, bl.a. sammen med Max Manus; han ble skutt av Gestapo i Bygdøy allé 117 4. april 1945. Hans gravsted i hagen er registrert som krigsgrav. Som minne om sønnen donerte foreldrene Olavsbu i Jotunheimen til Turistforeningen og redningskrysseren Olav Ringdal jr. til redningsselskapet. Fra 1951 var huset disponert av Ringdals rederi, 1979 ble eiendommen solgt til Selvaagbygg, som skilte ut hagen og oppførte boligblokker på mesteparten av tomten. Villaen senere brukt som kontorer av flere firmaer. I midten av 1970-årene ble den brukt under innspilling av en spenningsfilm (Ransom) med Sean Connery i hovedrollen.
14. Villa Skaubakken, oppført 1919 for fondssjef Trygve Noer (1891–1973) (ark. T. Hassel Gierløff). senere eid av direktør J.S. Høy i A.F. Klaveness A/S. Villaen ble rekvirert av tyskerne og brukt som offisersmesse for offiserer i Wehrmacht Heer.
20. Villa oppført som bolig av og for arkitekt Tully Soot (1864–1921).
22. Villa i dragestil, oppført 1904 (ark. A. H. Pettersen). Ombygd til tomannsbolig 1952.
14. Villa Skaubakken, stor nybarokk trevilla, oppført for fondssjef Trygve Noer 1919,