Inkognitogata

Inkognitogata, Uranienborg, bydel Frogner, fra Uranienborgveien til Henrik Ibsens gate. Oppkalt 1866 etter løkken Incognito. De store murvillaene på høyre side nærmest Uranienborgveien er fra 1860-årene.

Bygninger m.m.:

1. Murvilla i tudorstil fra 1868 (ark. A. Lenschow). Første beboer var grosserer Peter Fredrich Henrich Heitmann (1833–90). Fra 1949 til 2004 eid av Nasjonalforeningen mot Tuberkulose (senere Nasjonalforeningen for folkehelsen). Senere utleid til kontorer, fra 2009 bl.a. lokaler for rådgivningsfirmaet «First House».

3. En murvilla fra 1860-årene (ark. Asmus Lenschow). Her bodde i mange år grosserer Fredrik Mørch-Reiersen (1853–1944), en av grunnleggerne av Østlandske Petrolumscompagni, senere Norsk Esso. Nå Sør-Koreas ambassade.

7. Italias ambassade.

10a. Argentinas ambassade (residens).

12. Villa som har tilhørt Ingwald Nielsen, senere Oslo domkirkes menighetshus, deretter Colombias ambassade. Nå Norsk eiendomsmeglerforbund.

16. Villa oppført for arkitekt Paul Due 1874; han tegnet selv villaen sammen med Bernhard Steckmest. Karnapp og portal tilbygget 1888. Senere ominnredet til tomannsbolig. I denne villaen, kalt «Villa Haldde», bodde Kristian Birkeland (1867–1917) og hans kone Ida (1863–1926) som han hadde giftet seg med i 1905. Huset kjøpte han i 1906, og her bodde han til han flyttet ut i 1913 og reiste til Egypt. Ekteskapet var da oppløst to år tidligere, og huset ble solgt av Ida året etter. Det er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Kristian Birkeland.

18. Murvilla oppført 1891 (ark. H. Bucher) for murmester Emil Christophersen, to og en halv etasje i barokk stil. 1962–85 eid av stiftelsen Libertas, fra 1972 sammen med nabogården Riddervolds gate 2. Kjøpt av Staten 1997 og nå del av Statsministerboligen.

20. Løkken Incognito, også med adresse Parkveien 49.

24. Toetasjes bygning oppført 1884 for Adolph Holter (ark. Niels Eckhoff).

26. Treetasjes murvilla oppført for fabrikkeier Hans Swang 1870. Den herskapelige byvillaen har gått under navnet «Slottet bak Slottet». Senere ombygd til kontorer.

27. Sveriges ambassadørbolig, også med adresse Colbjørnsens gate 5. Dette var opprinnelig en villa i nyrenessanse bygd 1872–73 for grosserer Adolph Holter (1832–1917) (ark. Ove Ekman). Kjøpt av den svenske stat 1906, ombygd, tilbygd og påbygd en etasje under et karakteristisk svensk säteritak. Fasadene fikk et nybarokt uttrykk etter svensk mønster (ark. Fredrik Liljeqvist).

28. En toetasjes gård ved hjørnet av Colbjørnsens gate. Her var Fru Poulsens Pensjonat, og her bodde i de første krigsårene den jødiske legen Erwin Fischel (f. 1874) som hadde kommet til Norge fra det tysk-okkuperte Böhmen og Mähren høsten 1939. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En snublestein er satt ned til minne om ham.

29. To etasjes murvilla fra 1872. Eier og byggherre var arkitekt N. S. D. Eckhoff. 1875 ble huset solgt til Alf Collett, som bodde her i ca tjuefem år. Han er særlig kjent for sin bok «Gamle Christiania-Billeder».

30. Her vokste tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg opp.

33a. Bygård som også kalles Inkognito park.

35. En treogenhalvetasjes gård, nå ombygd til kontorer. Her var det tannlegekontorer i første etasje og Fru Aslaug Pettersens pensjonat i etasjene over. I annen etasje bodde i litt over et halvår fra 1940 den jødiske professor dr. med. Wilhelm Jaroschy (f. 1886) og hans kone Marianne Jaroschy, også hun medisiner. De hadde kommet til Norge fra Praha i mars 1940, med tillatelse til å praktisere. Wilhelm Jaroschy ble tatt under flukt til Sverige etter å ha ligget i dekning, ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. Marianne Jaroschy ble ikke deportert, da tyskerne anså henne som «arisk». Hun satt på Grini til krigens slutt, forble i Norge, gjenopptok sin medisinske virksomhet og arbeidet ved Kysthospitalet i Stavern. Ekteparet flyttet til Robertsens pensjonat i Thomas Heftyes gate 41 i 1941. Her er det satt ned en snublestein til minne om Wilhelm Jaroschy.

37. (tidl. Drammensveien 23). Stor treetasjes murvilla med tårn fra ca. 1870 (ark. og byggherre T. S. Binneballe). Første leieboer var statsråd Henrik L. Helliesen. Fra 1953 eid av Oslo Lysverker. I forbindelse med ombyggingen av Lysverksbygningen til hotell er bygningen del av dette komplekset.