Forskjell mellom versjoner av «Jøtul»
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Jøtul AS,''' industribedrift med produksjon av ovner og peiser i støpejern for ved, parafin eller gass. Jøtul har sin opprinnelse i [[Kværner Brug]], som ble etablert i 1853 av Oluf Onsum (1820–99) som et jernstøperi med produksjon av bl.a. vedovner. I 1917 ble Kværners ovnsstøperivirksomhet utskilt under navnet ''Kværner Ovnstøperi'' med fabrikk i [[Enebakkveien]] 69. Bedriften produserte ovner, kaminer, komfyrer, peiser, husholdningsgods, kumlokk og annet støpegods. | '''Jøtul AS,''' industribedrift med produksjon av ovner og peiser i støpejern for ved, parafin eller gass. Jøtul har sin opprinnelse i [[Kværner Brug]], som ble etablert i 1853 av Oluf Onsum (1820–99) som et jernstøperi med produksjon av bl.a. vedovner. I 1917 ble Kværners ovnsstøperivirksomhet utskilt under navnet ''Kværner Ovnstøperi'' med fabrikk i [[Enebakkveien]] 69. Bedriften produserte ovner, kaminer, komfyrer, peiser, husholdningsgods, kumlokk og annet støpegods. | ||
− | I 1920 ble A/S Jøtul etablert som et salgssamarbeid mellom flere ovnsfabrikanter (Kværner Ovnstøperi, Aadals Brug i Løten, Kråkerøy Støperi og Mekaniske Verksted i Østfold, Hamar Jernstøperi og Mekaniske Verksted), og i Oslo ble butikken | + | I 1920 ble A/S Jøtul etablert som et salgssamarbeid mellom flere ovnsfabrikanter (Kværner Ovnstøperi, Aadals Brug i Løten, Kråkerøy Støperi og Mekaniske Verksted i Østfold, Hamar Jernstøperi og Mekaniske Verksted), og i Oslo ble butikken «Jøtulutsalget» med salg for A/S Jøtul etablert i [[Nygata]] 4. I slutten av 1920-årene gikk tre av deltakerne ut av Jøtul-samarbeidet av ulike grunner (Aadals Brug brant f.eks. ned til grunnen i 1928), og Kværner Ovnstøperi ble i 1935 omdøpt til ''Jøtul og Kværner Ovnstøperi'', fra 1953 bare A/S Jøtul. |
Johannes Gahr kom i 1928 inn som adm. direktør i Jøtul og overtok etter hvert eierkontrollen i bedriften. I 1970 ble et nytt administrasjonsbygg åpnet på [[Grønvoll (strøk)|Grønvoll]] ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] ([[Grenseveien]] 97), hvor man også hadde produksjon med emaljering og montering av ovnsplatene. I 1970- og 1980-årene hadde Jøtul stor vekst med flere norske filialer og overtakelse av produksjonsvirksomhet også i utlandet. I perioden 1961–79 produserte man dessuten elektriske panelovner (i Halden). Jøtul var i Gahr-familiens eie til den i 1977 ble kjøpt av sement- og byggevareselskapet Norcem. Året før hadde en stor arbeidskonflikt preget bedriften (Jøtulstreiken). Norcem ble i 1987 en del av Aker-konsernet (Aker Norcem), og i 1982 ble støperiet i Enebakkveien nedlagt og produksjonen flyttet til et anlegg på Kråkerøy i Fredrikstad. Hovedkontoret og den resterende produksjonen på Helsfyr ble flyttet etter i 1989. | Johannes Gahr kom i 1928 inn som adm. direktør i Jøtul og overtok etter hvert eierkontrollen i bedriften. I 1970 ble et nytt administrasjonsbygg åpnet på [[Grønvoll (strøk)|Grønvoll]] ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] ([[Grenseveien]] 97), hvor man også hadde produksjon med emaljering og montering av ovnsplatene. I 1970- og 1980-årene hadde Jøtul stor vekst med flere norske filialer og overtakelse av produksjonsvirksomhet også i utlandet. I perioden 1961–79 produserte man dessuten elektriske panelovner (i Halden). Jøtul var i Gahr-familiens eie til den i 1977 ble kjøpt av sement- og byggevareselskapet Norcem. Året før hadde en stor arbeidskonflikt preget bedriften (Jøtulstreiken). Norcem ble i 1987 en del av Aker-konsernet (Aker Norcem), og i 1982 ble støperiet i Enebakkveien nedlagt og produksjonen flyttet til et anlegg på Kråkerøy i Fredrikstad. Hovedkontoret og den resterende produksjonen på Helsfyr ble flyttet etter i 1989. |
Revisjonen fra 1. aug. 2018 kl. 09:13
Jøtul AS, industribedrift med produksjon av ovner og peiser i støpejern for ved, parafin eller gass. Jøtul har sin opprinnelse i Kværner Brug, som ble etablert i 1853 av Oluf Onsum (1820–99) som et jernstøperi med produksjon av bl.a. vedovner. I 1917 ble Kværners ovnsstøperivirksomhet utskilt under navnet Kværner Ovnstøperi med fabrikk i Enebakkveien 69. Bedriften produserte ovner, kaminer, komfyrer, peiser, husholdningsgods, kumlokk og annet støpegods.
I 1920 ble A/S Jøtul etablert som et salgssamarbeid mellom flere ovnsfabrikanter (Kværner Ovnstøperi, Aadals Brug i Løten, Kråkerøy Støperi og Mekaniske Verksted i Østfold, Hamar Jernstøperi og Mekaniske Verksted), og i Oslo ble butikken «Jøtulutsalget» med salg for A/S Jøtul etablert i Nygata 4. I slutten av 1920-årene gikk tre av deltakerne ut av Jøtul-samarbeidet av ulike grunner (Aadals Brug brant f.eks. ned til grunnen i 1928), og Kværner Ovnstøperi ble i 1935 omdøpt til Jøtul og Kværner Ovnstøperi, fra 1953 bare A/S Jøtul.
Johannes Gahr kom i 1928 inn som adm. direktør i Jøtul og overtok etter hvert eierkontrollen i bedriften. I 1970 ble et nytt administrasjonsbygg åpnet på Grønvoll ved Helsfyr (Grenseveien 97), hvor man også hadde produksjon med emaljering og montering av ovnsplatene. I 1970- og 1980-årene hadde Jøtul stor vekst med flere norske filialer og overtakelse av produksjonsvirksomhet også i utlandet. I perioden 1961–79 produserte man dessuten elektriske panelovner (i Halden). Jøtul var i Gahr-familiens eie til den i 1977 ble kjøpt av sement- og byggevareselskapet Norcem. Året før hadde en stor arbeidskonflikt preget bedriften (Jøtulstreiken). Norcem ble i 1987 en del av Aker-konsernet (Aker Norcem), og i 1982 ble støperiet i Enebakkveien nedlagt og produksjonen flyttet til et anlegg på Kråkerøy i Fredrikstad. Hovedkontoret og den resterende produksjonen på Helsfyr ble flyttet etter i 1989.
I 1994 ble Jøtul utskilt som et børsnotert aksjeselskap, og Aker solgte seg etter hvert ut. Bedriften eies nå av en norsk/svensk investorgruppe.