Forskjell mellom versjoner av «Breidablik»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Breidablik''', [[Akersbakken]] 27, eiendom på den østre delen av [[Aker gård|Aker gård,]] også kalt ''Prokuratorløkken''. Denne var på 1600- og 1700-tallet delt i tre byløkker. Løkkenr. 174 (18 daa) var eid av byskriver Mogens Lauritssøn på Linderud, nr. 176 (24 daa) av enkefru Margrethe Carstensen og nr. 177 (9 daa) av enkefru Lachmann på [[Dælenenga (gård)|Dælen gård]]. Øltapper og høker Ole Eger samlet omkring år 1800 de tre løkkene. 1833 ble prokurator John Iversen Randklev eier og eiendommen fikk navnet Prokuratorløkken. 10 år senere kjøpte litograf G. L. Fehr eiendommen, beholdt hovedbølet og solgte resten av jordveien ([[Bergstien]] 3) til Maria Schandorff, som sammen med sin mann hadde etablert barnehjemmet [[Eugenia Stiftelse]]. Stiftelsen flyttet dit 1878. Bestyreren av den kjente «studentfabrikken», Hendrik A. S. Heltberg, kjøpte hovedbølet i 1857 og ga løkken navnet Breidablik. Senere bodde bl.a. den kjente teologen, professor Gisle Johnson (1822–94) der. I 1909 kjøpte Oslo Sanitetsforening eiendommen til elev- og søsterhjem. I 1938 åpnet foreningen sitt revmatismesykehus her, etter at den gamle hovedbygningen var blitt revet. | + | '''Breidablik''', [[Akersbakken]] 27, eiendom på den østre delen av [[Aker gård|Aker gård,]] også kalt ''Prokuratorløkken''. Denne var på 1600- og 1700-tallet delt i tre byløkker. Løkkenr. 174 (18 daa) var eid av byskriver Mogens Lauritssøn på [[Linderud gård|Linderud]], nr. 176 (24 daa) av enkefru Margrethe Carstensen og nr. 177 (9 daa) av enkefru Lachmann på [[Dælenenga (gård)|Dælen gård]]. |
| + | |||
| + | Øltapper og høker Ole Eger samlet omkring år 1800 de tre løkkene. 1833 ble prokurator John Iversen Randklev eier og eiendommen fikk navnet Prokuratorløkken. 10 år senere kjøpte litograf G. L. Fehr eiendommen, beholdt hovedbølet og solgte resten av jordveien ([[Bergstien]] 3) til Maria Schandorff, som sammen med sin mann hadde etablert barnehjemmet [[Eugenia Stiftelse]]. Stiftelsen flyttet dit 1878. Bestyreren av den kjente «studentfabrikken», Hendrik A. S. Heltberg, kjøpte hovedbølet i 1857 og ga løkken navnet Breidablik. Senere bodde bl.a. den kjente teologen, professor Gisle Johnson (1822–94) der. I 1909 kjøpte Oslo Sanitetsforening eiendommen til elev- og søsterhjem. I 1938 åpnet foreningen sitt revmatismesykehus her, etter at den gamle hovedbygningen var blitt revet. | ||
[[Kategori:Løkker]] | [[Kategori:Løkker]] | ||
Revisjonen fra 27. nov. 2018 kl. 10:01
Breidablik, Akersbakken 27, eiendom på den østre delen av Aker gård, også kalt Prokuratorløkken. Denne var på 1600- og 1700-tallet delt i tre byløkker. Løkkenr. 174 (18 daa) var eid av byskriver Mogens Lauritssøn på Linderud, nr. 176 (24 daa) av enkefru Margrethe Carstensen og nr. 177 (9 daa) av enkefru Lachmann på Dælen gård.
Øltapper og høker Ole Eger samlet omkring år 1800 de tre løkkene. 1833 ble prokurator John Iversen Randklev eier og eiendommen fikk navnet Prokuratorløkken. 10 år senere kjøpte litograf G. L. Fehr eiendommen, beholdt hovedbølet og solgte resten av jordveien (Bergstien 3) til Maria Schandorff, som sammen med sin mann hadde etablert barnehjemmet Eugenia Stiftelse. Stiftelsen flyttet dit 1878. Bestyreren av den kjente «studentfabrikken», Hendrik A. S. Heltberg, kjøpte hovedbølet i 1857 og ga løkken navnet Breidablik. Senere bodde bl.a. den kjente teologen, professor Gisle Johnson (1822–94) der. I 1909 kjøpte Oslo Sanitetsforening eiendommen til elev- og søsterhjem. I 1938 åpnet foreningen sitt revmatismesykehus her, etter at den gamle hovedbygningen var blitt revet.