Forskjell mellom versjoner av «Sannergata forlegning»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Sannergata forlegning.''' Der hvor [[Salemkirken]], et parkeringshus og bak dette igjen OBOS-blokkene i [[Valdresgata]] ligger nå, var det før krigen et stort, åpent felt, der det i 1921 var blitt bygd midlertidige boliger for folk som ble husløse på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]] da den svenske [[Margaretakyrkan]] skulle bygges. | + | '''Sannergata forlegning.''' Der hvor [[Salemkirken]], et parkeringshus og bak dette igjen [[OBOS]]-blokkene i [[Valdresgata]] ligger nå, var det før krigen et stort, åpent felt, der det i 1921 var blitt bygd midlertidige boliger for folk som ble husløse på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]] da den svenske [[Margaretakyrkan]] skulle bygges. |
− | Etter frigjøringen ble leiren overtatt av allierte tropper, og sommeren 1945 ble den brukt som innkvarteringssted for disse, kalt ''Sannergata Barracks'' eller ''Force Signals ALFN''. I desember forlot britene leiren, og den ble overtatt av Distriktskommando Østlandet 18. desember. Den ble nå kalt ''Sannergata forlegning'', var underlagt Akershus kommandantskap, og ble også brukt som befalsforlegning for befal som ikke selv kunne skaffe seg husrom, og for korporaler og menige som tjenestegjorde ved staber og kontorer i Oslo. Leiren ble istandsatt av Hærens bygningstekniske korps i februar 1947 og senere brukt til innkvartering av militært personell som oppholdt seg midlertidig i Oslo. Den ble deretter i mange år brukt av Militærpolitiet. Her var også en rekke militære kontorer. Forsvaret flyttet ut høsten 1971, og leiren ble revet 1971–72, da blokkene i [[Valdresgata]] skulle bygges. | + | Under andre verdneskrig anla tyskerne her en leir for ''Frontleitstelle 12'', forsyningskommandoen, den skal også ha hatt en ''Schnellkommando''. Leiren bestod av syv store brakker med plass til ca. 600 mann, samt lagerbygninger, gruppert rundt en stor, kvadratisk plass. Til høyre for porten inn fra [[Sannergata]] lå vaktstua, en bygning på 140 m² med tre kakebuer, to vaskerom og to kontorer. Til høyre lå en stor toetasjes bygning på 444 m² i vinkel. Her var det i første etasje kantine/kino, wc, kjøkken, suppekokere på 800 liter og to komfyrer samt diverse rom. I annen etasje var det offisersboliger, tre rom til soverom og bad, vasker, wc og tre dagligstuer. I kjelleren matboder og fyringsanlegg. Innenfor disse to bygningene lå oppstillingsplassen, og på den andre siden av denne lå fire like toetasjes brakker med gavlsidene mot plassen. De var alle på ca. 370 m². I første etasje hadde de 13 lange, store rom, vaskerom, dusjer osv. I annen etasje var det 14 rom. På vestsiden av plassen lå en lang garasjebrakke. Her ble Luftwaffe-soldater på gjennomreise innkvartert, og leiren ble også kalt ''Luftstelle Sannergata 14''. ''Frontleitstell''e hadde også en ''Aussenkommando'' med sovjetiske krigsfanger fra ''Stalag 303''. 13. april 1945 bestod den av 10 mann. Om de var innkvartert i leiren, eller ble transportert frem og tilbake fra [[Etterstadleiren]], er ukjent. |
+ | |||
+ | Etter frigjøringen ble leiren overtatt av allierte tropper, og sommeren 1945 ble den brukt som innkvarteringssted for disse, kalt ''Sannergata Barracks'' eller ''Force Signals ALFN''. I desember forlot britene leiren, og den ble overtatt av Distriktskommando Østlandet 18. desember. Den ble nå kalt ''Sannergata forlegning'', var underlagt Akershus kommandantskap, og ble også brukt som befalsforlegning for befal som ikke selv kunne skaffe seg husrom, og for korporaler og menige som tjenestegjorde ved staber og kontorer i Oslo. | ||
+ | |||
+ | Leiren ble istandsatt av Hærens bygningstekniske korps i februar 1947 og senere brukt til innkvartering av militært personell som oppholdt seg midlertidig i Oslo. Den ble deretter i mange år brukt av Militærpolitiet. Her var også en rekke militære kontorer. Forsvaret flyttet ut høsten 1971, og leiren ble revet 1971–72, da blokkene i [[Valdresgata]] skulle bygges. | ||
[[Kategori:Militære anlegg]] | [[Kategori:Militære anlegg]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] |
Revisjonen fra 25. apr. 2018 kl. 14:32
Sannergata forlegning. Der hvor Salemkirken, et parkeringshus og bak dette igjen OBOS-blokkene i Valdresgata ligger nå, var det før krigen et stort, åpent felt, der det i 1921 var blitt bygd midlertidige boliger for folk som ble husløse på Hammersborg da den svenske Margaretakyrkan skulle bygges.
Under andre verdneskrig anla tyskerne her en leir for Frontleitstelle 12, forsyningskommandoen, den skal også ha hatt en Schnellkommando. Leiren bestod av syv store brakker med plass til ca. 600 mann, samt lagerbygninger, gruppert rundt en stor, kvadratisk plass. Til høyre for porten inn fra Sannergata lå vaktstua, en bygning på 140 m² med tre kakebuer, to vaskerom og to kontorer. Til høyre lå en stor toetasjes bygning på 444 m² i vinkel. Her var det i første etasje kantine/kino, wc, kjøkken, suppekokere på 800 liter og to komfyrer samt diverse rom. I annen etasje var det offisersboliger, tre rom til soverom og bad, vasker, wc og tre dagligstuer. I kjelleren matboder og fyringsanlegg. Innenfor disse to bygningene lå oppstillingsplassen, og på den andre siden av denne lå fire like toetasjes brakker med gavlsidene mot plassen. De var alle på ca. 370 m². I første etasje hadde de 13 lange, store rom, vaskerom, dusjer osv. I annen etasje var det 14 rom. På vestsiden av plassen lå en lang garasjebrakke. Her ble Luftwaffe-soldater på gjennomreise innkvartert, og leiren ble også kalt Luftstelle Sannergata 14. Frontleitstelle hadde også en Aussenkommando med sovjetiske krigsfanger fra Stalag 303. 13. april 1945 bestod den av 10 mann. Om de var innkvartert i leiren, eller ble transportert frem og tilbake fra Etterstadleiren, er ukjent.
Etter frigjøringen ble leiren overtatt av allierte tropper, og sommeren 1945 ble den brukt som innkvarteringssted for disse, kalt Sannergata Barracks eller Force Signals ALFN. I desember forlot britene leiren, og den ble overtatt av Distriktskommando Østlandet 18. desember. Den ble nå kalt Sannergata forlegning, var underlagt Akershus kommandantskap, og ble også brukt som befalsforlegning for befal som ikke selv kunne skaffe seg husrom, og for korporaler og menige som tjenestegjorde ved staber og kontorer i Oslo.
Leiren ble istandsatt av Hærens bygningstekniske korps i februar 1947 og senere brukt til innkvartering av militært personell som oppholdt seg midlertidig i Oslo. Den ble deretter i mange år brukt av Militærpolitiet. Her var også en rekke militære kontorer. Forsvaret flyttet ut høsten 1971, og leiren ble revet 1971–72, da blokkene i Valdresgata skulle bygges.