Forskjell mellom versjoner av «Blå Omnibusser»
Linje 2: | Linje 2: | ||
1954 overtok selskapet Solemskogruten fra Grefsen og Solemskogen rutebilselskap, og i 1963 ble gjennom oppkjøp i Østfold datterselskapet De blå Østfoldbusser, DBØ, etablert. DBO hadde i perioder dårlig økonomi, og måtte derfor gi fra seg Lilleakerruten til OFB. Satsing på hydrofoil- og luftputebåttrafikk på Oslofjorden i 1960-årene var også med på å gi røde tall. 1972 ble administrasjonen av Oslorutene overtatt av AS [[Oslo Sporveier|Oslo Sporveier,]] ved at konsesjonene ble overdratt. Dermed ble sporveistakster innført. Selskapet fikk en avtale om ytterligere fem års drift. 1977 ble DBO kjøpt av AS Oslo Sporveier. 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s.|Stor-Oslo Lokaltrafikk]] administrasjonen av DBOs ruter i Akershus. Utenbystrafikken fortsatte imidlertid i det nyetablerte selskapet De blå Romeriksbusser, DBR. DBR ble 1980 overtatt av [[Romerike Busstrafikk]] AS, RBT. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Romeriksbussene AS. Dette ble igjen kjøpt opp av M. O. [[Schøyens Bilcentraler]] i Oslo i 1992. | 1954 overtok selskapet Solemskogruten fra Grefsen og Solemskogen rutebilselskap, og i 1963 ble gjennom oppkjøp i Østfold datterselskapet De blå Østfoldbusser, DBØ, etablert. DBO hadde i perioder dårlig økonomi, og måtte derfor gi fra seg Lilleakerruten til OFB. Satsing på hydrofoil- og luftputebåttrafikk på Oslofjorden i 1960-årene var også med på å gi røde tall. 1972 ble administrasjonen av Oslorutene overtatt av AS [[Oslo Sporveier|Oslo Sporveier,]] ved at konsesjonene ble overdratt. Dermed ble sporveistakster innført. Selskapet fikk en avtale om ytterligere fem års drift. 1977 ble DBO kjøpt av AS Oslo Sporveier. 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s.|Stor-Oslo Lokaltrafikk]] administrasjonen av DBOs ruter i Akershus. Utenbystrafikken fortsatte imidlertid i det nyetablerte selskapet De blå Romeriksbusser, DBR. DBR ble 1980 overtatt av [[Romerike Busstrafikk]] AS, RBT. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Romeriksbussene AS. Dette ble igjen kjøpt opp av M. O. [[Schøyens Bilcentraler]] i Oslo i 1992. | ||
− | + | ||
[[Kategori:Transport]] | [[Kategori:Transport]] |
Revisjonen fra 15. aug. 2018 kl. 12:51
Blå Omnibusser, A/S, De, tidligere oslobasert busselskap, på folkemunne kalt «Blåbussen», etter hvert i hovedsak overtatt av AS Oslo Sporveier. Selskapet ble stiftet 15. mai 1923 av Georg Johansen som kjørte ruten Kristiania–Furuset. Den ble etter kort tid forlenget til Lillestrøm og i 1925 til Fetsund. Selskapsnavnet DBO oppsto etter en sammenslutning av AS Lillestrøm Busstrafikk og AS Lillestrøm bybuss. Etter at Østensjøbanen startet i 1926, fikk Georg Johansen kontraktkjøring av matebuss Hellerud–Tveita. Med bytte til forstadsbane på Hellerud og videre til bytrikk på Etterstad ble reisen til Oslo komplisert og tungvint, og selskapet fikk konsesjon til å kjøre Hellerud–Oslo.
1954 overtok selskapet Solemskogruten fra Grefsen og Solemskogen rutebilselskap, og i 1963 ble gjennom oppkjøp i Østfold datterselskapet De blå Østfoldbusser, DBØ, etablert. DBO hadde i perioder dårlig økonomi, og måtte derfor gi fra seg Lilleakerruten til OFB. Satsing på hydrofoil- og luftputebåttrafikk på Oslofjorden i 1960-årene var også med på å gi røde tall. 1972 ble administrasjonen av Oslorutene overtatt av AS Oslo Sporveier, ved at konsesjonene ble overdratt. Dermed ble sporveistakster innført. Selskapet fikk en avtale om ytterligere fem års drift. 1977 ble DBO kjøpt av AS Oslo Sporveier. 1975 overtok Stor-Oslo Lokaltrafikk administrasjonen av DBOs ruter i Akershus. Utenbystrafikken fortsatte imidlertid i det nyetablerte selskapet De blå Romeriksbusser, DBR. DBR ble 1980 overtatt av Romerike Busstrafikk AS, RBT. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Romeriksbussene AS. Dette ble igjen kjøpt opp av M. O. Schøyens Bilcentraler i Oslo i 1992.