Forskjell mellom versjoner av «Skog- og friluftsetaten»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Skog- og friluftsetaten''', tidligere kommunal etat. Den hadde ansvaret for å forvalte og drive kommunens skogeiendommer, ca. 167 000 daa, omtrent 10 % av Oslomarka. Ca. 2/3 av skogarealene ligger i Oslo, resten i nabokommunene | + | '''Skog- og friluftsetaten''', tidligere kommunal etat. Den hadde ansvaret for å forvalte og drive kommunens skogeiendommer, ca. 167 000 daa, omtrent 10 % av Oslomarka. Ca. 2/3 av skogarealene ligger i Oslo, resten i nabokommunene Nordre Follo, Enebakk, Asker, Frogn, Nittedal og Lørenskog. Driften ble basert på en flerbruksplan |
Driften baseres bl.a. på en flerbruksplan 2007–2015 som setter naturvern og hensyn til friluftsliv foran hensynet til økonomisk avkastning. Ca. 10 % av kommuneskogene er administrativt vernet. Virksomheten har som mål å ta vare på og bygge opp mer gammel skog. Gjennomhogster har avløst flatehogster som dominerende hogstform, og skogkulturarbeidene har som oppgave å etablere variert skogtilstand. | Driften baseres bl.a. på en flerbruksplan 2007–2015 som setter naturvern og hensyn til friluftsliv foran hensynet til økonomisk avkastning. Ca. 10 % av kommuneskogene er administrativt vernet. Virksomheten har som mål å ta vare på og bygge opp mer gammel skog. Gjennomhogster har avløst flatehogster som dominerende hogstform, og skogkulturarbeidene har som oppgave å etablere variert skogtilstand. | ||
Revisjonen fra 28. jan. 2020 kl. 21:15
Skog- og friluftsetaten, tidligere kommunal etat. Den hadde ansvaret for å forvalte og drive kommunens skogeiendommer, ca. 167 000 daa, omtrent 10 % av Oslomarka. Ca. 2/3 av skogarealene ligger i Oslo, resten i nabokommunene Nordre Follo, Enebakk, Asker, Frogn, Nittedal og Lørenskog. Driften ble basert på en flerbruksplan
Driften baseres bl.a. på en flerbruksplan 2007–2015 som setter naturvern og hensyn til friluftsliv foran hensynet til økonomisk avkastning. Ca. 10 % av kommuneskogene er administrativt vernet. Virksomheten har som mål å ta vare på og bygge opp mer gammel skog. Gjennomhogster har avløst flatehogster som dominerende hogstform, og skogkulturarbeidene har som oppgave å etablere variert skogtilstand.
Avdelingen har også ansvar for drift og vedlikehold av bl.a. 11 sportsstuer, 11 hoppbakker, ca. 140 km skogsbilveier, ca. 106 km lysløyper, ca. 350 km skiløyper og ca. 500 km stier. Den forvalter forpaktningsbruk og sportsstuer, diverse boliger, skogshusvær og driftsbygninger. Vertskapet på sportsstuene driver serveringsvirksomhet i egen regi.
Det finnes ca. 2800 daa dyrket mark innenfor kommuneskogene. Friluftsetaten driver selv Bogstad gård. Den øvrige dyrkede mark er fordelt på ni forpaktningsbruk.
Skogvesenet ble opprettet 1889, da kommunen kjøpte sin første skogeiendom, Frognerseterskogen, på ca. 8000 daa. Det første navnet var Oslo kommunale Skog og Fløtningsvesen, senere Oslo Skogvesen, deretter Skogvesenet, fra 1999 kalt Skog- og friluftsetaten. Etaten ble 1999 slått sammen med Park- og Idrettsetaten til Friluftsetaten. Fra 2011 er dette en del av Bymiljøetaten.