Forskjell mellom versjoner av «Colbjørnsens gate»
| Linje 7: | Linje 7: | ||
'''5.''' Sveriges ambassadørbolig, opprinnelig en villa i nyrenessanse bygd 1872–73 for grosserer Adolph Holter (1832–1917) (ark. Ove Ekman). Kjøpt av den svenske stat 1906, ombygd, tilbygd og påbygd en etasje under et karakteristisk svenskt säteritak. Fasadene fikk et nybarokt uttrykk etter svenskt mønster (ark. Fredrik Liljeqvist). | '''5.''' Sveriges ambassadørbolig, opprinnelig en villa i nyrenessanse bygd 1872–73 for grosserer Adolph Holter (1832–1917) (ark. Ove Ekman). Kjøpt av den svenske stat 1906, ombygd, tilbygd og påbygd en etasje under et karakteristisk svenskt säteritak. Fasadene fikk et nybarokt uttrykk etter svenskt mønster (ark. Fredrik Liljeqvist). | ||
| − | '''12.''' En fireetasjes leiegård mellom [[Skovveien]] og [[Niels Juels gate|Niels Juels gate.]] I en leilighet i tredje etasje bodde den jødiske enkefru Fanny Aschkanaze (f. 1880) som hadde vært gift med rabbiner dr. phil. Meyer Aschkanaze (d. 1908). Sammen med sine to døtre Edda (f. 1904) som var stenograf og Sarah (f. 1906) som var språkstenograf og tidligere elev ved Oslo katedralskole, ble hun deportert med ''Donau'' 26. november 1942. | + | '''12.''' En fireetasjes leiegård mellom [[Skovveien]] og [[Niels Juels gate|Niels Juels gate.]] I en leilighet i tredje etasje bodde den jødiske enkefru Fanny Aschkanaze (f. 1880) som hadde vært gift med rabbiner dr. phil. Meyer Aschkanaze (d. 1908). Sammen med sine to døtre Edda (f. 1904) som var stenograf og Sarah (f. 1906) som var språkstenograf og tidligere elev ved Oslo katedralskole, ble hun fraktet til Utstikker I for å bli deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Om bord i båten fikk hun et kraftig illebefinnende, og ble deretter tatt fraktet i land. Hun døde senere av diabetes i Oslo våren 1943. Døtrene ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. To [[snublesteiner]] er satt ned til minne om Edda og Sarah Aschkanaze. |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
| − | [[Incognito løkke]] | + | [[Incognito løkke|Incognito løkke Om bord på båten fikk moren Fanny et kraftig illebefinnende, og ble deretter tatt av ''Donau''. Hun døde senere av diabetes i Oslo, våren 1943.]] |
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 20. mai 2018 kl. 16:57
Colbjørnsens gate, Frogner, bydel Frogner, fra Parkveien til Haxthausens gate. Oppkalt 1866 etter lagmann Herman Colbjørnsen (1727–94), eieren av løkken Incognito. – Østre del av gaten ble utparsellert til bebyggelse i slutten av 1860-årene; vestre del består for det meste av leiegårder fra høykonjunkturen i 1890-årene.
Bygninger m.m.:
1. Villa i jugendstil på hjørnet av Parkveien, oppført 1912–15 (ark. Henrik Nissen). Under krigen ble villaen rekvirert og brukt av Germanske SS Norge.
5. Sveriges ambassadørbolig, opprinnelig en villa i nyrenessanse bygd 1872–73 for grosserer Adolph Holter (1832–1917) (ark. Ove Ekman). Kjøpt av den svenske stat 1906, ombygd, tilbygd og påbygd en etasje under et karakteristisk svenskt säteritak. Fasadene fikk et nybarokt uttrykk etter svenskt mønster (ark. Fredrik Liljeqvist).
12. En fireetasjes leiegård mellom Skovveien og Niels Juels gate. I en leilighet i tredje etasje bodde den jødiske enkefru Fanny Aschkanaze (f. 1880) som hadde vært gift med rabbiner dr. phil. Meyer Aschkanaze (d. 1908). Sammen med sine to døtre Edda (f. 1904) som var stenograf og Sarah (f. 1906) som var språkstenograf og tidligere elev ved Oslo katedralskole, ble hun fraktet til Utstikker I for å bli deportert med Donau 26. november 1942. Om bord i båten fikk hun et kraftig illebefinnende, og ble deretter tatt fraktet i land. Hun døde senere av diabetes i Oslo våren 1943. Døtrene ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. To snublesteiner er satt ned til minne om Edda og Sarah Aschkanaze.